Ny uke er i gang, som også betyr nye muligheter! Jeg har en stressende uke foran meg både med skole, kakesalg til inntekt for russetiden og skolearbeid. I tillegg må jeg ta av meg alle slags hverdagslige oppgaver den kommende uken også. Bare tanken på det gjør meg sliten, og jeg er egentlig ganske sliten etter helgen også hvor jeg passet barn store deler av lørdagen og jobbet på søndag. Satser på litt avslapping i ny og ned utover uken, for det tror jeg virkelig at jeg trenger. Jeg skal ikke lyve om at jeg gleder meg allerede til helg!
I går var dagen jeg hadde gledet meg over i lang tid, dessverre våres siste kro, men helt klart den som jeg synes virka morsomt av alle, nemlig neonkro. Klærne var på, sminka var fiksa og jeg var klar for å gå ut dørene med veska i hånda. Men så fikk jeg en melding som bare ødelagte alt og hele kvelden min. Det gjorde meg sønderknust og det var umulig å stenge følelsene inne. Jeg valgte å ikke dra..
Utover kvelden tok jeg motet og bestemte meg for at denne personen skulle ikke få ødelegge en opplevelse jeg aldri kan få tilbake. Tørket vekk alle gråe streker og tårer i ansiktet, og kom meg ut med hodet hevet etter beste evne noen timer senere. Og det angrer jeg ikke et sekund på. Selv om jeg gikk glipp av vorset hos Silje med resten av gjengen, ble det noen fine timer på byen med noen av de menneskene som betyr mest for meg. Det ble skravling, latter, dansing og minner jeg aldri vil glemme! Det er jo klart at det som hendte preget kvelden min, men jeg prøvde etter beste evne å kose meg.
Hva som hendte skal jeg prøve å komme tilbake til senere, jeg trenger bare å fordøye det selv først. Livet skal ikke være enkelt dere, men heldigvis har jeg mange gode støttespillere rundt meg.
Som jeg fortalte dere gikk jeg og et par hundre andre russ fra Ringerike, Kreftforeningens aksjon Krafttak mot kreft på tirsdag. Til sammen samlet vi inn 200 000kr og det er helt rått! Jeg er så stolt av alle sammen, og veldig fornøyd med egen innsats også! Det viser hvor viktig det er å gjøre å stå opp for slik sak, for jeg veit at disse pengene vil bety mye for videre forskning og ikke minst tilbud for de som har uhelbredelig kreft som disse pengene fra årets Krafttak mot kreft skal gå til. Jeg anbefaler alle til å gjøre det samme!
Har du ikke fått gitt til ditt bidrag? Da kan du vipse valgfritt beløp til vippsnummer 421070 som vi har fått utdelt av kreftforeningen eller sende en sms med kodeord “GAVE” til 2277 hvor du da gir 200kr.
Hvert år rammes flere hundre tusen mennesker av kreft, noen er helbredelig mens andre ikke. Jeg tror de fleste kjenner noen som har hatt kreft eller har kreft, eller vært berørt til en slik situasjon. Selv har jeg det, og jeg har sett en person kjempe mot denne fæle sykdommen. Det er helt forferdelig! Personlig synes jeg dette er en viktig sak og man må stå opp og hjelpe!
I dag skal jeg og flere hundre russ stå opp disse og gå den årlige Krafttak mot kreft- aksjonen. Pengene fra årets aksjon til midler for mer forskning og tilbud for å bedre livskvaliteten til de som i dag lever med uhelbredelig kreft. Du kan lese mer om det HER.
Siden dette er en sak som engasjerer meg veldig så håper jeg på deres hjelp også. Vi har mottatt et vippsnummer fra kreftforeningen, og jeg veit at det ville bety mye for videre forskning og ikke minst de som rammes av denne sykdommen om nettopp du ga et lite bidrag. Husk at du trenger ikke å gi et voldsomt stort beløp, 1 krone er nok. For om alle ga 1 krone ville det blitt mye penger. Du kan også gi ditt bidrag ved å gå på kreftforeningen sine sider ved å trykke HER. Jeg anbefaler dere å hjelpe!
Det finnes både bra og enkle, men også vanskelige sider med å blogge. Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste med bloggen, for det er dette jeg trives med og jeg ønsker at den skal bli best mulig. Men helt ærlig tror jeg alle har en slags side som blogger som er vanskelig. Jeg har fortalt dere litt om hvilken vanskelig tid jeg har vært igjennom og fremdeles går igjennom, og det har vært vanskelig å skrive innlegg. Men det som gjør det aller mest vanskelig med å holde oppe å skrive flere innlegg per dag er nettopp på grunn av bildene. Oftest tar jeg disse selv, men bare dette kan være vanskelig. Jeg eier ikke kamerautstyr av den beste kvaliteten, fokuset bli ofte dårlig og jeg opplever ofte av 5/100 bilder er ok å bruke og ellers bruker veldig mye energi på å gå frem og tilbake i og med at jeg ikke har fjernkontroll til kameraet. Hjemmet mitt har jeg ingen ønske om å legge ut så mye bilder fra, og jeg er derfor avhengig av at været samarbeider med meg. Det er heller ingen enkel sak, ettersom ofte kommer jeg seint hjem og det er mørkt ute eller så er det dårlig vær. Jeg skulle gjerne ønske meg et bedre kamera, men aller kanskje aller mest ønsker jeg meg fotolys (?) og fjernkontroll slik at det kan bli litt lettere hvert fall.
Den siste tiden har det bare vært brukt de så og si de samme bildene i innlegg, eller hvert fall bilder fra den samme bildeserien, rett og slett fordi jeg har hatt liten tid til å gå ut og ta bilder, eller så har det vært dårlig vær. Det vært vanskelig å skulle skrive innlegg med tanke på at jeg ønsker ikke at bloggen min skal gå i repeat med de samme bildene om og om igjen, og dette ønsker jeg virkelig en endring på! Den siste tiden har vært vanskelig og det har vært mye som har skjedd i livet mitt på kort tid. Jeg håper hvert fall på forståelse fra deres side, og fremover skal jeg prøve enda hardere å få tatt mer og bedre bilder. Håper på bedre tider nå!
For en god stund tilbake meldte jeg meg på en konkurranse hvor man kunne vinne et portrett tegnet av Cathrine som er en av de flotte menneskene som står bak Gonok. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle melde meg på, i og med at jeg kjente hun litt fra før av. Allikevel meldte jeg meg på, og det angrer jeg ikke et sekund på at jeg gjorde, for jeg vant faktisk! Lille meg som aldri vinner en eneste konkurranse vant faktisk, noe som overrasket meg veldig!
Her om dagen mottok jeg portrettet og tenkte jeg skulle dele det med dere. Cathrine er så dyktig og flink, og hun imponerer stadig med sine tegninger! Tusen takk for portrettet Cathrine, jeg er så fornøyd!
Nå er vi allerede kommet godt inni i mars og våren nærmer seg med stormskritt. Mars startet ikke med det beste vårværet akkurat, hvert fall ikke Örebro som jeg har tilbragte de første dagene av måneden. Heldigvis ser det ut som dette været har snudd og jeg satser virkelig på at det forblir slik også. Nå ser jeg virkelig fram til sommer- mindre klær, late dager på stranda, bading og få i meg masse is sier jeg ikke nei til akkurat. Uansett, nå kommer et tilbakeblikk på februar!
OPPTUR
Februar ga meg mange fine oppturer. Jeg var blant annet på kino med vennegjengen og så Fifty Shades Darker som vi har ventet i 2 år på å se sammen. Det ble en fin dag og jeg koste meg masse sammen med den fine gjengen min!
I Februar var det også Valentines Day og deler av vennegjengen var samlet hjemme hos meg. Personlig så hater jeg å ha besøk hjemme hos meg, men herregud for en vellykket kveld det ble!
En annen opptur var at russeklærne våres kom, og jeg gleder meg sånn til å vise dere dem når russetiden nærmer seg. Jeg og Stian var også å besøkte bestemoren våres en dag denne måneden, noe som var veldig koselig, og jeg fikk også på ungen til kusina mi, lille Jenny Elisabeth. Herregud, se så nydelig!
NEDTUR
I februar hadde jeg et skikkelig tankekjør. Jeg var glad, trist, sur, sint, sliten i ett sett, og det hadde sine grunner som jeg allerede har skrevet litt om på bloggen. Det var faktisk så ille at det gikk utover de som stod meg nærmest. Nå håper jeg virkelig på bedre tider!
INNKJØP
Denne måneden ble det mange innkjøp, blant annet denne fine kåpen fra Cubus. Flere innkjøp fra denne måneden finner du i dette innlegget.
TANKE
En tanke som har gått igjen mange ganger gjennom livet mitt, og særlig denne måneden etter jeg var vitne til en “slåsskamp” eller hva jeg skal kalle det som du kan lese mer om HER, er hvor stygge mennesker kan være mot hverandre. Det er helt vanvittig hvor slemme ungdommer, men også mennesker kan være mot hverandre. En annen tanke som dukket opp under denne situasjonen er hvor mange som faktisk brydde seg. Det rørte meg nesten litt av å se hvor mange som brydde seg og gjorde noe med situasjonen. Har vi blitt mer medmenneskelige?
Denne måneden har jeg faktisk tenkt mye på hvem er og hvem jeg faktisk vil være. Den siste tiden har jeg latt problemene mine gå utover andre, og det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Derfor har jeg nødt til å tenke på hvem jeg vil være og hvordan jeg skal nå det “målet”.
QUOTE
Drømmen bli ikke virkelighet før du gidder å prøve.
MEST LESTE INNLEGG (Trykk på de ulike, for å komme til innleggene)
Nå sitter jeg på bussen tilbake hjem til Hallingby. Jeg har en lang reise fremover meg, og tenker jeg skal bruke den til å slappe av og skrive litt innlegg. Vinterferien er over for denne gang, og jeg har kost med masse i Sverige disse dagene. Tenkte jeg kunne poste litt bilder i eget innlegg litt senere, men ville bare stikke innom for å fortelle at nå blir bloggingen som normalt igjen. Vel, normalt og normalt veit jeg ikke om jeg kan love ettersom jeg føler meg veldig sliten av alt som har foregått den siste tiden når det gjelder rettsaken og det hele. Jeg tror også at det blir en tøff start på uken i morgen med prøver og fremføringer utover uken, og veit dere? Jeg kjenner stresset allerede inni meg! Huff.. Etter erfaringer tar ikke lærerne hensyn til at vi har hatt vinterferie, er slitne og trøtte. På en måte forstår jeg dem også, for det var vel kanskje det vi skulle brukt ferien på? Slappe av og lade opp batteriene..? Ikke veit jeg, men skulle gjerne ønske at de hadde mer forståelse for oss også, hehe! Uansett så håper jeg alle har hatt en kjempefin uke, vinterferie eller ikke!
