Er det en ting jeg har irritert meg over en stund nå, så er det at jeg føler meg begrenset når det gjelder å skrive her på bloggen. Jeg vil skrive og dele en haug med ting, men føler jeg alltid må ta hensyn til andre, og det begynner jeg å bli rimelig lei. Jeg vil vise frem den ærlige, åpne og ekte meg. Jeg vil skrive om det ingen andre gjør. Jeg vil hjelpe andre. Jeg vil være meg selv. Jeg har skjønt at det er dessverre svært vanskelig å få til nå om dagen, om jeg skal gjøre andre fornøyde og glade. Og da er spørsmålet.. skal jeg gjøre meg selv fornøyd eller de rundt meg?
Bloggen er viktig for meg og en stod del av livet mitt, og det er viktig for meg å kunne dele både oppturer og nedturer. Det som jeg i hovedsak ønsker å åpne meg mer om og fortelle om, er denne anmeldelsen og rettsaken jeg har vært igjennom. Det er vanskelig i seg selv å takle og i det hele tatt snakke om, men allikevel er det en viktig sak som jeg tror vil hjelpe andre i samme situasjon. Jeg ville aldri gått ut med navn eller annen kontaktinformasjon om denne personen, men denne personen har gjort meg noe alvorlig straffbart som burde være enda tidligere fram i lyset, fordi det er daglig noen som opplever det samme, og kanskje ikke tør å gjøre noe med det, slik jeg ikke gjorde før et år tilbake. Jeg torde ikke si ifra, og det er det flere som ikke gjør. Det er forståelig, skyldfølelsen og skammen tar overhånd. Men jeg tror om enda flere snakker om det vil det bli lettere å komme ut med det også.
Problemet nå om dagen er at saken min har blitt så opplyst i media, og personen påført meg disse sårene og vonde minnene som har blitt hetset med navn og bilde på sosiale medier. Derfor føler jeg at jeg har nødt til å la ting ro seg ned rundt meg før jeg forteller “min historie” og hva som egentlig har skjedd. Jeg har tidligere fått kommentarer på hvor oppmerksomhetssyk eller at dette er et skikkelig PR-stunt, fordi jeg kun har fortalt A, men ikke B. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle alt nå, men jeg er så utrolig redd for å tråkke feil og jeg må derfor avvente situasjonen. Det handler ikke om oppmerksomheten, jeg vil gjerne fortelle og dele, men akkurat nå er det veldig vanskelig. Jeg håper dere nå forstår det, jeg forteller det den dagen jeg er klar, men det er dessverre ikke nå..
– Ann Helen
#personlig #anmeldelse #rettsak

























