Hatt en fantastisk uke i Hønefoss, som dessverre er på vei til å gå mot slutten. Merker hvor fantastisk bra jeg har det hjemme her i forhold til Ål. Er kanskje ikke så rart når jeg bodd på en og samme plassen i 17år og plutselig brått blir voksen og flytter for seg selv. Det vanskeligste er ikke å bo for seg selv, det vanskeligste er å flytte fra alle kjære og nære rundt seg.
Jeg er så utrolig sint på meg selv. Sint på hvorfor jeg var så dum og søkte bare på en skole. Jeg var fast bestemt på å ikke flytte, men jeg endte med å måtte flytte enda lengre unna enn jeg hadde trengt om jeg søkte flere av de nærmeste skolene her. Jeg var så stolt, stolt over at jeg hadde forbedret karakterene mine. Dessverre var de heller ikke gode nok til å komme inn på Hønefoss, men hadde jeg søkt flere av skolene i nærområde ville jeg ikke måttet sitte i en så vanskelig situasjon nå. Nå skal jeg nyte siste helgen av ferien før jeg reiser tilbake til Ål på søndag..
Nå er jeg akkurat kommet inn dørene hjemme, ble 45minutter med venting før bussen kom. Det var kaldt å vente, men sånn er det når det oppstår uforberedte ulykker. Men det var tydeligvis en mening med ventingen også..
Jeg er kristen, men føler meg overhode ikke som det. Jeg tror på noe av det, men jeg har også min egen tro. Jeg tror at alt skjer med mening. Sånn går jeg å tenker stadig vekk. Skjer det meg noe, skjer det med mening som regel, og det gjorde det i dag også. Etter Martin hadde kommet seg på bussen, måtte jeg vente en stund lengre enn hva jeg hadde forventa. Mens jeg venta på bussen kom ei dame bort til meg. Denne damen veit jeg at hun ikke har det like lett bestandig økonomisk, og fortalte i dag at hun ikke hadde en bra dag. Hun hadde ikke penger til å komme seg hjem, så jeg ga en henne penger. Evig takknemlig ble hun, og plutselig ser jeg hun komme tilbake til meg, siden det var en stund til hennes buss gikk.. Hun har med en gave til meg og Martin siden hun syns vi var så snille. Jeg ble så rørt. Det er Martin i hovedsak hun kjenner best, og har mest kontakt med siden han allerede hadde hjulpet henne lenge før jeg kom inn i bilde. Det føles så fantastisk godt å hjelpe andre, og jeg veit denne damen setter veldig stor pris på det. Hun takker oss hele tiden, og forteller oss hvor glad hun er i oss og hvor mye hun setter pris på det. Dette viste hun enda tydeligere i dag når hun kom med disse to fine pyntegjenstandene til oss.
Jeg anbefaler alle å gjøre det samme. Ser du noen som ikke har det like bra og ikke har penger. Gi personen det, det er ikke mange kronene det er snakk om. Selvfølgelig er det viktig å vite hva pengene går til og at det er troverdig. Men denne damen veit jeg bruker pengene hun får fornuftig og det føles fantastisk å hjelpe!
La meg få presentere, tidenes dårligste bloggbilder. Så dum som jeg er, glemte jeg selvfølgelig igjen laderen til speilreflekskameraet i Ål. Hvordan klarte jeg å pakke med meg alt det andre til kameraet og glemme selve laderen?!
Uansett.. På tirsdag var jeg og min gode venninne Henriette på Sandvika storsenter på “stor-shopping”. Hadde regna med å reise tilbake til Hønefoss med drøssevis av klær siden jeg sjeldent er på kjøpesenter i Ål. men eneste klesplagget jeg endte opp med var en trenings-topp fra H&M.
Som dere ser har jeg et stort forbruk av shampoo og balsam, haha! Neida, men jeg bor på tre forskjellige plasser nå, og liker best å kjøpe min egen hårsåpe for da får jeg det jeg vil ha. Jeg kjøpte også et par nye øredobber som jeg bare elsker. Tross for dårlige bilder ser dere at dem har litt regnbueskjær i seg. Det ble også en nøkkelring, nei faktisk to like nøkkelringer på meg som jeg har sett etter lenge. Jeg skulle egentlig kjøpe denne for en stund tilbake, men Anita rappa den ut av hendene mine før jeg rakk å lese hva det faktisk stod på den.
“Ååå, nei.. Jeg bare visste at det var noe jeg hadde glemt hos Henriette”, sier jeg til Martin. “Hva da?”, spør han. “En pute”, kommer det fra meg.. Jeg ser bare oppgittblikket hans på meg. For noen er pute, bare en pute. Men derimot ikke for meg, for denne puta er faktisk nesten dobbelt så stor som de andre jeg har fra før. Gleder meg sånn til å vise dere den senere, og trekket til puta ser dere på bilde over!
Nå er vi klare for en dag med shopping og sitter allerede på bussen på vei til Sandvika. Satser på en kjempefin dag!
Litt av en natt vi har hatt også. Sovnet sammen med Henriette ved med side og våknet opp uten henne. Først ble jeg brått bekymret for at noe hadde skjedd henne, men skjønte fort at hun hadde nok bare lagt seg i stua. Og det hadde hun også, takket være den fæle snorkingen min. Flaut!
Koser meg gløgg i hjel hos min gode venninne Henriette. Godteriet er på plass, pcen på fanget og skavla går i 100. Veldig koselig! Sist gang vi gjorde dette var vel i sommerferien, så det begynner å bli en stund siden nå. I morgen skal vi til Sandvika storsenter, gleder meg enormt til det. Er ikke ofte jeg er på kjøpesentere i Ål for å si det sånn, så satser på mange nye innkjøp i morgen!
Føles helt fantastisk å være tilbake i Hønefoss, og denne gangen er jeg ikke her bare for en helg, men faktisk for over en uke som betyr masse tid til de som betyr mest for meg. Love it! I dag har jeg hatt en fin dag i Hønefoss med noen venner av meg, og jeg kjenner bare lykken ståler inni meg av å være her!
Måtte bare slenge med dette fine bilde av Henriette og Andreas. Nå skal jeg kose meg resten av kvelden sammen med min gode venninne Henriette før vi skal til Sandvika storsenter i morgen. Pizzaen er inntatt og photoshoot, snakking og godterispising står for tur♥
Kjære Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap AS (JVB). Takk for at dere har ansatt uoppmerksomme sjafører som kjører forbi deg når du skal på bussen. Kjære bussjåfør. Må jeg stå helt i veien på E16 og veive med hele kroppen for at dere skal se meg, eller kommer jeg til å bli påkjørt da? Du spurte til og med passasjerene dine om de så meg, men ingen hadde sett meg. Skal du pådra ditt ansvar som bussjåfør til passasjerene? Nei veit du hva! Det er ikke sånn man gjør det..
Jeg er jeg mildt sagt irritert og sint, eller rettere sagt fly forbanna i dag. Jeg hadde en avtale i Hønefoss kl.14, og rakk dessverre ikke denne. Jeg var ved bussholdeplassen 8 minutter før tiden og du kjørte rett forbi meg 8 minutter etter tiden. Tusen takk skal du ha!!!
Aaaah, endelig høstferie! Føles herlig å tilbringe litt over en uke i Hønefoss nå, sove lenge, være med de som betyr mest og bare nyte dagene♥ I dag har jeg og Martin et maleprosjekt på gang, så om noen timer når han har våknet skal vi sette i gang med det. Blir nok en kjempefin, men slitsom dag.
Håper dere alle får en kjempefin helg og høstferie til dere som har det nå!
Hva syns du om bloggere bruker bloggen som dagbok i stede for å gå til psykolog? Hva mener du? Er det egentlig så lurt? Tror du det vil påvirke arbeidslivet i fremtiden eller at det vil slå ned på deg i fremtiden?
Så lenge du skiller mellom privat og personlig, ser jeg ikke var som er problemet om å skrive om livet sitt på nett. Du har selv en grense med hva du ønsker å dele på bloggen og ikke, så lenge du klarer å overholde den grensa du selv har, så deler du akkurat det som passer deg. Selv har jeg vært bak skjermen i 3år, og skrevet om mine oppturer og nedturer i livet mitt. Jeg har hatt mange tøffe år bak meg, og kanskje enda fler i møte. For meg har aldri psykolog vært noe alternativ. Jeg har alltid syns det har vært mye lettere å skrive det ned istedenfor å snakke om det til noen. Den siste tiden, eller egentlig de siste årene har vært utrolig tøffe med mye som har skjedd. Men jeg har også en periode her i livet hvor jeg ser for meg som blir tøffest av alle, så fort jeg blir tøff nok til å gjøre noe ut av den situasjonen. Jeg veit at det er mennesker i verden har det mye verre enn meg, men alle trenger å lette på tankene sine og det er sånn jeg gjør det, med å skrive ting her.Noen av dere har kanskje merket at jeg ikke har vært veldig aktiv på bloggen i det siste og det er grunnen til det! Jeg sitter for det meste og tenker, og har lyst til å skrive ned alt og dele det med dere, men der går faktisk min grense om hva som er privat og personlig. For meg er dette for privat å deles om på bloggen enn så lenge, og kanskje en gang om et par år ønsker jeg å dele dette. Men sånn som jeg ser det nå, kommer det ikke til å skje.
Nå har jeg faktisk akkurat kommet inn dørene, klokka er jo seint på natt for min del som skal stå opp igjen om 4 timer. Men hatt en veldig koselig kveld med en gutt jeg har blitt kjent med her i Ål. Så glad for å endelig bli kjent med nye folk her og jeg er like glad for å bli kjent med gutter som jenter. Gutter lager gjerne litt mindre drama en jenter og lettere å komme over ens med.Selvfølgelig er det ikke alltid sånn, men ofte. Jeg har hvertfall merka det her at det utrolig vanskelig å komme inn på jentene i klassen og kunne finne på noe med dem, og da er det bedre å ha noen å være med enn ingen!
I dag har jeg faktisk bodd på internatet en hel måned. Tiden har gått så utrolig treigt og jeg veit egentlig ikke hvordan jeg har klart å være her så lenge engang. Og ja, for meg har dette vært lenge! Vært lat i dag også, sovna litt etter skolen før jeg stod opp og lagde mat. Pasta di Parma med skinke stod på menyen min i dag, og jeg gleder meg til å åpne matpakken min i morgen.
