Har vel ikke fortalt dere så mye om hvordan jeg har det på den nye skolen, og det er vanskelig å si det etter bare noen dager. Men akkurat nå stortrives jeg! Klassen er veldig greie, ingen har dømt meg og de er veldig hyggelige. Det er godt å komme i en klasse der faktisk INGEN kjenner deg fra før av og jeg gleder meg til å bli mer kjent med de. Jeg har gode venner utenfor klassen, jeg er med i friminuttene. Dette er mennesker jeg ikke har sett på lenge, og det er fantastisk å kunne se dem igjen, og nå hver dag.
Eneste som plager meg er at ingen av lærerne her visste om at jeg skulle starte her og at det kom som en overraskelse for alle. Fra Ål sin side var det avklart med Åssiden at jeg skulle starte her på mandag, men Åssiden hadde visstnok ikke bekreftet dette enda. Jeg er enda ikke lagt inn i systemet her enda, og karakterene mine fra Ål er ikke sendt over. Vi får ta tida til hjelp og håper at alt ordner seg snart.
Livet hos bestemor er også veldig koselig. Jeg lager middag til henne de fleste av dagene, og i går overrasket jeg henne med å rengjøre huset. Med en familie som har dårlig helse er det viktig å hjelpe til tenker jeg, og de setter stor pris på det!
Da er julemåneden i gang og vi er allerede i 1. desember. Hvor er dette året blitt av? Det er helt utrolig hvor fort dette året har gått og hvor mange minner jeg har fått dette året. Jeg har allerede i et par uker drukket julebrus og hørt på julemusikk, men julefølelsen har egentlig ikke kommet enda. Kommer jeg derimot til Hønefoss kjenner jeg julefølelsen sterkere for der er det litt mer julepynta i byen, enn det er her i Solbergelva. Sett en episode jul i Skomakergata på nett-tv i dag, og når han Jens Petrus sa det var 23 dager igjen til jul fikk jeg seriøst panikk. Jeg har ikke kjøpt en eneste julegave enda, og dette må jeg straks begynne med. Å se jul i Skomakergata vekker gode minner fra min barndom hvertfall, så det skal jeg fortsette å se i jula for å få julestemning.
Det å ha flyttet fra Ål og byttet skole, har folk forskjellige meninger om. Det er helt greit, og dere skal få ha det, alle sammen. Noen ser kanskje på meg som et svakere menneske nå, andre er skuffet over avgjørelsen min.
Jeg vil bare si noen ord før dere snakker. Jeg er ikke svak fordi jeg velger å bytte skole, jeg byttet for å få det bedre med meg selv. Jeg føler jeg har behandlet de som betyr mest for meg på en stygg måte i det siste, noe jeg er veldig lei meg for.. Bare å ta med flyttelasset mitt på fredag og vite at jeg ikke skulle tilbake dit på søndag, gjorde virkelig humøret mitt mye bedre allerede. Jeg følte jeg ikke strakk nok til for de som betyr mest for meg, jeg hadde det ikke bra med meg selv der. For når man ikke har det bra med seg selv, er det ikke lett å kunne hjelpe andre og få de til å ha det bra. Å være flere timer unna de og vite at jeg ikke fikk hjulpet nok til, var en vond følelse. Nå har jeg en liten busstur, så er jeg der hos de som betyr mest. Jeg føler meg sterkere, jeg lager jo mer arbeid for meg selv. Jeg har hardt arbeid foran meg, for de har kommet lenge på noen fagområder enn hva jeg har og omvendt. For å få til det må man ha mye stå på vilje, noe jeg alltid har hatt.
Jeg satt i Ål, var i grunn trist det meste av tiden. Jeg satt alene etter skolen, ja jeg hadde min lille Chihuahua der, og det hjalp litt. Men jeg er vandt med mye folk rundt meg, og det ble mye dødtid til tenking.. Jeg syns det var tøft å være så langt unna, og hverdagen var i grunn veldig kjedelig. Valget jeg gjorde med å bytte skole angrer jeg aldeles ikke på. Nå bor jeg hos bestemor og har oldemor noen hundre meter unna. Turen til Hønefoss er ikke like lang lenger for å besøke kjæresten min, venner, familie og mine søte små firbeinte. I tillegg har jeg flere venner på skolen her, og jeg koser meg virkelig!
Nå som jeg endelig føler livet r på vei til å bli bedre ved at jeg har mer folk rundt meg, bytta skole der jeg har VENNER og litt nærmere hjemme med en bedre hverdag, kjenner jeg at motivasjonen er mye større. Fremover vil jeg trenge mye motivasjon til å ta igjen læringsstoff de i klassen min har lært og ikke jeg, så trenger jeg enda større motivasjon. Denne bygger seg opp når man har det bedre med seg selv, og dette får jeg til ved å ha gode mennesker rundt meg.
I går var det jo som alle veit Black Friday, og selv midt oppi flyttekaoset rakk jeg innom senteret hvor jeg egentlig bor. En jakke og et par gensere fikk være med meg hjem, som jeg er veldig fornøyd med!
Endelig har jeg fått roen til å sette meg ned å skrive litt. Har gått i et i hele dag, pakking og vasking på grunn av flyttingen. Siste dagen på skolen i Ål var fin, kommer faktisk til å savne noen av de fantastiske menneskene som tok seg tid til å bli kjent med meg. Vi hadde en koselig avslutning med is og brus i dag, før jeg måtte rundt å snakke med forskjellige lærere frem til skoledagen var over. Nå starter enda et nytt kapittel i livet mitt, jeg ser virkelig frem til å starte på “ny” skole på mandag, dette blir bra! Dette jeg har ønsket hele tiden, endelig nærmere hjemme og endelig har jeg noen rundt meg igjen. Føles godt med kommentarer fra venner som gleder seg til jeg starter!
Jeg rakk faktisk innom Hønefoss å kjøpe et par ting i dag, måtte jo det siden det er Black Friday. Tenkte å vise dere det i et eget innlegg en av de neste dagene. Møtt Martin har jeg også gjort i dag, syns det føles ut som evigheter siden sist, selv om vi så hverandre forrige helg. Men det er litt sånn, når man virkelig har en så fantastisk person i livet sitt, som betyr veldig mye for seg og bodd litt langt unna fra noen måneder. Uansett, er det alltid koselig å se hverandre igjen♥
Dere har sikkert fått med dere, hysteriet om julekalendrene. Hvem julekalender som skal sendes på NRK i år, og hvem vil seerne faktisk vil ha.. For dere som ikke veit det, startet det hele i en facebook- gruppe hvor alle ble oppfordret til å like og kommentere innlegget til en jente på veggen til NRK, slik at de kunne se hvilken julekalender vi seerne vil se. I er planen til NRK å sende julekongen, fremfor jul i blåfjell og våres gode gamle julekalendrene som NRK mener er udatert og gått ut på dato. Det er sendt flere mail og skrevet tekster til NRK om at vi vil ha våres gode julekalender på tv og hysteriet bare fortsetter.
Selv ser jeg ikke på barne-tv overhode, men julekalenderne, de må jeg følge på med! Og jeg støtter det fullt og helt. Jeg vil også ha tilbake de julekalenderne som ga meg juleglede, julefølelse og som nå gir meg minner fra tradisjonene som nå er på vei mot vasken. Jeg skjønner man vil oppdatere barne-tv, men hvorfor kan de ikke tenke på hva seerne vil se på? Vi er mange som vil bevare slik det var da vi var små, vi vil vise det til generasjonen etter oss og la tradisjonen bli. Det blir akkurat som vi skulle ha bytta ut ribba med spagetti og kjøttdeig i stede?!
Pakke, pakke og enda mer pakke. Hybelen ser ikke ut her nå, klær, ting og alt jeg skal ha med meg hjem igjen ligger slengt overalt. Noe pakket ned i kasser og andre ting får jeg ikke pakket før jeg får flere kasser hit i morgen. Føles godt å skulle komme meg nærmere hjemme nå og jeg ser frem til å få alt ferdig i morgen, bære alt ut og vaske, før nøklene leveres.
Hadde min siste dag i praksis på Ål i dag, noe som var veldig trist i grunn. Jeg har blitt glad i arbeidsplassen, de ansatte og brukerne. Selv om dette er et yrket jeg ikke skal inn i, har jeg på en måte trivdes å være rundt disse folkene også, er rart å tenke på at jeg aldri kommer til å se dem igjen..
Ettermiddagen har blitt brukt til å ta litt bilder av meg og Milla, for jeg syns det er litt koselig å ha litt minner herfra selv om jeg misliker plassen en del. Ellers har jeg stort sett pakket, og nå satt meg ned for å øve til en prøve jeg har i morgen. Siste dagen på Ål, må jeg jaggu meg ha prøve..
Dette har jeg virkelig sett frem til å fortelle dere. I 3 måneder har jeg nå gått på Ål videregående skole, med en tøff start på ny skole og nye mennesker. Jeg har aldri hatt problemer med å bli kjent med folk, men som en lærer sa: “Hallingdølinger er vanskelig å bli kjent med”. I tillegg syns jeg det var vanskelig å bo så langt hjemme fra. Trivselen har vært veldig liten fra starten av, men alltid håpet på bedre. Hele oppholdet her startet med å bo på internat, noe som var de verste ukene her i Ål. Jeg kommer fra Hønefoss, vandt med å ha haugevis av folk rundt meg hver dag og plutselig skulle jeg sitte langt oppi skogen på et sted som lignet å en leirskole uten folk. Høstferien kom, jeg var skuffa over og ikke ha kommet inn på en skole, men med god stå på vilje skulle jeg klare dette uansett hva. Jeg valgte derfor å flytte ut, flyttet på en liten men veldig koselig hybel sammen med min kjære Chihuahua Milla. Dette gjorde ting bedre, nå gjenstod det var å søke jobber slik at økonomien ikke skulle være like stram og starte opp på kjøreskole, dette for å ha noe å finne på, på ettermiddagene siden jeg aldri hadde noe å finne på etter skoletid, bortsett fra lekser da.
På mandag var jeg på et møte. Jeg ble tilbud skoleplass og som jeg takket høyest ja til. På vei til Ål igjen satt jeg å funderte på om jeg angret eller ikke på dette, for jeg fikk en veldig blandet magefølelse på dette. Men så fort jeg kom meg til Ål igjen, skjønte jeg at valget med å bytte skole var det mest riktige. Mange syns nok dette var et dumt valg så langt i skoleåret, og kanskje det er det. Men er klar for ALT nå. Jeg er klar for en enklere og bedre hverdag mye nærmere hjemme. Jeg klar for å ha en triveligere hverdag på skolen med VENNER. Og sist men ikke minst, jeg er klar for å ta igjen alt jeg ikke har lært og lære mye nytt.
Mange tenker nok at jeg slutter på grunn av skolen og klassen. Der tar dere litt feil dessverre!! Jeg slutter for å få bedre trivsel, en enklere hverdag nærmere venner og familie, for å slippe å føle meg ensom hver dag og fordi det er mer gunstig i forhold til transport. Ål i seg selv er fint, men jeg misliker det også på en måte og alt som følger med. Jeg føler på ingen måte svakhet fordi jeg ikke fullfører skoleåret her i Ål, jeg føler meg sterkere. Jeg kom hit for å prøve, bestemte meg for å fullføre. Og jeg fullfører.. jeg fullfører et skoleår på en linje jeg egentlig ikke ønsker i det hele tatt. Men jeg er sterk nok til å klare det, og jeg klarer det lettere med bedre trivsel rundt meg!
Dette er min siste uke på Ål videregående skole, Fra mandagen av, er jeg på “ny” skole med nye muligheter foran meg. Jeg håper folk gir meg en sjanse til å bli kjent og får flere nye venner, enn hva jeg allerede har på den skolen. VENT! Jeg har glemt å fortelle det viktigste.. hvem skole jeg starter på?! Jeg starter på Åssiden videregående skole, som ligger i Drammen. Her skal jeg bo hos bestemor, og vi skal få det kjempefint sammen! Veien hjem til Hønefoss, blir ikke lenger like lang og jeg ser virkelig frem til dette. Jeg høres nok ganske lykkelig ut nå, men jeg har fortsatt dette i bakhodet: “frykter det verste, men håper på det beste!”
