SKAL JEG GJØRE MEG SELV FORNØYD ELLER DE RUNDT MEG?

Er det en ting jeg har irritert meg over en stund nå, så er det at jeg føler meg begrenset når det gjelder å skrive her på bloggen. Jeg vil skrive og dele en haug med ting, men føler jeg alltid må ta hensyn til andre, og det begynner jeg å bli rimelig lei. Jeg vil vise frem den ærlige, åpne og ekte meg. Jeg vil skrive om det ingen andre gjør. Jeg vil hjelpe andre. Jeg vil være meg selv. Jeg har skjønt at det er dessverre svært vanskelig å få til nå om dagen, om jeg skal gjøre andre fornøyde og glade. Og da er spørsmålet.. skal jeg gjøre meg selv fornøyd eller de rundt meg?

Bloggen er viktig for meg og en stod del av livet mitt, og det er viktig for meg å kunne dele både oppturer og nedturer. Det som jeg i hovedsak ønsker å åpne meg mer om og fortelle om, er denne anmeldelsen og rettsaken jeg har vært igjennom. Det er vanskelig i seg selv å takle og i det hele tatt snakke om, men allikevel er det en viktig sak som jeg tror vil hjelpe andre i samme situasjon. Jeg ville aldri gått ut med navn eller annen kontaktinformasjon om denne personen, men denne personen har gjort meg noe alvorlig straffbart som burde være enda tidligere fram i lyset, fordi det er daglig noen som opplever det samme, og kanskje ikke tør å gjøre noe med det, slik jeg ikke gjorde før et år tilbake. Jeg torde ikke si ifra, og det er det flere som ikke gjør. Det er forståelig, skyldfølelsen og skammen tar overhånd. Men jeg tror om enda flere snakker om det vil det bli lettere å komme ut med det også.

Problemet nå om dagen er at saken min har blitt så opplyst i media, og personen påført meg disse sårene og vonde minnene som har blitt hetset med navn og bilde på sosiale medier. Derfor føler jeg at jeg har nødt til å la ting ro seg ned rundt meg før jeg forteller “min historie” og hva som egentlig har skjedd. Jeg har tidligere fått kommentarer på hvor oppmerksomhetssyk eller at dette er et skikkelig PR-stunt, fordi jeg kun har fortalt A, men ikke B. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle alt nå, men jeg er så utrolig redd for å tråkke feil og jeg må derfor avvente situasjonen. Det handler ikke om oppmerksomheten, jeg vil gjerne fortelle og dele, men akkurat nå er det veldig vanskelig. Jeg håper dere nå forstår det, jeg forteller det den dagen jeg er klar, men det er dessverre ikke nå..

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#personlig #anmeldelse #rettsak

STORE FORANDRINGER

Mandag og ny uke har inntatt oss. Hva er vel ikke bedre enn å starte uka med litt forandringer på bloggen? Som dere ser har jeg nå byttet header og profilbilde. Jeg har mange ideer for den kommende uken som jeg håper på å få postet, og jeg synes det derfor var på sin plass med litt forandringer. For meg så føles det ikke bare akkurat ut som små forandringer, faktisk er de ganske store ettersom både hårfarge og årstiden er en helt annen nå. Hva synes dere?

 

 

 – Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#hverdag #blogg #header #forandringer

VÅRFØLELSE

Endelig er det vår! Det har vel vært vår en stund allerede, men slik har det ikke akkurat føltes ut før i dag. Det er deilig å se gradestokken stige og kjenne at det går mot varmere tider. Vi har jo hatt noen fine dager med sol og litt varme i ny og ned, men i dag var det så varmt at vinterjakka må nok bort veldig snart. Sommeren sniker seg innpå, og det føles veldig godt. Gjett om jeg gleder meg!

Veit ikke helt om jeg skal kalle dette en effektiv dag eller ikke. Endte med å sovne noen timer på sofaen på dagtid i dag, men ettersom jeg er forferdelig sliten om dagen så trengtes det nok. Men jeg har også fått gjennomført 5/5 punkter på min to do list i dag, så det er da ikke verst, hehe!

Nå er det straks kvelden her. Håper dere alle har hatt en kjempefin uke, og at den kommende uken blir minst like bra!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#vår #vårfølelse #hverdag #blogg #søndag

MENNESKETS BESTE VENN

Hei mine fine lesere, og god lørdag! Hvordan har dere start helgen deres vært så langt? Min har vært forsovet ganske rolig, slappet av for det meste foruten i dag. Stian og jeg har nemlig stått og solgt kaker nok en gang til inntekt for russetiden! Jeg er så sabla stolt av oss alle sammen og den jobben vi gjør for å tjene inn mest mulig til russetiden. Nok om det, stikker egentlig innom for å takke for alle som leste innlegget mitt i går og la igjen gode ord både her på bloggen, men også andre sosiale medier. Setter så uendelig stor pris på det, dere er helt fantastiske! Ting føles vondt å vanskelig nå, men det går nok over med tiden. Enten så går det bra, eller så går det over. Jeg er hvert fall heldig som har så gode mennesker rundt meg, og enda mer heldig som har disse to flotte jentene som i livet mitt. Et ordtak sier at hunder er menneskets beste venn, og det er jeg så enig i! 

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#dyr #hund #kjærlighet #russetiden

JA, DET ER SLUTT..

Jeg har tenkt meg grundig om dette er noe som skal nevnes på bloggen eller ikke. Men er det en ting jeg liker å lese om, så er det bloggere som gir 100% av seg selv og er ærlige hele veien. Dessuten har jeg delt så mye av dette allerede, så det hadde egentlig bare blitt veldig rart og unaturlig om jeg ikke nevnte noe om det når det oppstår en slik stor forandring. Denne uken har vært veldig sårbar og følelsesladet for min del selv om det kanskje ikke ser sånn ut på utsiden. Jeg prøver å oppta meg selv til å ikke tenke så mye på det og heller gjøre ting som gjør meg glad, samtidig som det er viktig å tenke, reflektere og gråte.

Ja, det er slutt mellom meg og Charlie, og det er forklaringen på hvorfor forrige fredag ble slik som den ble. Jeg regner vel egentlig med at dere lurer hvorfor også og det er forståelig. For å ikke få så mye spørsmål om dette så kan jeg bare avklare det med en gang. Avstanden mellom oss var et stort problem for han, og han gjorde det derfor slutt, noe som er svært trist for min del. Jeg har ingen plan om å henge han ut her på bloggen og det har jeg egentlig ingen grunn til heller. Han er en fantastisk gutt som fortjener kun det beste! 

Jeg ønsker ingen ytterlige spørsmål om dette fordi dette er ganske vanskelig og tungt for meg, men jeg synes dere fortjener å vite dette. Det er en vanskelig tid for meg og det vil det bli en stund fremover, men som alle sier livet går videre, og en dag gjør det vel for meg også. 

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#kjærlighet #sorg #kjærlighetssorg

POWER TO THE GIRLS

God kveld mine fine lesere! Hvordan har dagen deres vært? Min har vært helt grei! Skulle egentlig selge kaker til inntekt for russetiden i dag, men valgte å avlyse det og passe på veslesnuppa i stede. Heldigvis er hun mye bedre i dag! Pappa har kommet hjem igjen i dag etter å ha vært nesten to uker på sykehuset. Ingenting farlig, han har bare hatt en del undersøkelser og testing for å prøve å finne den perfekte masken han skal sove med om natten fremover. Men føles veldig bra å ha han hjemme igjen må jeg si, så overnervøs jeg er for å være alene. Jeg mener, dere skulle virkelig ha sett hvor gæren jeg har vært disse dagene, skulle nesten vært på film. Haha! Uansett, timene har egentlig gått veldig fort unna etter han kom hjem og nå er det straks klart for kvelden her. Håper uken deres har vært fin og at helgen blir minst like bra! 

Forresten.. ser dere hvor hårete genseren min er på bildene. Huff, sånn er det når man har hund. Prøvde å ta vekk mest mulig hår før bildene, men umulig unngå disse hundehårene når vesla absolutt ville opp på armen mens jeg skulle ta bilder, haha!

 

 

Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#hverdag #blogg #power #girls

EN DAG SOM DENNE

Hei dere! Hvordan har dagen deres vært? Våres ble ikke helt som planlagt. Da jeg kom hjem fra skolen var ikke Milla helt i form, og siden jeg er alene hjemme med hundene om dagen avlyste jeg derfor alt av avtaler i dag for å passe på den lille pasienten og søsteren hennes. Huff, skal ikke være enkelt å være hund nei. Får virkelig vondt i mammahjerte om en eller begge av jentene ikke er helt i form. Heldigvis så det ikke ut til at det er noe farlig, og hun er på bedringens vei! Satser på at hun er frisk til i morgen♥

Men siden det var mye bedre med ro og søvn for Milla, og jeg ikke akkurat kunne sitte å dulle med henne eller søsteren hennes i flere timer, fikk jeg vært litt effektiv hjemme her i dag. Jeg fikk blant annet vasket et par maskiner med klær, rydda litt, tatt litt bilder og malt en vegg på rommet mitt i dag. Det oppussingprosjektet har tatt sin tid for å si det sånn, men ettersom det har skjedd så mye den siste tiden har jeg rett og slett ikke hatt overskudd til å holde på med det. Det tar nok litt tid til før det blir ferdig, men jeg gleder meg enormt til å vise dere resultatet!

Håper dere alle har hatt en kjempefin dag♥

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#hunder #dyrehjerte #mammahjerte #dyr #hverdag

KAN IKKE TIDEN BARE STOPPE LITT OPP?

I går var det faktisk akkurat en måned til bursdagen min og jeg har under en måned igjen som 18åring. Av en eller annen grunn liker jeg veldig godt alderen min og vil helst være 18år for alltid, men slik går det ikke dessverre. Føler at de siste årene har gått svært sakte, men også vanvittig fort. Noen ganger klarer jeg ikke engang å se hvor tiden har blitt av. Hvor har årene, månedene, ukene, timene, minuttene og sekundene blitt av? Haff, kan ikke tiden bare stoppe litt opp? Vær så snill?

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#bursdag #18år #tid #hverdag #blogg

DET ER GREIT Å VÆRE ANNERLEDES

I dag har jeg som mange andre deltatt på den internasjonale Down Syndrom- dagen.  Jeg håper at akkurat DU har vært på deres kampanje Rockesokk i dag også, og for dere som ikke har gjort det, er det bare å slenge seg på de siste timene som er igjen. Kampanjen gå ut på at man går med to ulike sokker denne dagen, for å vise sin støtte om at det er greit å være annerledes, og at man setter pris på det.

Det virker kanskje ikke så stort for mange, men jeg personlig synes det er veldig fint at det er finnes et slikt tiltak som ikke krever så mye og som alle kan få til- og i tillegg kan bety mye for de som lever med Down Syndrom og andre funksjonsnedsettelser. Jeg har alltid vært veldig opptatt av at det er greit å være annerledes, at vi alle er unike og ikke minst like mye verdt selv om vi er forskjellige, og nettopp derfor tok jeg med stolthet på meg de mest ulike sokkene jeg kunne finne i dag!  Det er helt greit å være annerledes, og jeg synes det er viktig å få enda mer frem i lyset.  Det er også viktig at vi fremmer Down Syndrom og andre type funksjonsnedsettelser, og at vi minsker fordommene til det. La oss vise at det er greit å være annerledes, at det er greit å ikke være som alle andre og ikke minst la oss fremme Down Syndrom og gjøre andre bevisst på hva det egentlig er!

Har du vært med på Rockesokk i dag?
Hva er dine tanker om deres kampanje?
 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#down #syndrom #downsyndrom #funksjonsnedsettelser #samfunnsengasjert #annerledes #forskjellig #unlike #rockesokk

10 PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

Siden leserantallet stadig blir større, tenkte jeg det kunne være kjekt med et innlegg hvor nye lesere for muligheten til å bli enda bedre kjent med meg. Selv elsker jeg å lese slike innlegg på andre sine blogger, og har derfor plukket ut noen personlige spørsmål fra ulike bloggere, som jeg tenkte jeg kunne svare.  Skulle det være noe annet du lurer på, er det bare å legge igjen en kommentar.

Fortell livshistorien din i korte trekk.
Ble født på Ringerike Sykehus 21. april 1998 med kullsvart hår og blåe øyne. I 3 år bodde jeg sammen med pappa, mamma og storesøster, før mamma valgte å flytte ut. Jeg vokste da opp med pappa og søster, og var stadig på besøk hos mamma. Jeg gikk i barnehage, og hadde mange gode venner der. Jeg begynte på skolen i 2004, og gikk på samme skole i 10år, hvor jeg ikke trivdes så godt ettersom jeg ble mye mobbet. Men hele tiden var jeg opptatt av at de andre ikke skulle få mobbe meg ut av skolen, og jeg fullførte alle årene. Nå går jeg mitt tredje år på videregående, etter å ha fullført to år innen helse, noe som har hatt sine oppturer og nedturer. Livet mitt generelt har ikke vært noen dans på roser. Helt fra jeg 3år frem til jeg var 16år var jeg innblandet i barnevernet, og jeg skal ikke akkurat skryte på meg at jeg vokste opp i de beste kårene. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått vokse opp i mitt eget hjem og alt det fine jeg har opplevd med familie og andre rundt meg. Jeg må også legge til at jeg har to vakre hunder, Milla som er en chihuahua på snart 6 år og Michelle på snart 4 år som er blandingshund. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten disse to!

Kan du beskrive deg selv med 5 ord?
Omsorgsfull, sta, ansvarsfull, livsglad, psykisk sterk.

Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte?
Ja! Dessverre eier jeg ingen talenter, eller er flink i noen sport eller hobby, så jeg kan vel bare glemme det. Men om det er en ting jeg kunne tenke meg å være berømt for, så må det være toppblogger! Jeg vil tro at det er flere med blogg der ute som drømmer om det samme? Uansett, så hadde det vært sykt gøy, ikke bare med tanke på pengene men også den feedbacken man får på det man skriver.

Fortell en ting vi lesere ikke veit om deg.
Jeg ble tatt med sugekopp under fødselen, haha! Litt sært å fortelle kanskje, men det var det eneste jeg kom på.

Hva/hvem betyr mest for deg her i livet?
Hundene mine, familien min og vennene mine.

Hva er du mest takknemlig for?
Livet jeg har fått. Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg er bare så takknemlig og så livsglad! Jeg føler jeg kanskje sløser kanskje mye med livet mitt til tider, og føler jeg burde gjort det mer opplevelsesrikt, nettopp fordi jeg vil oppleve mest mulig. Men med tanke på hvordan livet mitt er nå er det fullt forstårlig fra min side at det ikke kan bli slikt.

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg har så mange gode støttespillere rundt meg som støtter meg i både i gode, men også vonde og vanskelige tider. Jeg har ikke alltid vært så heldig med vennekretsen, da jeg ble mobbet veldig mye tidligere, og nettopp derfor setter jeg enda mer pris på de jeg har rundt meg enn det jeg ellers ville gjort.

Hva er din største drøm?
Å bli toppblogger, det har vært en drøm i flere år nå! En annen drøm er å få oppleve verden, det er så mye jeg har lyst til å gjøre og mange steder jeg vil dra til.

Hva er ditt beste og verste minne?
Jeg synes det er vanskelig å velge ut det beste minne. Da jeg var mindre hadde jeg ikke så mange venner og jeg er derfor så glad for å kunne ha så mange venner rundt meg som jeg har nå. Jeg har opplevd så mange fine minner med disse, at det er vanskelig å skulle velge et. Når det kommer til verste minne så handler det om denne mannen som jeg anmeldte og som det ble rettsak ut av. Han påførte meg vonde sår og minner som jeg aldri vil glemme dessverre.

Nevn en ting du alltid har med deg uansett hvor du går.
Telefonen min.

Hvem ringer du til når du blir sint eller lei deg?
Ei god venninne eller pappa.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#spørsmål #svar #blogg #hverdag #personlig