Neida. Det er ikke så gale her altså. Pappa skal derimot flytte, og jeg og hundene vil derfor tilbringe mye tid her fremover. Kommer til å reise litt frem og tilbake neste måneden for å hjelpe han med rydding, salg av ting, få bort ting han ikke skal ha, også selve flyttingen og komme på plass i nye leiligheten. Det kommer til å ta mye tid, da pappa ikke har lite ting akkurat..😅 Kommer så klart å dra hjem innimellom, men det blir mye å gjøre fremover. Har allerede fått startet litt med rydding og noe pakking på ene rommet hans. I morgen kommer Martin og foreldrene hans hit, de skal hjelpe oss med å få ned alt fra loftet. Det kan bli veldig spennende, da pappa ikke har sett de fleste av tingene på mange år. Men det blir bra, loftet er det jeg har gruet meg mest til, så er takknemlig for at jeg får god hjelp der! Så skal stikke på butikken etterpå å kjøpe litt mat og drikke vi kan kose oss med innimellom i morgen, for det vil vi helt klart trenge, hehe!
Hvordan har du det? Takk som spør, setter stor pris på at dere bryr dere!♥ De siste ukene har vært lange og litt krevende. Det har vært mye, og for to uker siden ble jeg veldig dårlig. Veit ikke om det en reaksjon kroppen ga meg om at nå må jeg bremse ned litt eller om det “kun” var omgangssyke. Uansett så kjente jeg på kroppen at det var litt mye og at jeg trengte å roe ned litt. Har slitet litt med vondt i magen etter det, men som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg vært hos legen og hun trodde jeg hadde noe betennelse eller bakterier som hang igjen (du veit, legespråk), så fikk noen tabletter som skulle hjelpe for dette. Er heldigvis bedre enn jeg var, og er veldig glad og takknemlig for at jeg sjeldent er dårlig. Man får litt støkk i kroppen når man blir så dårlig, så er da man først innser hvor heldig man egentlig er. Prøver så godt jeg kan å sette pris på det, men det blir innimellom glemt her også.
Ble så inspirert av treningen din! Men har ikke sett det på noen måneder.. har du sluttet? Vil ikke si at jeg har sluttet, men har ikke vært der på to måneder nå. Det startet først med at jeg ble veldig sliten av det og at det ble litt demotiverende fordi det ødelagte så mye for resten av dagen min. Den kneika bestemte jeg meg for at jeg bare måtte stå i og la det forhåpentligvis gå over med litt mer tid. Men så har det vært veldig mye den siste måneden med at pappa har vært dårlig, og jeg har utenom det kun prioritert de aller viktigste tingene rundt meg, og ikke hatt overskudd i det hele tatt til trening. Men jeg savner det veldig og når jeg tenker tilbake på da jeg trente, sitter jeg kun igjen med gode følelser knyttet til det noe som er veldig positivt, så jeg håper å få startet opp igjen etter hvert. Når jeg starter opp igjen, hva ønsker dere at jeg skal dele mer av?
Har du fått svar på blodprøvene enda? Ja, delte om det i forrige innlegg men kan nevne det her også. Hadde mangel på vitamin D, noe som egentlig ikke overrasket meg. Eller jeg hadde sett for meg at jeg hadde mangel på noe i hvert fall. Så skal starte opp med å ta tilskudd.
Hvor mye veier du? Skjønner hvor spørsmålet kommer fra, men synes egentlig det er en uting å spørre om. Tror helt ærlig at andre tror jeg veier mer enn jeg egentlig gjør, men at jeg burde gå ned noen kilo er noe jeg er fullt klar over og noe som ville vært bra for min helse.
Er det Cubus som var forrige praksisplassen din? Nei det var det ikke. Jeg har kun hatt og har fremdeles samarbeid med Cubus online, hvor jeg mottar plagg fra de, samt deler affilate-linker og rabattkode.
Kan du forklare litt mer hvordan du sliter med å være i jobb? Jeg sliter selv med arbeidslivet pga diverse, men aner ikke åssen jeg skal gå frem for eventuelt ufør osv? Synes det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, da det er rettet mot ufør noe jeg personlig ikke har noe forhold til. Min arbeidsevne er nedsatt med minst 50%, men jeg er i en fase hvor jeg prøver å finne ut av hvordan jobb som passer for meg og ikke minst arbeidsmengde. Jeg går på AAP nå, men målet mitt er å finne meg lønnet arbeid som jeg klarer å stå i over lenger tid med antall dager og timer som fungerer for meg. På nåværende tidspunkt er ikke ufør noe jeg ønsker, men om det en dag skjer så må jeg ta det som det kommer da. Men skal du gå frem for ufør så ta kontakt med nav, for å forhøre deg hva som skal til i forhold til hvilke stadie du er i, altså om du allerede har hatt arbeidstutprøving, om helsen din osv,., sånn hvis du allerede er innenfor nav-systemet. Anbefaler deg å lese mer om uføretrygd på nav sine siderher.
Ferieplaner i sommer? Foreløpig har vi snakket om å leie hytta som vi har leid de siste to årene, utenom det har vi ikke noen andre planer foreløpig så vi tar det litt som det kommer.
Har du vært innlagt på psykiatrisk før? Nei, det har jeg ikke.
Hvorfor har ikke Martin kontakt med faren din? Martin og pappa har møttes flere ganger, og de har ikke noe imot hverandre. Sist de møttes var forrige torsdag, da var pappa med i lokalet til Martin.
Vil du ha barn? En gang i fremtiden ønsker vi oss det begge to, vil bare ha ting mer på plass rundt oss først.
Hva er dine tre største ønsker for fremtiden? Synes sånt er så vanskelig å svare på, da det kan forandre seg og man veit aldri hva fremtiden bringer. Men skulle jeg sagt tre ting nå så håper jeg på enda bedre helse for både meg og Martin sin del, at jeg tar lappen slik at vi får en litt større frihet, og kunne flytte til noe litt større etter hvert med hage. Kunne sagt enda flere ting, men disse er tre hoved-happenings jeg håper på.
Har du anbefalinger på gode truser? Finner ingen som er gode verken å ha på seg eller kvalitet. Jeg bruker oftest stringtruser da jeg synes det er mest behagelig, og har to favoritter fra Cubus som jeg har flere av og bytter på med å bruke hver dag. De har dessverre sluttet å selge dem, så får ikke lagt ved link. Men både Cubus og Xlnt fra Kappahl har flere som er behagelige på, gode på størrelse og kvalitet. Liker best når de har litt tykkere strikk i livet og er gjerne litt høye, da sitter de best.
Ble det ikke bunad på 17. mai? Du er jo sååå fin i den!! Nei det gjorde det ikke ettersom jeg feiret 17. mai på sykehuset. Jeg så andre med bunad som var innom sykehuset den dagen, men med tanke på at jeg skulle være der hele dagen synes jeg det ble litt vel pyntet for min del og ikke så praktisk hvis jeg skulle hjelpe pappa med noe. Synes det var litt kjipt, for jeg er veldig glad i bunaden min og vil bruke hver en anledning jeg kan til å ha den på.
Har du opplevd det vanskelig å bli kjent med folk/få venner? Ja, jeg synes det er veldig vanskelig å bli kjent med andre og få venner nå. Synes det var lettere før da jeg gikk på skole. Føler at ofte blir man kjent med andre gjennom skole, jobb eller hvis man går på en aktivitet eller har en felles hobby. Har opplevd å bli kjent med noen gjennom sosiale medier, og ei har blitt en veldig god venninne for meg. Men føler at det generelt er vanskelig å bli kjent med nye mennesker, da det ofte blir med at man snakker sammen en gang og sier man ønsker å bli bedre kjent og etter hvert vil møtes, også ender det opp med at jeg ikke får flere meldinger. Skal sies at jeg ikke er så god til å holde kontakten selv heller, men det er litt fordi jeg er så redd for å si noe dumt eller feil fordi jeg har mistet så mange venner rundt meg, også er det fordi det er kjipt å føles ut som den som alltid tar kontakt og at man nesten føler man maser på den andre parten som det virker som egentlig har null interesse av å bli kjent likevel.
Hva er ditt drømmeyrke? Jeg har alltid hatt et stort ønske om å jobbe med mennesker på en eller annen måte. Helst hvor jeg kan bruke litt av mine egne erfaringer og hjelpe andre, men akkurat nå føler jeg at har nok med mitt og ville trivdes bedre med å gjøre noe annet. Så nå har jeg et stort ønske om å jobbe i butikk, helst klesbutikk. Om det er drømmeyrket langsiktig veit jeg ikke, men akkurat nå så er det noe jeg virkelig har trivdes godt å jobbe med, og kunne tenke meg å jobbe med videre om det etter hvert dukker opp noe. Men om det ikke var noe som hindret meg, hadde det også vært gøy å drive for meg selv med sosiale medier eller skape noe eget.
Nå er det en stund siden jeg har vært innom her å oppdatert noe, så tenkte å dele litt hvordan ting går nå. Pappa er hjemme igjen fra kortidsoppholdet. Synes det er skummelt å si det høyt tilfelle han blir dårlig igjen, men akkurat nå så går hvert fall bedre med han, noe vi alle er glad for! Har vært innom han et par ganger å hjulpet han med litt diverse hjemme, og det er godt å se at det etter forholdene går så bra med han som det kan gjøre nå. Jeg var også å besøkte han sist i går, så da fikk vi ordnet litt hjemme hos han da. Jeg hadde tatt med pizza som jeg overrasket han med, og senere på dagen spiste vi is. Det var en hyggelig avslutning på dagen.
Jeg også kommet meg igjen etter at formen min var veldig dårlig for to uker siden. Om jeg hadde omgangssyke eller en reaksjon etter alt de siste ukene er jeg usikker på, men jeg sleit en god stund etterpå med mye vondt i magen som jeg har vært hos legen for. Hun mistenkte at jeg hadde noe betennelse eller bakterier som hang igjen, som jeg fikk noen tabletter for. Så langt har de fungert greit, helt til kvelden kommer. Muligens første dagen i dag at jeg ikke har kjent noe til det i det hele tatt, så da går det nok sakte men sikkert over nå heldigvis. Tok en generell helsesjekk og blodprøver samtidig mens jeg var der, da jeg aldri er syk og sjeldent har vært hos legen. Har kun tatt blodprøver i forbindelse med isotretinion-kur, og er usikker på om de da sjekket opp i andre ting. Hørte hvert fall aldri noe om det, og fastlegen min sa jeg aldri hadde tatt blodprøver hos dem. Uansett.. jeg fikk svar på prøvene i dag. Ligger lavt i vitamin D, noe jeg egentlig kanskje forventet. Eller jeg så hvert fall for meg at jeg hadde mangel på noe. Skal så klart starte opp med å ta tilskudd.
Ellers i helgen har jeg fått gjort mye bra som har vært godt for meg. Har fått slappet av en del og gått turer. Har fått ryddet en del her hjemme og kjørt bort en spisestue vi fikk av naboen vår som nå har flyttet da Martin skulle ha denne på kontoret sitt. Fikk også kjørt bort litt andre ting vi ikke skulle ha her, og det føles godt å ha fått stua litt tilbake. Har fremdeles en del å ordne her hjemme, men det tar vi litt og litt. Greit å ikke ta for mye på en gang for min del med alt annet ved siden av, så det ikke blir for mye, men litt deilig å ha kommet i gang igjen.
Bilde fra vi gikk tur med Anette og Jonas på søndag♥
I dag har jeg vært på senteret en tur å fått ordnet en del ting som jeg har hatt hengende over meg, så det var godt å få unna. Har også fått hentet stolen jeg har bestilt i gave til tantebarnet mitt sin dåp. Resten av uka har jeg ingen planer, litt godt kjenner jeg men også litt skummelt å si høyt da det fort kan snu. Men enn så lenge tar jeg det hvert fall som det kommer, og skal prøve å fylle dagene med flere ting som er positivt for meg og andre rundt meg♥
Håper dere alle har hatt en fin dag, og om ikke er det flere dager igjen i uka hvor det kan snu på og bli en bedre dag♥
17. Mai i år ble litt annerledes enn vi hadde sett for oss. Pappa rakk ikke å være hjemme mer enn to dager etter kortidsoppholdet før han ble dårlig igjen og var tilbake på sykehuset. Det var litt av en rundtur før de konkluderte med infeksjon i kroppen som nå er på vei til å bli bedre. Han fikk en antibiotika-kur for dette i første omgang intravenøst og gikk etter hvert over i tablettform. 17. mai ble derfor feiret på sykehuset. Selv om pappa hadde aller helst sett for seg å være hjemme igjen denne dagen, så fikk vi likevel en fin dag. Vi koste oss med kake, vaffel og is. Jaggu kom det også en blandet gjeng fra ulike korps å spilte også. Til tross for at de selv sa de var slitne etter dagen så stilte de opp, og det må jeg si er fint gjort for pasientene som er her♥
Pappa ble sendt videre til kortidsavdeling i går for å være litt mer rustet til å komme hjem igjen. Jeg fikk dessverre ikke vært med når han ble flyttet over dit, da formen min ikke var så bra. Derfor det har vært litt stille fra meg de siste dagene på SoMe også. Føler meg litt bedre i dag så har vært å besøkt han, det var veldig hyggelig♥
På fredag hadde jeg bursdag. En dag med litt blandede følelser hos meg. Har snakket litt om dette på snapchat (adalsjenta heter jeg der), men tenkte jeg kunne dele litt om det her også. Jeg synes bursdag på mange måter er hyggelig, litt ekstra oppmerksomhet og mennesker rundt som viser at de bryr seg om deg. Det startet egentlig på kvelden før bursdagen min, jeg var veldig lei meg fordi jeg begynte å tenke på hvem som kom til å ringe og sende meg melding, men som ikke bryr seg ellers. Jeg prøver å gå videre med enkelte ting i livet mitt og ikke tenke så mye på alt som har vært, men føler det ble rippet opp i på dager som dette.. Jeg hadde ikke trodd at det i år skulle påvirke meg så, men nå som bursdagen min har vært skal det faktisk sies at det gikk litt bedre enn jeg først hadde sett for meg på akkurat det området faktisk, på en måte.
Men nok om det. Husker da jeg var mindre at jeg synes bursdag var litt gøy, men også veldig kleint. Har et bilde fra tidligere hvor jeg satt rundt bordet med masse folk, mulig jeg var 13 (?) og ble sunget sang for. Husker skuldrene mine var så lave og jeg så flau at jeg mest av alt ville gjemme meg. Men det er jo i grunn et hyggelig minne å se tilbake på nå, at noen ville markere meg og min dag. Men bursdager og andre høytider har ofte vært veldig sårt for meg også, da jeg aldri har hatt så stor omgangskrets. Jeg begynte egentlig å like å feire bursdagen min for noen år tilbake da jeg pleide å holde fest med venner. Det var veldig gøy! Men har de siste årene mistet veldig mange rundt meg og føler at jeg blir påminnet det på dager som dette hvor få mennesker jeg har rundt meg nå. Misforstå meg rett, veldig takknemlig for de jeg har rundt meg nå. Jeg vil heller ha få gode, trygge relasjoner rundt meg, enn mange som egentlig ikke bryr seg. Og det er derfor de menneskene jeg har rundt meg nå betyr ekstra mye for meg, så jeg er evig takknemlig for dem♥
Bursdagen min i år ble faktisk mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Det var følelsesmessig litt vanskelig, men jeg sitter igjen med mange gode minner rikere. Jeg føler meg egentlig veldig overveldet nå, for jeg har feiret dagen min gjennom hele helgen med flere av favorittmenneskene i livet mitt. Jeg trodde ikke helgen skulle bli så fin som den ble. Igjen, utrolig takknemlig for de gode menneskene jeg har rundt meg! Skal vise dere litt bilder fra helgen, men må legge med de fine bildene jeg tok med hundene i dag♥
Pappa hadde snakket om bursdagen min i to uker allerede og om at han ville komme hit til Hønefoss på dagen min. Så jeg var med han store deler av dagen. Vi spiste god mat, kake, is og tittet litt rundt i byen og ulike butikker. Hundene fikk også treffe han igjen, så det var veldig koselig! ♥
Jeg og pappa var som sagt store deler av dagen sammen, og Martin møtte oss en liten tur på kvelden før jeg og han ruslet hjem sammen. Når vi kom hjem ville Martin at vi skulle gå ut å spise sammen for å feire dagen min. Så vi dro på Canton som ligger i sentrum. Og da ble det enda mer middag og dessert, jeg som i utgangspunktet hadde spist mye tidligere på dagen. Så var ganske stappa da vi var ferdige. Men det var virkelig koselig, ordentlig kvalitetstid sammen. Bare vi to♥
Dagen etter hadde jeg avtalt med bestevenninna mi om å møtes. Vi kjøpte med oss litt enkel mat og satte oss ute i sola og nøyt finværet. Det var helt nydelig, og som alltid veldig koselig! Håper på flere dager som dette fremover ♥
Se så fine roser jeg fikk av henne, fikk også et helt nydelig armbånd og et anheng med navnet til hundene på♥
I dag har jeg vært å spist med Martin og foreldrene hans på Corner`n på Jevnaker. Der har skikkelig god mat, så om du bor i området kan jeg virkelig anbefale det spisestedet. Etter det reiste vi en tur på Hadeland Glassverk å tittet litt. Jeg hadde bare på meg en kjole som gikk til knærne og hvit olajakke, så det så ikke særlig dumt ut mens vi gikk rundt der blant folk i både varme klær og regntøy, haha! Og kaldt kan jeg også si med 100% sikkerhet at det var også. Ble en veldig fin dag i dag da, og en hyggelig avslutning på helgen♥
I dag tenkte jeg å komme med en anbefaling til alle hundeeiere. FlinkBisk er en pakke for hunden som inneholder sunne godbiter, rent snacks, noe hunden kan tygge på, og en leke tilpasset størrelsen på hunden din, i tillegg til en eller to ting til. Totalt 5-6 overraskelser til hunden din. Godbitene og lekene er kvalitetsvarer fra store, kjente og trygge leverandører.
Jeg har selv benyttet FlinkBisk til hundene en stund, og er veldig fornøyd! Disse bildene er fra tidligere hvor vi fikk en pakke i posten fra dem, og hver måned er det ulikt innhold i pakkene deres, så dette er bare et eksempel på hvordan en pakke kan se ut. Begge hundene elsker godbitene, og lillemor synes alltid det er spennende å få nye leker. Det som er veldig kjekt er at de tilpasser pakken etter hundens størrelse, og du kan selv bestemme om du vil motta pakker hver måned, annenhver måned eller trediehver måned. Du endrer abonnementet ditt på min side. Akkurat nå har vi en del godbiter liggende, så for oss passelig det ypperlig at vi kan utsette neste pakke med noen måneder. Det er heller ingen bindingstid.Pakken blir levert hjem til deg eller til ditt nærmeste postkontor om de ikke kan levere hos deg. Det får du beskjed om. Første pakke får du gratis, det eneste du betaler er 99,- i porto. Bestiller du nå følger det også med Trixie slikkematte for aktivisere hunden din. Videre forsendelser vil koste 429,- per måned, men som sagt kan du endre abonnementet på min side.
I dag er det morsdag, og jeg veit at denne dagen er sår for mange, meg selv inkludert. Det er mange som ikke har en mamma å ringe, gratulere eller feire på denne dagen av forskjellige grunner, som blant annet at man ikke bor med eller har samvær med mor, at man har mistet moren sin, at man har et komplisert og vanskelig forhold, eller ikke av en eller annen grunn ikke har kontakt.
For min del så har min mamma tatt et valg jeg ikke klarer å godta og jeg har derfor kuttet kontakten med henne. Jeg leser ofte på denne dagen “I dag våknet jeg til frokost på sengen og den fine gaven, fra de gode og fantastiske barna mine”, “jeg er heldig jeg” osv. Forstå meg rett, det er veldig koselig og det er sånn det burde være. Altså de materialistiske tingene må ikke være tilstede, men den kjærligheten og godheten man viser. Men det burde jo også være andre veien.
For meg har det blitt sånn. Det er ikke en selvfølge at barna (avhengig av alder) er gode og at mor er heldig. Det er ikke alltid fortjent heller. Mor kan gjøre valg som kan være utilgivelige og som kan være vanskelig å forstå. Man skulle tro at alle mødre ønsket å gjøre alt for barna sine og det beste for dem, hvert fall for å holde kontakt. Det er noe som burde komme gjennom morsinstinktet og værende i mammahjertet for alltid, mener nå jeg hvert fall. Men tydeligvis ikke.
I dag har jeg lyst til å dele en tekst jeg har skrevet om hvordan jeg skulle ønske mitt forhold til min mamma var, om hun ikke hadde tatt dette valget som har påvirket vårt forhold for alltid, og hvordan jeg selv vil være som mamma om jeg noen gang får barn.
Tenk å ha en sånn mamma. En mamma som gir deg ubetinget kjærlighet, som er støttende og som du kan ha gode samtaler og spørre ut. En mamma som gir deg trygghet, som er stolt av deg og over ting du oppnår. En mamma som du kan ringe når du er frustrert og lei deg, eller når du er glad og vil dele alt fra store til små happenings i livet. En mamma som prøver å hjelpe deg når ting er vanskelig eller om det er noe du trenger hjelp til, som er tilstedeværende, heier på deg og lytter. Tenk å ha en mamma du kan kjøpe blomster eller gi en annen oppmerksomhet til, en du kan lage en kake til og gi en god klem, på en dag som denne.
Forrige tirsdag hadde jeg min første time hos TOO og jeg har lovet dere en oppdatering på hvordan det gikk. For dere som ikke veit hva TOO er så er det et tilrettelagt tannhelsetilbud for de som har vært utsatt for tortur og overgrep, og for de med sterk angst for tannbehandling.
Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd for å dra til tannlegen og har aldri vært der alene. I forkant av en tannlegetime kan jeg gå å grue meg i flere dager om jeg veit jeg skal dit, og etter fylte 20 år (tror jeg det var?) så fikk jeg ikke innkalling lenger. Dermed slutta jeg nærmest å dra til tannlegen også. Drar dit kun hvis jeg merker at jeg har tannverk, og det har skjedd typ tre ganger de siste årene.
Når jeg var liten husker jeg at jeg var så redd at jeg flere ganger fikk beroligende tablett som skulle gjøre at jeg slappet litt mer av under tannbehandlingen. Denne fungerte som oftest ikke før jeg var nesten ferdig fordi jeg var så stressa. Grunnen til at jeg er redd har jeg ikke et konkret svar på. Jeg tror det er sammensatt av mange ting, men det handler i hovedsak om kontroll. I barndommen min opplevde jeg mange ting som skjedde utenfor min kontroll og jeg ble løyet mye for, blant annet for å gå meg til å gjennomføre ting som f.eks. vaksine på skolen. Det er et av mange eksempler, men typisk sånne hendelser eller vanskelige ting jeg opplevde gjorde at jeg ble veldig redd for mye. Jeg har også blitt seksuelt misbrukt, men jeg hadde tannlegeskrekk før jeg opplevde det. Så det er ikke en påbegynnende grunn, men har nok forsterket tannlegeskrekken min.
Jeg ble anbefalt TOO av tannlegen jeg har brukt nå. Jeg fylte inn et skjema på Viken sin nettside, i tillegg til at tannlegen jeg gikk til tok kontakt med dem. Ikke helt sikker på om det gikk igjennom da de ikke finner bilder tannlegen skal ha sendt over osv, så usikker på hva som gjorde at jeg kom inn dit faktisk. Men i midten av desember hadde jeg vurderingssamtale med en psykologspesialist som jobber der i forhold til om jeg kunne få hjelp til min tannlegeskrekk, etter å ha stått på venteliste i 2 år. Det gjorde jeg, og forrige uke tirsdag hadde jeg som sagt min første time.
Vi hadde på forhånd snakket litt om hva som var behandlingsopplegget om jeg startet opp der og hva vi skulle gjøre første time. Jeg skulle ha time med psykologspesialisten og hilse på tannlegen. Tannlegen skulle gå gjennom utstyr de vanligvis bruker og jeg skulle sitte i tannlegestolen uten at det skjedde noe mer. Jeg hadde ikke tenkt så mye på det, før jeg stod å pussa tenna en halvtime før vi skulle dra.. Da begynte jeg å grue meg. Vi pleier å dra litt før slik at vi veit at vi har god tid om det skulle være trafikk eller skje noe på veien, så vi var fremme ca. 25 min før. Da kjente jeg et “støkk” i magen og det føltes trangt å puste. Jeg følte meg så svak i overkroppen og nummen i fingrene, og føltes ut som jeg hadde en ekstra tyngde på skuldrene. På venteværelset måtte jeg se ut av vinduet og fokusere fordi tårene presset sånn på. Føler meg så liten når jeg sier dette, men det jeg var mest redd for og gruet meg til var å sitte i den stolen.
Når jeg kom inn til timen fortalte jeg at jeg hadde gruet meg og knakk sammen når jeg kom inn i rommet. Jeg hilste på tannlegen, hun viste meg det utstyret de vanligvis bruker og deres funksjon. Vi snakket om ting jeg var redd for og synes var ubehagelig, og hun fortalte om flere valg og muligheter man har i tannbehandlingen som man vanligvis ikke blir opplyst om. Ting som kan gjøre det mindre ubehagelig og som gjør at man kjenner mer kontroll. Det synes jeg var veldig nyttig og synes det er trist at man ikke blir opplyst om. De fleste tannleger kjører på med vanlig rutine og tenker nok ikke så mye over det. Det gjelder ikke alle, derfor jeg skrev de fleste.
Jeg har en tendens til å bli litt “flink pike” i behandling. Jeg tenker at jeg bare må gjennom ting, presser meg til ting jeg egentlig ikke takler og gjør nok ting fordi jeg er litt redd for å bli sett på som vanskelig eller at behandler skal bli skuffa. Dette er noe jeg har sagt ifra om, og de er derfor opptatt at vi skal gjøre ting i mitt tempo og at jeg skal sette grenser. Jeg satt derfor ikke i stolen denne dagen. Jeg sa jeg kunne gjøre det, men kjente meg ikke komfortabel med å gjøre den dagen og da ønsket de at vi skulle vente. Det blir derfor det vi skal gjøre neste time jeg har med psykologspesialisten og tannlegen.
De er også naturligvis opptatt av tannhelsa mi og smertene jeg har, og vil gjerne få en oversikt over hull osv. Siden jeg brekker meg av å ta vanlig bilde (husker ikke hva det heter), så ønsker de at jeg skal ta et oversiktsbilde med panoramarøntgen (OPG maskin). Mulig vi skal prøve på å ta vanlig bilde senere, men foreløpig skal jeg hvert fall bare ta OPG. Så i dag skal jeg “kun” møte tannlegen for å gjøre det, og snakke om bildene etterpå. Jeg har tenkt mye på det og prøver å forberede meg. Jeg har aldri tatt bilde med en slik maskin før og gruer meg veldig. Det igjen handler mye om kontroll. Jeg ble vist rommet sist og hvordan det fungerer, og det hjalp litt. Da veit jeg hvordan rommet seg ut og hvordan det fungerer, men jeg har noen flere spørsmål som jeg kommer til å stille i dag før jeg skal gjennomføre det. De er veldig opptatt av at jeg skal kjenne meg komfortabel med å gjennomføre det, og jeg er nok ikke helt der. Men jeg har veldig lyst til å gjennomføre det fordi jeg ønsker å vite hvor mange hull jeg har og eventuelt om det er noe annet som må gjøres. Jeg startet jo også opp i denne eksponeringsterapien fordi jeg ønsker en endring. Det er ikke sikkert at jeg noen gang vil bli kvitt skrekken, men målet er at jeg ikke skal være så redd for å fra til tannlegen og grue meg så mye på forhånd. Derfor ønsker jeg å gjennomføre timen i i dag fordi det er viktig for meg.
Fremover er som sagt planen at jeg skal prøve å sitte i stolen uten at det skjer noe, også blir neste time etter det undersøkelse. Det er hva jeg veit foreløpig. Eksponeringsterapien pleier vanligvis å vare mellom 5-10 ganger, og de tror at jeg vil ha behov for bortimot 10 ganger. Jeg er usikker på hvor ofte jeg skal ha time der, men jeg tror det blir ca. en gang i uka.
Om det er noe annet dere lurer på rundt dette, så må dere bare spørre. Synes det er så fint å kunne fortelle om dette, tilfelle det er noen som leser dette som skal gjennom det samme og gruer seg. Jeg synes hvert fall at det var greit å høre andres erfaringer, men føler det er lite info rundt selve eksponeringsterapien man skal gjennom og veldig få som deler hvordan dette er. Så jeg deler gjerne mer om dette hvis dere ønsker det, og si ifra om det er noe spesielt innenfor dette dere vil jeg skal fortelle mer om eller om det er noe dere lurer på.
Nå er det rundt en måned siden jeg hadde min siste dag i praksis, og jeg merker veldig at jeg savner å ha noe fast å gå til. Jeg trivdes veldig godt på den praksisplassen jeg hadde og synes det er veldig synd at jeg ikke er der lenger. Grunnen til at jeg ikke skulle fortsette praksisperioden min der var fordi de ikke trengte noen ansatte, og jeg er nødt til å fokusere på å finne meg lønnet arbeid siden arbeidsavklaringspengene mine går ut i slutten av oktober. Men jeg må også nevne at jeg var veldig sliten siste tiden av praksisperioden min, så jeg var egentlig veldig klar for noen dager “fri” og håpet på en uke før jeg var klar for å starte opp med noe nytt igjen. Men helt ærlig så har jeg ikke nytt denne tiden i det hele tatt. Det er veldig uforutsigbart å ikke vite hvor lenge jeg bare skal gå “hjemme”. Selv om jeg fort kan kjenne at det blir mye i hverdagen med praksis og alt annet rundt, så trivdes jeg mye mer med å ha det som det. Det går litt bedre nå, dagene ble veldig ensformig i starten. Men jeg prøver nå å lage litt planer samme om det gjelder å dra ut, være med noen, eller om det er å gjøre ting hjemme her. Også har jeg også som nevnt tidligere begynt å trene.
Jeg har hatt jobbspesialist hos NAV i fire år nå, og det tiltaket gikk ut forrige måned. Vi har søkt meg inn på nytt da jeg tydeligvis hadde krav på videre hjelp og det har jeg fått innvilget nå. Så på mandag hadde jeg møtet med han igjen. Vi snakket da om hvordan det går, hva vi skal gjøre videre og hvordan type jobb jeg kunne tenke meg nå.
Jeg har nå hatt praksis i klesbutikk ett år tid. Det er ikke noe har jobbet med tidligere, men noe jeg har funnet ut at jeg liker veldig godt. Har jobbet innenfor service-yrket tidligere og interessen min for klær er som dere veit stor, så dette har passet meg midt i blinken. Jeg kunne derfor tenke meg å fortsette med det. Men å få en jobb i klesbutikk er ikke så enkelt, dette er noe som gjelder generelt, og ikke bare der jeg jobba så jeg bryter ikke noe ved å si dette. Dette er egentlig noe jeg har hørt fra jobbspesialisten min som har snakket med sine kolleger som har forsøkt å få andre inn i lønnet arbeid i butikk. Klesbutikker, spesielt kjedebutikker blir veldig styrt fra høyere opp i systemet med tanke på innsparing, antall ansatte samtidig på jobb og timer. De skal spare inn mest mulig, og muligens enda mer nå som vi står i denne strømkrisen. Det er også lavsesonger og høysesonger i butikk med tanke på hvor mange ansatte som er på jobb samtidig. Så selv om nav kunne gi lønntilskudd som ville dekke 60% av lønnen min, så kunne ikke jeg da ansattes ved siden av, fordi andre har krav på timene sine først og det skal være forrest folk på jobb pga. innsparing.
Som sagt er klesbutikk noe jeg kunne tenke meg å jobbe i videre. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe i en interiørbutikk, men etter det jeg har skjønt er det litt den samme greia der. Det vil derfor ta lang tid å få lønnet arbeid innenfor dette og jobbspesialisten min mener jeg ikke har behov for en lengre praksisperiode, så da villet det blitt mange korte praksisperioder med svært liten sjanse for videre jobb. Derfor har vi blitt enige om å se etter muligheter i matvarebutikker, da det mest sannsynlig vil ta mye korte tid å få lønnet arbeid innenfor det. Men vi skal jobbe med å finne jobb i klesbutikk og interiørbutikk ved siden av, da det er hva jeg ønsker mest. For meg er det viktigst å finne en praksisplass/jobb jeg føler meg trygg og trives i, men jeg er villig til å prøve forskjellige ting og plasser, og har et åpent sinn.
Så jeg veldig spent på tiden fremover og hva vi ender opp med, om jeg ender opp i en type butikk i det hele tatt eller om det blir noe helt annet. Det får tiden vise. Jobbespesialisten min mener egentlig at vi bør avvente litt med å finne en ny praksisplass da jeg har begynt i eksponeringsterapi for tannlegeskrekk og dette er et veldig intens behandlingforløp som også kan trigge andre ting (skal skrive et eget innlegg om dette). Men jeg er veldig redd for at det da ikke blir jobbet noe for en praksisplass på denne tiden, så jeg har sagt at vi kan prøve å finne noe nå og starte opp med to dager i så fall. Veit jo ikke om det tar en uke, en måned eller lenger å finne noe, men jeg tar det litt som det kommer og veit at jeg har mulighet til å bremse ned om det blir for mye.
Ja.. du leste riktig! Å starte opp med trening er jeg har tenkt på lenge, men noe jeg har utsatt og utsatt. Jeg meldte meg egentlig inn på treningsenteret som jeg nå har startet på for et par måneder siden, men ikke startet opp før nå. Det var sånn tren gratis ut januar, så har ikke vært støttemedlem altså. Men på mandag morgen så fikk jeg bare et “kick” i meg om at “i dag skal det skje”. Jeg har jo ting å fylle dagene mine med, men ikke noe fast. Så jeg håper at dette kan bli noe. Jeg har kun vært der tre ganger, men det er en start.
Formålet mitt med treningen er i hovedsak å få bedre kondisjon og bli sterkere i kroppen. Om det skulle være så at jeg går litt ned i vekt, så det er bare et pluss, men jeg vil ikke legge et “press” på meg selv nå i starten om det. Jeg ønsker først og fremst å finne gleden i trening, og første steget til det er å fortsette å trene de tingene jeg sånn cirka veit hvordan fungerer og utfordre meg på nye ting jeg har lyst til å teste ut.
Kommer nok ikke til å dele så mye om det inne her inne da jeg ikke ønsker å dobbeltdele altfor mye, og jeg synes det er mest gøy å kunne dele det gjennom videoer, og det er mye lettere gjennom Snapchat og Instagram. Men hadde vært veldig hyggelig om du ønsket å følge meg på denne reisen også. Så hvis du ønsker å høre og se mer glimt fra dette, så legg meg gjerne til på Snapchat. Der heter jeg adalsjenta (link her). Snappene jeg delte de første dagene rundt dette med trening, har jeg valgt å legge under høydepunkter på Instagram, så om du ønsker å se disse så heter jeg annhelen.nygaard der (link her).
