Nå venter jeg straks gjester hjemme hos meg. Noen av mine beste venner kommer på besøk, vi skal nemlig gjøre noe som har blitt en av våres årlige tradisjoner, feire Valentines Day sammen. Denne dagen handler ikke bare om å vise kjærlighet til en kjæreste men også til venner og/eller familie. Selv om jeg skulle ønske at kjæresten min var med så klart. Likevel blir det veldig koselig å feire noen venner, og jeg gleder meg masse til de kommer! Det er sjeldent jeg har besøk hjemme hos meg, så personlig er det litt skummelt. Men jeg tror det blir veldig bra! Taco står på menyen og is til dessert, og da kan det vel ikke bli bedre?
Jeg tror alle vi alle opplever å ha en negativ eller dårlig dag i ny og ned, hvor man bare har lyst til å ligge under dyna og sove dagen lang, isolere seg fra menneskeheten og bare være helt alene. Jeg har hvert fall opplevd slik flere ganger, og det er ikke bare enkelt å endre om på dette. Jeg har flere ganger forsøkt å gjøre en negativ dag til positiv, og fått det til, blant annet på søndag. Det fikk jeg til å tenke på at jeg kunne dele mine tips til dere som har en negativ dag i ny og ned, og vil gjøre noe positivt ut av den i stede.
♥ Det er en dårlig dag, ikke et dårlig liv Selv om det er en dårlig dag betyr det ikke at du har et dårlig liv. Det blir bedre, selv om det der og da ikke føles sånn ut. Jeg har dessverre ikke fasiten på når, men jeg kan garantere deg at det blir bedre. Jeg har vært igjennom flere nedturer i livet, og det har blitt bedre ved tiden, eller når den vonde perioden er over.
♥ Plei deg selv Ta deg en varm dusj/bad, benytt deg av ansiktsmaske eller andre hudpleieprodukter og plei deg selv. Sminke hjelper også på mitt humør, jeg føler meg plutselig tre ganger bedre, og det føles fantastisk! Det er også et pluss å kle seg i klær som man føler seg bra i.
♥ Tenk igjennom hvorfor man er i dårlig humør og fikse opp i det. Når man har en dårlig dag er det viktig å tenke over hvorfor den er slik, og hva man kan gjøre for at den skal bli bedre, og eventuelt fikse opp i det som er galt. Det er ikke bestandig like enkelt for noen av oss og det kan gjerne ta litt tid, men klarer man det er det ingenting som er bedre enn det. Husk at livet er for kort til å sløse det bort på negative tanker, og at fortiden er ikke fremtiden.
♥ Gjør noe som gjør deg glad Det kan være så lite som å se på en film eller synge en sang som gjør deg glad, lese en bok, bake kake, gjør en aktivitet eller andre ting. For meg er det hundene som ofte hjelper meg igjennom tunge og vanskelige dager, hva skulle jeg gjort uten mine to skatter?
♥ Positive tanker Jeg veit det er vanskelig å gjøre om en negativ dag til noe positivt, men det er mye vi bare kan gjøre med tankene våres. Hvis du virkelig prøver å fokusere på det som er bra og ikke det som er dårlig så vil du nok merke en endring. Dukker det opp en vanskelig situasjon så prøv å gjøre det beste ut av det. På negative dager fokuserer man gjerne på det som er negativt, og et forslag her for å gjøre om på dette, er å skrive en liste med positive og bra ting i livet, ting du gleder deg over, eller ting du ser frem til.
♥ Snakk med venner Snakk med en person du stoler på, og fortell hva som er vondt eller hva som plager deg. Det er viktig å sette ord på tanker og følelser, og venner eller andre du stoler på kan være en god støtte i vanskelige situasjoner.
♥ Skriv ned det du føler. En ting jeg ofte gjør når har en dårlig dag eller har mange negative tanker, er å skrive dem ned. Da får jeg sortert tankene og følelsene mine, satt ord på hva som er vanskelig og etterpå føler jeg meg så mye bedre. Jeg anbefaler derfor andre som har en negativ/dårlig dag om å gjøre det samme, for da kan du også finne ut hvorfor du egentlig har det sånn og hvordan du kan gjøre den bedre.
♥ Trene Et stoff i hjernen din som heter seretonin frigjøres ved bevegelse. Det får deg til å føle deg bedre, så det å trene litt er ikke dumt om du har en dårlig dag. Nå trener ikke jeg akkurat, men å gå tur med hundene hjelper massevis. De får meg så glad, og når jeg går tur får jeg tenkt mye over livet.
Det er veldig mye som skjer i livet mitt om dagen selv om det kanskje ikke ser sånn ut fra utsiden. Det er lett å se på bilder hvor fint og flott noen andres sitt liv er, og dessverre er ikke det virkeligheten for alle. Jeg har snart blogget i 5 år, og jeg ønsker å vise en så ærlig versjon av meg selv som mulig. Det er dessverre ikke like enkelt bestandig, men heldigvis så er det ikke hva jeg deler som definerer meg som person, men heller hvordan jeg er.
Jeg har ingen opplysningsplikt dere, men for min egen del så vil jeg gjerne dele. Jeg veit at det er mange som kan ha nytte av å lese det jeg går igjennom, og det er det jeg ønsker- å hjelpe andre mennesker. Jeg er lei av å holde tilbake, men akkurat nå er jeg nødt til å la ting roe seg rundt seg før jeg forteller noe som helst. Hvor lang tid det vil ta har jeg ikke noe svar på, og jeg veit heller ikke når jeg kommer til å legge alle kortene frem på bordet om hva som foregår i livet mitt her og nå. For akkurat nå er alt bare helt kaos. Jeg stresser og overtenker så det holder. Jeg har jo fortalt dere om en anmeldelse og at jeg skal i rettsak i løpet av denne måneden. Jeg gruer meg veldig, selv om jeg er veldig sikker på hvem retningen denne saken vil da. I går hadde jeg en lang telefonsamtale med min advokat, og det føles veldig bra å oppklare en par ting så man kan legge noen ting til side. Det gjør ting så mye lettere.
Jeg er så glad for at så mange støtter meg igjennom denne vanskelig perioden, at så mange heier på meg og håper at dette skal gå min vei. Jeg er så takknemlig, og setter enormt stor pris på dere støtte. Dette skal jeg klare!
Våknet opp i dag og hadde mest lyst til å sovne igjen. Det er søndag og ikke hvilken som helst søndag, det er morsdag. For min del er dette bare en trist dag i seg selv, og heldigvis går den mot slutten nå. Facebook-feeden min er fylt med “Gratulerer med morsdagen verdens beste mamma. Håper du får en kjempefin dag, du fortjener det beste. Glad i deg!” og lignende statuser, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne si det samme.
Jeg burde vel egentlig være takknemlig for at jeg har en mamma, for alle er ikke like heldige.. Men det er ikke så enkelt gitt. Nå skal jeg ikke jeg krenke min egen mor offentlig på nett, for jeg og mamma har hatt så mange fine stunder sammen oppover tidene. Men når man tar et dumt valg, så må man også ta konsekvensene av det. Hadde valgene vært stikk motsatt så skulle jeg gjerne servert henne kake og kaffe på senga, og til og med hatt en gave på lur. Men slik ble det ikke. Jeg tenkte derfor at jeg kan ikke sitte inne å være lei meg hele dagen, og bestemte meg derfor å gjøre noe ut av dagen. Jeg bestemte meg derfor for å bake kake og feiret min egen morsdag. Jeg er jo trossalt “mamma” for Milla og Michelle.
Resten av dagen forsøkte jeg etter beste evne å gjøre ting som gjør meg glad og det er utrolig hva man kan gjøre med humøret sitt med riktig innstilling. Tenkte derfor å dele tips til dere også har en negativ dag i ny og ned, og vil gjøre noe positivt ut av den, i et eget innlegg som kommer i morgen. Hva tenker dere om det?
For en koselig dag det ble i går! Det er nesten litt uvirkelig å tenke tilbake på. Jeg har ventet på denne dagen i 2 år og i går var hele vennegjengen samlet sammen for å se Fifty Shades Darker. Siden premieren var utsolgt i Hønefoss, valgte vi å se den i Sandvika for vi var alle enige om at premieren var den vi ville se! Før filmen svidde vi av noen timer på senteret med prating, shopping og humor på Sandvika Storsenter.
Etter filmen var Anita og jeg så gira at vi bare måtte ta bilde med plakaten utenfor kinosalen. Vel, selv om det stod sikkert flere hundre mennesker rundt å så på oss, satte det ikke en stopper for oss. Hehe!
For en film altså, jeg har ikke ord! Skal ikke røpe for mye til dere, men jeg anbefaler den virkelig på det sterkeste. Om du har sett den første filmen, kommer du garantert til å synes at denne er mye bedre. Jeg sa den første filmen var den beste filmen jeg noen sinne hadde sett, men veit dere. Jeg har aldri sett en så bra film som denne! Nå er det ett år til siste filmen kommer ut og jeg gleder meg minst like mye til å se den siste. For en flott dag det ble♥
Fredag og ikke hvilken som helst fredag. Denne dagen har jeg faktisk ventet på i 2 år! I dag skal jeg og hele vennegjengen til Sandvika på kinopremieren av Fifty Shades Darker. Jeg skal ikke legge skjul på at den siste måneden har vært vanskelig å holde ut, og det har vært nedtelling for fullt. Jeg gleder meg så mye og veldig spent på hvordan film nummer to er. Tenk at endelig er dagen her!!
Anita og jeg har allerede forberedt oss masse. På mandag så vi den første filmen nok en gang, og her om dagen fant vi denne kjekkasen og da kunne vi jo ikke droppe å ta bilde med han. Haha! Flere som skal se denne filmen?
Når du smiler til en person, men personen smiler ikke tilbake Altså folkens, det koster ikke så mye å trekke på smilebåndet, men det betyr mye.
Mennesker som er høy på seg selv Jeg går vel kanskje imot meg selv når jeg sier dette, for jeg mener jo at alle skal få lov å være seg selv. Men jeg vil også alles beste, og da er man faktisk nødt til å innse at ingen er perfekte. For verden er sånn, ingen er perfekte, rett og slett! Jeg skal ikke knuse selvtilliten deres, det er ikke poenget- for det er viktig at vi mennesker har troen på seg selv. Men når denne troen går over til at man tror man er verdens beste, og ser ned på andre mennesker fordi de ikke er like gode nok, har det gått fort langt. Husker jeg møtte en gutt en gang som var slik. Han var virkelig den kjekkeste i verden, best i alt og mye bedre enn alle andre, trodde han hvert fall. Det gjorde at jeg mistet helt interessen for han. Riktignok hadde jeg aldri noe mer interesse for han mer enn vennskap, noe jeg fortalte han opptil flere ganger. Dere kan jo tro han ble veldig lei seg da han innså det til slutt. Huff, stakkars gutt- både fordi jeg var nødt til å fortelle han sannheten, men også fordi han var så høy på seg selv at det ikke var koselig å være med han engang.
Når telefonen går tom for strøm på dårlige tidspunkt Det er virkelig en katastrofe, særlig hvis dert er seint på kvelden og kaldt. Der hvor jeg bor går det svært lite busser, og mister jeg den siste og ikke har strøm er det krise.
Folk som røyker oppi trynet på meg Er greit at det er ditt eget valg om du røyker eller ikke, men det er jævlig irriterende når jeg står stille å venter på for eksempel bussen og folk står å røyker midt oppi trynet mitt. Man burde respekt til andre, og jeg tror ikke du hadde vært like begeistret om jeg stod å pusta deg oppi trynet, eller?
Når sminken eller håret ikke er slik jeg ønsker Nå er jeg riktignok ikke profesjonell innen sminke eller hår, men jeg prøver etter beste evne å gjøre det beste ut av det. Men blir det ikke slik jeg ønsker, påvirker det ofte humøret. Sitter det på plass slik jeg vil, så blir også humøret 10 ganger bedre.
Personer som ikke kan yrket sitt Nå tenker jeg generelt alle yrker. men spesielt serviceyrker eller helsepersonellyrker. Når mennesker som jobber innenfor yrket er frekke og langt ifra imøtekommende blir jeg irritert!
Å ikke få sove, særlig hvis jeg skal tidlig opp dagen etter Jeg har egentlig alltid hatt et godt sovehjerte, og jeg har det fremdeles. Det er sykt deilig! Men jeg har perioder jeg ofte sliter med å sovne og sover forferdelig dårlig jeg også, og ingenting er mer frustrerende enn å ligge lysvåken å ikke få sove og vite at du skal opp på skolen om 4 timer.
Folk som bruker to seter på bussen Jeg er fullt klar over at jeg gjør dette selv, men når folk kommer tar jeg gladelig vekk min sekk eller veske fra setet om noen spør om å få sitte der. He om jeg innpå en annen ting som irriterer meg, folk som står på bussen selv om det er mange seter ledige. Er det virkelig så farlig å sette seg ned ved siden av hverandre? Vi alle er mennesker, herregud!
Tiggere som dytter koppen oppi trynet ditt selv om du har sagt nei. Jeg ønsker egentlig ikke å skrive noe særlig om selve tiggerne, for jeg synes synd på de fleste av dem. Men når jeg pent har sagt nei, men allikevel får jeg en kopp trykket langt oppi ansiktet blir jeg faktisk litt skremt. Det er sykt ubehagelig, og jeg mener nei er nei.
Bloggere som skriver clicbait overskrifter. Jaja, jeg har gjort det selv og jeg er fult klar over det. Forskjellen fra min og deres er at min overhoder det innlegget handler om, men deres er stikk motsatt av innlegget eller så drøye at man blir sint for at enkelte ting tuller man ikke med. En annen forskjell er at jeg er tøff nok til å innrømme det, og disse typiske clicbait bloggerne forsøker å skjule det etter beste evne.
På lørdag farget jeg håret mitt, og det trengte jeg virkelig nå. Jeg har jo gått med svært lang ettervekst lenge, i tillegg til at jeg hadde 100 forskjellig blonde og lyse nyanser i håret, så da var det absolutt på tide å gjøre noe med det. Jeg er ikke 100% fornøyd med den nye hårfargen, for jeg hadde kun en pakke hårfarge, men siden håret mitt er ganske langt og tykt trengs det to. Det synes ikke godt på bilde, for det meste er litt på sidene og helt bak. Skal farge håret en gang til i løpet av nærmeste tid, sånn at det ikke blir sånn lyse toner og striper her og der, hehe!
Jeg startet på voksenpsykiatrisk poliklinikk/distriktpsykiatrisk senter i april i fjor. Jeg hadde nettopp vært igjennom en ganske vond periode i livet mitt, men følte samme dagen som jeg skulle møte opp hos psykologen at jeg ikke ønsket det. Da hadde på en måte roet seg og jeg ønsket ikke å ta opp plassen til noen som kanskje trengte det mer enn meg. Men slik var det ikke. Jeg tok ikke plassen til noen. Jeg trengte faktisk å møte opp. Jeg trengte noen å snakke med. Jeg trengte hjelp. Den siste tiden har jeg fått meldinger fra venner og bekjente, men også ukjente angående psykolog, og tenkte derfor at det kunne være kjekt med et eget innlegg hvor jeg besvarer noen av deres spørsmål. Nå er jeg riktignok ingen psykolog eller lege, så jeg vil bare påpeke at dette er min opplevelse og mine erfaringer, og jeg håper uansett at dette kan være til hjelp for noen.
På DPS der jeg går, koster det 345kr for en psykologtime på 45 minutter om du er over 18år, frem til egenandelen for frikort som er på 2205kr. Når du har nådd frikortgrensen så kan du gå “gratis” til psykolog og andre flere helsetjenester ut året. Jeg må også tilføye at prisene varierer veldig, og at private psykologer er gjerne dyrere. Det er ikke alle psykologer som koster noe heller, men dette kan du snakke med en lege om eller lese om på nettet.
Er det noen aldersgrense på å gå på DPS?
På DPS er de fleste over 18år, og jeg mener å huske at de sa på legevakten til meg da jeg var 17år at det er ikke sikkert at jeg kom inn på grunn av det. Men det gjorde jeg, og det var nok på grunn av det var kun to måneder til bursdagen min da jeg fikk min første time der.
Hvordan går jeg frem for å starte hos en psykolog?
På de fleste psykologsteder man kan gå, så må man ha en henvisning fra lege. Jeg hadde lenge tenkt til å kontakte min lege da jeg sleit som verst, men hadde rett og slett ikke gutset nok til å gjøre det, nettopp fordi jeg kjente ikke legen min. Jeg var redd hun ikke skulle forstå meg eller hjelpe meg med det jeg trengte. Men planen var der i en god stund, og dager før jeg hadde planer om det endte jeg opp med et kraftig angstanfall som gjorde at jeg måtte på legevakta. Vi visste jo ikke der og da at det var et angstanfall, og derfor ville ambulansen som da hentet meg ha meg med til legevakta. De tenkte at jeg kunne ha hjerteproblemer eller andre ting, så derfor var det greit med en sjekk. Etter en del undersøkelser fikk jeg pratet med en lege som fortalte meg at ingen av testene de tok var gale eller ga negative utslag, og lurte derfor på om jeg hadde en anelse om hva årsaken kunne være. Og der fortalte jeg det, akkurat slik det var og hva jeg sleit med, og ikke minst hvordan det hadde påvirket meg. Dermed fikk jeg en henvisning til DPS.
Hvor lang er ventetiden?
Det varierer nok veldig fra psykologsted og hvor hardt du sliter tenker jeg. Der jeg går er ventetiden på ca. 2 måneder, men også noe kortere for de som sliter mer og lengre for de som sliter mindre. Både jeg og ene venninna mi fikk ventetid på 2 måneder, så jeg vil nok gi et svar på det hos DPS.
Hva foregår hos en psykolog?
Hos DPS blir man gjerne kjent og snakker generelt om hva man sliter med den første timen. Etter hvert går man i dybden, og det stilles en diagnose på deg. Så tar man det derfra og jobber ut i fra det.
Hvordan er det?
Jeg har etter mange skuffelser og vonde opplevelser, blitt slik at jeg åpner meg ikke fort for profesjonelle mennesker eller voksne mennesker generelt. Jeg har aldri opplevd at jeg kunne stole på noen voksenpersoner i rundt meg, så det å begynne å snakke med en psykolog var vanskelig for min del. I tillegg hadde jeg tidligere hatt dårlige erfaringer med BUP, noe som så klart påvirket dette. I hovedsak skulle jeg starte opp der på grunn av anmeldelsen som jeg er igjennom, men selv etter et år har vi kun snakket om det i korte trekk og ikke selve hendelsene fordi jeg rett og slett ikke takler det.
Hjelper det og har du godt utbytte av det?
Jeg liker det å si” Det hjelper om du ikke er innstilt for det”, og sånn er det hos psykolog også. Vil du ikke ha hjelp, hjelper det ikke. Åpner du deg ikke, da kan du ikke forvente at det skal hjelpe heller. Og i det forrige spørsmålet nevnte jeg noe om anmeldelsen min som jeg ikke ønsker å snakke om, selv om det var hovedårsaken til at jeg skulle starte der. Vel, jeg har mange områder jeg også sliter på for eksempel angsten min. Nå veit vi ikke helt hvorfor jeg har fått det eller hva det kommer av, men det som jeg har opplevd som er grunnen til anmeldelse er nok en veldig utløsende årsak. Men uansett så har jeg riktignok lært meg å takle anfallene på egenhånd, men allikevel vil jeg gjerne minske dette problemet. For det er perioder som er vanskeligere enn andre å takle, akkurat som nå. Jeg har egentlig ingen voksen person jeg kan stole på i livet mitt, og nettopp derfor er det kjekt å ha et sted som dette å kunne gå til som dette.
Håper dette kan hjelpe flere av det, og har du andre spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar eller sende mail til [email protected].
