I går var vi “skoletur” i hovedstaden. Vi skulle nemlig på nasjonalteateret for å se teaterforestillingen “Mysterier”. Det var en ganske spesiell forestilling, og jeg skal ikke legge sjul på at jeg ikke helt skjønte handlingen, noe jeg ikke var alene om heller. Men gøy var det absolutt, morsomme karakterer!
Kjente på meg at hjertet hoppet noen ekstra slag da jeg satt i salen før teateret startet. Jeg fikk ikke sitte med noen jeg kjenner godt og det ble mye folk for min del. Men så fikk jeg sitte med vennene mine, etter litt om og men. Da gikk det mye bedre. Må bare si at det med store folkemengder har aldri vært noe særlig problem tidligere, men følte på meg at dette kom til å gå galt om jeg ikke fikk sitte med noen jeg kjenner i det minste. Heldigvis ordnet det seg!
Før teaterstykke kunne vi gå rundt å gjøre som vi ville. Silje, Anita og jeg valgte å spise litt på Mc`dondals etter å ha sett litt i butikker. Så ble det enda mer titting i butikker, og avsluttet det hele med Starbucks. Alt i alt, ble det en koselig dag♥
Jeg var usikker, redd, nervøs og var helt sikker på at dette klarer jeg ikke. Smertene kom i tillegg og jeg var sikker på at jeg måtte løpe ut av klasserommet med angstanfall. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke ønsket å si noe under presentasjonen. Men veit dere hva? Jeg klarte å gjennomføre det og sammen klarte vi som gruppe å få en ganske bra karakter også med fremføring foran hele klassen. Jeg kunne avslutte skoledagen med en ordentlig stolthetsfølelse som jeg ikke har følt på lenge.
I dag trosset jeg angsten, og et steg nærmere det jeg ønsker. Det er ikke hver dag jeg føler meg så bra som i dag og personlig liker jeg ikke å skryte meg selv opp i skyene. Men i dag er jeg er skikkelig stolt av meg selv, og det har jeg all grunn til å være. Og jeg måtte bare få det ut!
♥ Ligget rett ut og slappet av. Ikke hele tiden så klart, men masse. Jeg har vært så sliten og prøvd så godt jeg kan å samle krefter frem mot neste ferie fra skolen. Hjalp det? Nei..
♥ Kost meg de tre fineste jeg veit om. Pappa, Milla og Michelle er virkelig best. Sammen er vi en super firkløver-gjeng.
♥ Vært på med å ryddet ut av hjemmet til oldemor. Det var på mange måter vemodig og rart. Ingenting kan erstatte den dama, hun var virkelig utrolig! Men i en slik situasjon må man ta med seg minnene videre, og jeg fikk arve noen fine ting fra henne som minner meg om henne.
♥ Laget mange gode middager til meg og pappa. I hverdagen er det ikke bestandig like lett for meg og pappa å få laget middager sammen til enhver tid. Vi spiser jo sammen, men det blir ofte seint og litt stress. Men i ferien, da slo vi jammen meg til. Så mange gode middag, og så hyggelig det var å spise sammen flere dager på rad.
♥ Sandvika. Det glemte jeg vel kanskje å nevne, men på fredag var jeg, Anita, Ole Jørgen, Hilda og Ole Edward i Sandvika sammen. Superhyggelig! Så koselig å kunne samles igjen. Må gjentas snart!
♥ Vært på byen. Som jeg nevnte for dere på lørdag var jeg, Anita, Hilda og Ole Edward på byen. Vi hadde vors hos Hilda og Ole først og spilte drikkespill og snakket masse. Etterpå dro vi på byen. Ble en knallbra kveld!
Nå er det tilbake til virkeligheten. Skole og alle de hverdagslige tingene er på plass enten man vil eller ikke. Noen av dere har vel ferie nå, og jeg må bare si det. Jeg er så misunnelig. Kunne tenke meg minst en uke til med ferie. Var hardt å stå opp igjen i dag, så satser på at denne dagen går fort unna.
Ønsker alle en riktig fin uke, ferie eller ikke.
Jeg har brukt denne dagen til å slappe av mest mulig, for å lade opp til skolestart igjen i morgen. Selv om jeg overhode ikke er klar til lekser, prøver og innleveringer igjen. Jeg kunne mer en gjerne tenkt meg minst en uke til mer med ferie, rett og slett fordi jeg er like sliten nå som jeg var da ferien startet..
Merker jeg er litt redusert etter i går. Ikke fordi jeg drakk så mye, ble ikke mye innabords på meg for å si det sånn. Hadde det så gøy i går, at jeg nesten glemte å drikke faktisk. Men det ble ikke kvelden på meg før kl.3 i natt, og skulle opp igjen i dag kl. 9 for å jobbe. Og veit dere hva? Her begynte det å snø i dag faktisk. Det skulle ikke vært lov.. Jeg mener, vi er jo bare i oktober. Det gikk fra sol og varme, til få varmegrader og kulde på kort tid. Huff, vinterjakken er funnet fram for lenge siden slik at jeg kan bruke den på de kaldeste dagene nå fremover før vinteren kommer for fullt.
Ellers har jeg prøvd å være litt effektiv i dag. Pappa har fått senebetennelse, som betyr at jeg må gjøre litt ekstra om dagen. Har vasket og hengt opp til klær, og laget til middag til meg og han. Fisk stod på menyen i dag, og helt siden middagen ble inntatt har både jeg og pappa vært like trøtte, hehe.
Slenger med noen bilder fra den fine himmelen som lå over Ådal`n for noen dager tilbake. Bildene ble ikke så fine som jeg hadde trodd, da jeg så dem på pcen, men det skal det bli en ordning på veldig snart. Men allikevel, var det ikke vakkert?
Syns dette ble et teit innlegg å komme med tanke på mitt forrige innlegg, men det for gå. Dere flotte lesere fortjener jo en oppdatering fra meg uansett. Det har blitt lite hverdagslige innlegg fra min side den siste tiden, men det er jo godt med litt variasjon eller hva tenker dere?
Jeg er hvert fall klar for en tur på byen sammen med noen gode venner. Sjeldent jeg drar på byen, men synes det er hyggelig i ny og ned. I tillegg har det ikke skjedd mye i ferien, så det er godt å komme seg litt ut.
Jeg fikk aldri møte deg eller bli kjent med deg. Du hadde vært eldre enn meg, men ble dødfødt 4år før jeg kom til verden. Etter hvert som jeg vokste opp og var stor nok til å forstå, fikk jeg høre om deg. Selv om du ble “født” før meg, er du min bror, og jeg tenker så klart masse på deg♥
Hvordan hadde du sett ut? Hadde du ligna på meg og Ann Kristin? Hvordan ville du vært som person? Hva ville dine interesser vært? Hvordan hadde forholdet våres til hverandre vært? På hvilke måter ville du påvirket livet mitt på godt og vondt? Hvordan hadde livet mitt vært i dag? Kanskje jeg ikke hadde sittet her og hatt den samme hobbyen som jeg har nå? Kanskje vi ikke hadde bodd der hvor vi bor nå? Tankene strømmer… Det gjør vondt å tenke på at du ikke er blant oss. Du fortjener å ha et liv, og vokse opp blant oss.
Jeg får ofte spørsmål fra folk som ønsker å bli kjent med meg, om hvor mange søsken jeg har. Jeg svarer oftest en søster, for det er det enkleste for meg. Sannheten er jo at jeg har to, en storesøster på jorda og en storebror i himmelen♥ Det er ikke det at jeg ikke ønsker å fortelle andre om deg, men for min del er det ganske sårt å fortelle om. Jeg kjenner en stor klump i halsen, ved å skrive dette innlegget også. Men jeg trenger det. Jeg trenger å skrive om deg, for du er jo trossalt en del av oss. Det er vanskelig å snakke om, men jeg har etter hvert klart å akseptere at situasjonen er slik som den er, selv om det er veldig vondt at du ikke er her. Jeg har felt mange tårer for deg. Livet er ufattelig urettferdig, men jo mer jeg snakker om deg, jo lettere blir det ved årene!
I går fikk jeg for første gang se bildene av deg fra dagen du kom og begravelsen din. Det var veldig spesielt og trist, men det å kunne se bildene av deg er noe jeg har ønsket lenge♥
Vi som familie tenker masse på deg. Både meg, søster, pappa, mamma, dine besteforeldre, onkler, tanter, ja alle tenker på deg… Vi skulle så inderlig ønske at du fikk vokse opp blant oss. Savnet etter deg er stort! Men vi veit at du ser på oss fra himmelen og passer på oss♥ Håper du ser ned på oss, og er stolte. Spesielt over dine søsken. Vi står sammen i tykt og tynt for deg♥ Jeg og Ann Kristin har snakket om å lage minneramme etter deg nå, som skal henge oppe hjemme hos meg og pappa, slik at alle som kommer innom kan se♥
Jeg har nå blogget i 5år. Det er min hobby, og jeg elsker den! Det å kunne dele hverdagen min, skrive om samfunnsrelaterte og viktige ting, og ikke minst personlige ting, er noe jeg digger! Igjennom disse 5 årene, har jeg opplevd å motta drøssevis av fine og positive kommentarer, men også en del dritt. Daglig leser jeg flere bloggere, som mottar enda mer dritt og negative ting enn meg. Og jeg mener virkelig. Hvor mye skal vi tåle? Hvor går grensa? Er nettmobbing greit? Er det greit å slenge dritt og nedlatende ting til bloggere?
Det er særlig toppbloggerne som blir rammet høyest. Og de mottar daglig meldinger og kommentarer på hvor stygge, elendige og udugelige nettmobberne mener de er. Medmennesker mener dette er noe vi har lagt opp til selv, og mener vi må regne med. Men er det egentlig ikke det? Nei!
Kom igjen a folkens, seriøst! For mange bloggere, er dette deres levebrød. Hvordan hadde du følt deg om du mottok så mye dritt rett i trynet når du kom på jobb? Hadde du synes det hadde vært greit? Jeg har ingen forståelse for hvordan nettmobbere eller generelt mobbere forsøker å trykke andre mennesker ned. Dessverre sliter nok mange av disse menneskene med seg selv.. Jeg forsøker ikke å hetse mennesker ved å skrive dette innlegget, men mobbing er noe jeg virkelig ikke støtter på noen som helst måte. Mobbing er ikke greit, og håper en dag disse menneskene forstår det.
– Kommentarer jeg har mottatt den siste tiden som blogger-
– Kan du kutte pulsen? Drit i å spame den helvettes bloggen din jævla retard
– Ahhahha fyfaen du blir bare feitere å feitere etter hver dag som går jo, snart ser du vel ut som faren din
– Slikk kuken min som den skulle vært enn sjokolade din feite gris
– Hahhaha, alt jeg tenker på når jeg leser blogge din er hvordan fettet ditt må disse hver gang du taster litt på tastaturet.
– Fyttigrisen så stor du er
– Sattan du e et stort fjell. Koffor slanke du deg ikje? Eg får faen diabetes bare av å se på deg
– i helvette så feiler deg, jævla syke fan.
– Kan du plis dra til satan
.- Jævla skjett fetta ta nu å fak of før helvete
– Dekk deg til litt a
Heldigvis har jeg lært meg å takle negative kommentarer. Men når det går innpå eller handler om min familie, må jeg innrømme at jeg blir trist og forbanna. Familien min har ikke bedt om det, og det har ikke jeg heller. Hvorfor skal vi sitte å motta slike kommentarer fordi vi har valgt å blogge? Er det så ille å at jeg har en blogg, at folk må ta ut sitt sinne på å skrive så mye dritt til andre mennesker?
Ber alle dere nettroll tenke dere godt om, enten det er en ukjent person som meg eller for den saks skyld en kjent person som du slenger dritt til! Gjør noe fornuftig med livet ditt istedenfor å sitte tøff bak skjermen og slenge dritt!
Til slutt må jeg takke alle som leser, liker, kommenterer fine ting og deler bloggen min. Setter enormt stor pris på det!
Det har blitt noen dager uten bloggen nå. Har rett og slett hatt mye å tenke på, og det gjør meg slien. Jeg har ligget rett ut i flere dager og sett på serier, men enda er jeg sliten. Hvorfor? Jo, fordi psyken sliter meg ut. Jeg er sliten, og forsøker å slappe av. Eneste jeg bryr meg om er hvordan de rundt meg har det. Jeg ønsker at alle rundt meg skal ha det bra, og alle rundt forteller at jeg må tenke litt på meg selv også. Prøver å tenke på meg selv, men det er jammen meg lettere sagt en gjort.
Jeg forsøker stadig å glede de andre rundt meg, men uten å lykkes. Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært et hardt og vanskelig år, og det er ikke bestandig like lett å ha smilet på plass og glede andre rundt meg. Merka det spesielt i dag.
Men jeg må bare si tusen takk til alle som er innom bloggen min og leser, selv uten oppdateringer her. Dere er fantastiske mennesker alle sammen, på hver sin måte. Jeg er så heldig som har så fine lesere og får så flotte tilbakemeldinger. Setter så utrolig stor pris på det♥
Jeg får ofte meldinger på Facebook og andre sosiale medier fra dere som leser bloggen min, og det gjør meg så glad! I går kveld fikk jeg en skikkelig oppmuntring. Jeg fikk en melding av ei jente som går på skolen min, og jeg ble virkelig satt ut. Det er så hyggelig når andre ser situasjonen min, Ikke nødvendigvis forstår, men viser at man bryr seg. Det betyr så mye for meg. Jeg ønsker å vise at livet er ikke en dans på roser, men allikevel er det ingen vits i å sitte å grave seg ned i problemene sine. For det er så mange mennesker som har det verre enn meg, til tross for at jeg har opplevd flere ting som ingen på min alder fortjener å oppleve. Men det å kunne skrive for dere, hjelper meg mye, og jeg håper jeg kan hjelpe andre i samme situasjon som sliter med noe av det samme.
Uansett håper jeg dere alle har det bra♥ Om du skulle trenge noen å snakke med er det bare å sende meg en melding på Facebook-pagen min (her) eller min private Facebook (her).
I dag er det 1 måned siden verden flotteste dame gikk bort fra oss 💕 Dagene er ikke de samme uten deg og savnet er forferdelig vondt. Ord blir fattige. Det er uvirkelig at jeg aldri skal få høre stemmen din, få en klem eller se det vakre smilet ditt igjen
På lørdag ryddet vi ut av huset ditt. Det var rart og veldig vemodig på samme tid. Jeg arvet noen fine ting av deg, som gir meg minner. Men allikevel er det absolutt ingenting som kan erstatte deg eller din plass. Det fantes ingen bedre menneske enn deg💕
Familiens favoritt💕 Elsker deg💕 Håper vi en gang ses igjen.
