Tenkte jeg å tipse dere om en dugnadsbedrift for dere som er russ, går på idrettslag eller ønsker å spare penger til klassetur. Opplegget er egentlig utrolig enkelt. Alle som ønsker å drive dugnad mottar en stringsbag som inneholder en datapakke, seks pakker med sokker og fire pakker med oppvaskhåndklær og kluter. Det er mer lettsolgte produkter enn for eksempel tørkepapir, tørkepapir og kakebokser som de fleste selger. I tillegg får dere 50% av salget! Først forsøker du å selge til familie og bekjente, før du drar fra dør til dør og selger. Varene kan hentes på lokalet i Hønefoss, eller sendes fritt til deg som bor et stykke unna. Det er også full returrett!
Fredag og endelig helg! Jeg er vel ikke alene å synes dette er den beste dagen i uka, eller?
I dag har vi hatt en travel slutt på uka, en fremføring og en prøve. Og da var det fortjent med is, brus og godteri sammen med pararell-klassen våres 2BUA. Koselig avslutning på uka etter en ikke fullt så koselig uke. Skal bli utrolig godt å komme hjem i dag, slappe av og lade opp til siste uka på skolen før ferien!
I dag er jeg i grunn ganske sliten etter gårsdagen. Hva jeg gjorde? Vel.. ingenting egentlig, og det er vel det som nettopp er feilen. Jeg gjorde ingenting bortsett fra å lage mat og gjøre leser. Resten av tiden gikk stort sett til å tenke og ha hodepine. I dag skal jeg ha min første prøve på Ål videregående skole, praktisk prøve og jeg gruer meg ekstremt mye. Krysser fingre og tær for at det skal gå bra! Håper dere alle får en fantastisk dag♥
Tross for en god morgen, har jeg i grunn ikke hatt en like fin dag. Jeg har masse å tenke på om dagen og masse styr på skolen i dag gjorde ikke dagen bedre.. Men forhåpentligvis vil ting bli bedre etter hvert! Nå er jeg på venteliste til Åssiden også, og krysser fingre og tær for å komme inn der. Der er mulighetene større for å dra hjem, og jeg vil ikke føle det som like tungt å gå der siden det ikke er veldig langt unna hjemme. I tillegg kjenner jeg flere folk jeg kan være med der, enn her. Blitt mye negativitet på bloggen i det siste, men bloggen er en god terapi for meg, for å få ut tanker og følelser i hverdagen. Håper dere alle har hatt super uke så langt og at resten av uka blir like bra, hvis ikke bedre!
I dag ble det en lang og god morgen på meg. Som jeg skrev i går sovnet jeg altfor tidlig og rakk derfor ikke å lage meg ordentlig matpakke i dag. Og jeg orket ikke tanken på å spise en kjedelig matpakke med brødskiver.. Selv om jeg var stuptrøtt (guud, hvor mye søvn trenger jeg egentlig?!) var jeg i full gang klokka 6 i dag med å lage meg litt bedre mat. Dette gjorde jeg til og med før jeg rakk å fikse meg klar til skolen, så bildene under ble tatt før masken med sminke kom på!
Og som dere ser, har jeg ikke vifte på internatet engang… Helt utrolig, hater å lage mat her. Alltid redd for at brannalarmen skal gå, heldigvis kan jeg lufte med vinduet en gang i blant da.
Nå har jeg nettopp våknet faktisk, sovnet visst 3-4 timer i stad. Spent på om jeg får sove igjen til natta.. I dag har jeg rett og slett vært lat, ikke giddet å gjøre noen ting. Eller jo forsovet jeg har jo rydda og vaske hele kåken her. Men jeg skulle egentlig stå opp for en del timer siden og lage litt mat, sånn at jeg kunne ha med meg litt på skolen i morgen, men blir nok kjedelig nistepakker i morgen også. Helt utrolig hva dette været gjør med oss, jeg blir hvertfall veldig trøtt og sliten av sånt vær.
Og nei det er ikke mye deilig å kjøre scooter i et sånt vær. Ikke nok med at det regner, men når bilene kjører forbi meg, spruter de meg ned med vann og jeg ender opp enda mer våt en nødvendig når jeg kommer hjem.
Jeg er vel ikke alene om å ha kjent på den følelsen av å være alene og føle seg helt tom?! Ikke fordi man ikke har noen rundt seg som bryr seg, men rett og slett fordi man tenker for mye for seg selv, som man kanskje ikke ønsker å dele med andre og blir sittende med en helt tom følelse. Den følelsen har jeg hatt mange ganger, hvertfall nå etter jeg flytta og bytta skole til Ål. Det blir mye “dødtid” til å tenke for seg selv, når man er alene, bor midt oppi skogen og det er ingenting å gjøre. Jeg kan stå å lage mat eller ligge i senga, og plutselig kjenner jeg tårene presser på..
Tankene er mange, og de svirrer rundt, gjør meg frustrert og usikker på valgene jeg har tatt og kommer til å ta videre i livet. En stor ting jeg tenker på er skole og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hvorfor gidder jeg å sløse bort 8 måneder av mitt dyrebare liv på noe jeg egentlig ikke trives med? Gå på skole og linje hvor jeg ikke har kontakt med noen, og har programfag jeg ikke interesser meg for? Hvorfor flytte fra de som betyr mest for meg og som trenger meg mest? For ja det er de jeg tenker på, alle de hjemme jeg vil være med og hjelpe, som egentlig trenger meg hos seg. Jeg stiller meg selv altfor mange spørsmål om dagen og de rundt meg sier: “Du må gjøre det som er best for deg!”. Men hva om jeg ikke veit hva jeg selv ønsker og hva som er best for meg? Det er jo egentlig ikke slikt jeg ønsker at livet mitt skal være, jeg er den gladjenta som sprer mye humor og glede rundt meg, har den beste familien, kjæresten, vennene og hundene som betyr så uendelig mye for meg. Skulle virkelig ønske at alt var annerledes. Ikke misforstå meg, jeg veit skolen er viktig og at vi er heldig som får gå på skole. Og her i Norge kan man få bli det man vil, men nei.. alt handler faktisk om karakterer! Har du ikke bra nok karakterer for en linje, får du ikke gå den og kan derfor ikke bli det man ønsker!
De siste dagene har jeg tenkt ekstremt mye på helt andre ting i tillegg. Det har endelig gått opp for meg at jeg er alt for snill mot enkelte, som ikke fortjener tiden av livet mitt. Jeg har alltid sagt at jeg vunnet alle “kamper” og ting som har påvirket livet mitt, men sannheten er vel at jeg har tapt de aller største og viktigste. Det er de små bagatellene og de tingene jeg har følt påvirket livet mitt mest jeg har vunnet, og de som har påvirket livet mitt på en mye verre måte, de jeg burde tatt ordentlig tak i, har jeg tapt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så dumsnill. Jeg håper jeg en dag lærer, og blir tøff og modig nok til å vinne tilbake de kampene jeg har tapt, for det er ALDRI for seint!
For en fantastisk helg dette har vært og jeg har tatt vare på hvert eneste minutt og øyeblikk. Starten av helgen var i grunn ganske trist, først minnekjøring for Sondre som døde for to år siden, la det blomster og lys på ulykkesstedet, og deretter på graven hans.. Veldig trist, men det føles godt at jeg var med på det! Ellers i helgen har jeg vært sammen med Martin, i går hjalp jeg han med å male litt i lokalene hans, før han ble med meg hjem og sov over til i dag. Alltid koselig med litt kjærestetid, hvertfall når tiden er liten til det. Men det er jo min egen feil, det er mine karakterer som ikke strakk til, for å komme inn på skole i Hønefoss dessverre. Krysser fremdeles fingre og tær for å komme inn på Hønefoss. Nå har jeg nettopp kommet tilbake til Ål igjen, helt alene og helt tom innvendig. Er så vondt å måtte ta farvel med alle mine nære og kjære i Hønefoss. Positive er at det bare er 5 dager til helg, og da går turen hjem igjen. Men nå har jeg snakka meg lenge bort, tid for oppdatering av uka.
MOTIVASJON
Jeg tror min store motivasjon så lenge det varer, må være de fantastiske folkene jeg har i Hønefoss som snakker og skriver med meg hver dag mens jeg er her i Ål. Det betyr så utrolig mye!
Driver å ser på hybler om dagen, i nærområde til skolen, butikker, togstasjonen slik at det blir mest mulig sentralt for meg her i Ål. Utrolig rart, men spennende. Kjenner det skal bli godt å flytte ut av internatet snart, det er virkelig ikke gunstig for meg å bo der med så lang vei til skolen.
Syns det i grunn er trist, tanken på å flytte helt for meg selv. Derfor skal jeg prøve å finne et sted hvor jeg trives og kan overleve i det neste året. Liker ikke å kalle det et helt år, selv om det er et skoleår. Det er jo BARE 8 måneder. Jeg prøver å skaffe en hybel hvor jeg kan ha med meg vesle Milla slik at jeg har litt selskap. for ellers vil disse månedene gå enda tregere enn det de allerede gjør.
Jeg merker jeg bli rimelig irritert over hva foreldre gjøre med barnet sitt og ikke, og hva man skal la barnet sitt få gjøre eller ikke. Mange av dere lesere lurer vel sikkert på hvorfor jeg tar opp et slikt tema, når jeg ikke engang har et barn i mine egne armer. Vel, den hovedsakelig grunnen til at jeg skriver om dette er for å uttrykke mine personlig meninger om et slikt tema. Dette er bare noen få av mange meninger jeg har om dette.
La barn lære av sine egne feil og erfaringer. La dem leke, løpe, sykle og føle seg fri. Ikke kom med den regla “nei, ikke gjør det”, “ikke gjør sånn” og “nei, det der får du ikke lov til”.
La barnet ditt selv velge om å ha hull i øret. Skal jeg være ærlig, så syns jeg mamma og pappa skulle tatt den avgjørelsen om å la meg få det da jeg var baby, men det er kun fordi jeg synes det var ekstremt vondt å ta det i ungdomsalder. Men smerten ville vært så og si like vond da. Jeg ville merket det godt, babyer har jo smerteterskel de også. Nei veit du hva, la barnet ditt velge selv når h*n blir større.
Ikke smink babyen din. Dette må nok være det verste jeg har sett. Greit nok at det er enkelte som gjør det på tull, men dere har vel sett alle disse prinsesse seriene der barn vinner priser for å være den mest perfekte og den som ser best ut og har det beste talentet. Det er faktisk helt grusomt, disse barna som ikke er gode nok i følge dommerne blir helt sønderknuste, og selvtilliten og mestringsfølelsen går på bunn.
