Tror jeg har prøvd å skrive dette innlegget fem ganger nå, men ender med å slette det hver gang. Sliter med å formulere setninger i kveld føler jeg, det ser dere kanskje? Men det får gå.. I skrivende stund befinner jeg meg i Vikersund hos Tonje, barnet hennes og kjæresten hennes. Stian er også her, og alle har lagt seg nå. Noe jeg også snart skal, men tenkte bare å stikke innom å oppdatere litt først. Dro hjemmefra i halvfire tiden i dag, og skal være her til i morgen. Det er ikke uten grunn, skal fortelle dere mer om det i morgen. Vi har hatt en koselig dag, og spiste taco sammen for et par timer siden. Ellers i dag har vi bare slappet av og forberedt ting for morgendagen.
Jeg har over 10 onsdager nå gått på en ungdomsgruppe hos Krisesenteret. Mange har lurt på hva det går ut på og handler om, så tenkte jeg kunne forklare det i et eget innlegg.
Krisesenteret er for de som trenger hjelp og støtte i vanskelige perioder i livet. Det er et lovfestet tilbud til mennesker som er utsatt for vold til nære relasjoner. Selve kurset var for de som har opplevd vold og overgrep. Og da tenker sikkert mange at “Jammen Ann Helen, hvorfor gikk du der da?”. Det som jeg har tenkt som vold i alle år er at man opplever blir slått, sparka, kasta gjenstander på osv. Da jeg startet der fikk jeg mildt sagt sjokk da jeg ble fortalt at jeg ble utsatt for vold hjemme. Jeg har blitt utsatt for både psykisk vold og seksuell vold, og uten å selv vite det egentlig. Eller seksuell vold var jeg litt mer klar over, men jeg kaller det heller overgrep eller det å bli seksuelt misbrukt. Psykisk vold handler om det at man blir utskjelt, truet, gjentatt kritikk, ydmykelse og lignende. Og jeg har vel gitt uttrykk for at oppveksten min har vært nokså vanskelig, og det har mye med de tre første ordene å gjøre.. Når det kommer til seksuell vold så handler det om uønsket berøring, påtvunget/smertefull aktivitet, voldtekt, noe som skjedde i mitt andre hjem. Og jeg må bare få sagt det med en gang, at det var verken pappa, mamma eller søstera mi som holdt på sånn. Jeg har ikke lyst til å henge ut noen, og det har jeg gitt uttrykk for før også, men om dere har fulgt meg en stund og man tenker seg litt om så skjønner man hvem det er egentlig. Man kan også oppleve kontrollerende adferd, materiell vold, eller latent vold.
Timene der ble lagt opp slik at vi møtte opp halv seks. Vi fikk lett servering med frukt, nøtter, vann, kakao og sånt. Vi ble utlevert noen ark for timen, hvor det da stod hva som skulle være fokuset og temaet denne timen. Noen ganger snakket lederen ut ifra PowerPoint, og andre gangen satt vi bare å snakket om det vi følte at vi trengte.
Disse onsdagene jeg har gått der har vært spennende, fine tøffe og ikke minst vanskelige. Første gangen vi var der hadde vi en liten presentasjon bare hvor vi ble kjent, fortalte kort om oss selv og man valgte selv hva man ville si og ikke, men vi som var der da, gikk nok veldig rett på følte jeg. Vi var komfortabel med det tidlig. Vi snakket også om taushetsplikt og regler for gruppemøtene. Og snakket da om hva vold er.
Over disse onsdagene som jeg gikk der har vi snakket blant annet om følelser, familiesystem og roller i det, skyld, skam, ansvar, selvfølelse, selvtillit, medavhengighet, grenser og kommunikasjon. Hovedmålet med denne gruppa er å øke bevissthet og kunnskap og sin situasjon gjennom deling og undervisning. Langsiktig mål er å øke selvstøtte ved å stole på egne følelser og vite mer om egne behov. Ta ansvar for kommunikasjon om behovene i viktige relasjoner videre i livet. Et annet mål ved dette er at man skal få hjelp til selvhjelp, altså hva man kan gjøre selv for å ta ansvar for seg selv og eget liv.
Jeg har lært utrolig mye ved å gå der, både om meg selv, men også andre. Jeg har blitt enda mer bevisst på at det jeg har slitet med gjennom tidene, og det jeg sliter med nå, er noe som er over streken til greit. I tillegg har jeg lært mer om mine egne behov og følelser. Jeg har også lært så utrolig mye om de ulike temaene vi snakket om. Alt i alt så var dette veldig lærerikt, og jeg synes absolutt alle som har opplevd vold eller overgrep burde gå på en slik gruppe. Og en av grunnene til at jeg skriver dette innlegget, er å tipse dere om dette. Ta kontakt med Trine på Krisesenteret i Hønefoss som holder denne gruppa, på telefonnummer 32 17 06 90, eller send en e-post til [email protected], og skriv at du ønsker å komme i kontakt med Trine, og at du ønsker å gå på en slik gruppe. Du kan også sende en mail eller ringe dit for å høre med om gruppa, hvordan det foregår og evt. avtale en samtale for å høre mer om dette.
Til slutt må jeg også bare si at jeg veit mange blir skremt av ordet “gruppe”, men det er ikke farlig. Det er en veldig rolig og god stemning der, jeg følte hvert fall det. Det var faktisk bare jeg og en person til som gikk der denne gangen. Før mener jeg å huske at de ikke har hatt større gruppe enn 4-5 personer, og det er utrolig fint å kunne dele og høre andres erfaringer om ulike ting, for det er flere enn du tror som sliter med lignende ting som deg selv.
Vi er en gjeng på 6 jenter som har opprettet Snapchat Vlog, og håper akkurat DU har lyst til å følge oss på “Usensurerte”. Hver uke kommer vi til å ha et nytt tema, som dere kan være en del av å bestemme. Vi ønsker å ha stort fokus på psykisk helse, tabubelagte temaer og det som kan være kleint å snakke med andre om. Men så klart kommer vi også til å ha om litt hverdagslige ting, sminke, interesser og andre ting.
Det har vært stort initiativ med folk som ønsker å være med. Det ble litt fram og tilbake i går da jeg opprettet den, og planlagte litt ting med de andre, i forhold til folk som sluttet og sånt. Men akkurat nå er gruppe helt komplett og jeg håper dere vil følge oss. Som dere ser har vi hver våres dager, og søndag brukes som en slags tilbakemeldingsdag og en dag hvor vi presenterer nytt tema. Dette blir kjempebra, og jeg gleder meg til å bygge opp denne videre med masse spennende innhold sammen med de andre jentene. Mange har også lurt på om vi skal ha gjestevloggere, og ja det skal vi. Dere kan kontakte meg, eller sende en mail til [email protected], og ja det er to e-er på slutten der, sånn at det ikke blir noen misforståelser.
Del gjerne innlegget eller snappen våres videre slik at vi kan nå ut til enda flere!
Hei dere! Nå er det altfor lenge siden jeg har hatt et type sminkeinnlegg, og hva passer vel ikke bedre med å komme med et innlegg om hva sminkeveska mi, eller sminkepungen som jeg heller ville sagt, inneholder? Jeg har jo lagt ut et slikt innlegg før også, men mye har forandret seg siden. Jeg har enda flere produkter jeg daglig bruker nå, og ikke minst koster og beautyblendere.
Sminkepungen min er som dere ser fra Victoria Secret. Den kjøpte jeg på tilbud i Stockholm, da jeg var der i sommer med Silje.
Jeg har prøvd noen forskjellige sminkekoster, men disse fra Makeup Mekka, har helt klart blitt mine favoritter. De er lette å blende ut med og gode å bruke generelt. Jeg liker også Real Techniques sine, men Makeup Mekka sine enda bedre faktisk. Så eneste kosten fra Real Techniques som jeg bruker, er til highlighter. Disse fikk jeg faktisk til jul av Silje, noe jeg setter veldig stor pris på!
Pakken med koster inneholder, en stor pudder kost, Foundation kost, concealer kost, kost for å blende ut, en slags detalje kost, øyenskyggekost for å skyggelegge små og medium store områder, rougekost, øyenbrynskost, og en kost for å lage eyeliner blant annet.
Når det kommer til beautyblenderne mine, så er de kjøpt på Loco. De små er fra W7, og den store er jeg litt usikker på. Mulig den er fra samme merke.
Kan du vise hudpleierutinen din morgen/kveld? Tjaa.. Har ingen ordentlig god rutine på det føler jeg, men kan prøve å få til å vise det.
Hvordan planlegger du blogginnlegg om dagen? Jeg har en personlig almanakk som jeg bruker til å skrive ned hva jeg skal blogge om hver dag. Jeg er ikke bestandig like flink til å gjøre dette, men jeg prøver å sette meg ned en gang i uka å skrive ned dette, slik at jeg veit at jeg har et innlegg å komme med hver dag.
Hvor ofte bruker du falske vipper? Hver dag, hehe! Blitt avhengig av å bruke det, og føler meg helt naken uten.
Ser du for deg at du vil flytte fra hjembyen en dag? Nå bor ikke jeg akkurat i noen by, men jeg har planer om å flytte nærmere byen etter hvert.
Har du tenkt at kanskje folkehøyskole eller et år med reise er noe for deg? Et år med reise kunne jeg gjerne tenkte meg, men så var det bare å finne noen å reise med da..
Hva tenker du i forhold til det å flytte hjemfra? Dette har jeg fått mange spørsmål om den siste tiden. Jeg kan ikke helt forstå hva det er å stresse med for å være helt ærlig. Jeg er trossalt bare 19år, og de fleste av mine venner bor fremdeles hjemme. Men når det er sagt så har tanken vært der, og veldig mye den siste tiden. Ting er ikke bestandig like lett her hjemme, og på mange måter ville da vært mye bedre om jeg og hundene bodde sammen for oss selv. Mange lurer også på når og hvor, og det har jeg ikke tenkt på enda. Tror ikke jeg kommer til å flytte ut ved det første, men det blir hvert fall i Hønefoss området. For dere som har fulgt meg en stund, så husker dere kanskje at jeg bodde alene på Ål? Det var ikke så lenge, men det føltes sånn ut.. Det var virkelig ingen god periode i livet, men tenker at det blir mye lettere å bo for seg selv når jeg har mine nærmete rundt meg.
Får du mye hate og går det utover selvtilliten din? Jeg får en del ja. Helt ærlig så gjør det egentlig ikke det, men jeg skal ikke legge skjul på at det aldri har skjedd eller skjer, det kommer helt an på hva det handler om. Det er perioder hvor det blir veldig intens, men jeg bryr meg egentlig veldig lite om hva andre måtte mene om hvordan jeg ser ut, sminker meg og kler meg. Jeg går akkurat slik jeg ønsker, og elsker det!
Har du lyst til å studere til neste år? Hvor? Nei. Jeg har fremdeles et fag å ta opp igjen, og det kommer ikke til å skje riktig enda.
Føler du et slags ansvar ovenfor din pappa? Ja, det gjør jeg. Det har jeg vel egentlig gitt uttrykk for tidligere også. Grunnen til det er for at jeg har vært nære på å miste han mange ganger, og jeg er så utrolig redd for at han skal dø fra meg.
Måtte bare legge ved et gammelt, men utrolig fint bilde av oss. Her hadde akkurat pappa kommet hjem fra en behandling på et lungesykehus.
Hva føler du om dietter og har du noen gang prøvd det? Jeg prøvde meg på lifesum en gang, hvor du bruker appen til å ha kontroll over hva du spiser i løpet av en dag. Du kan velge hvor mange kilo du vil ned i uka, også beregner den hvor mange kalorier du kan spise per dag. Vel.. jeg ga opp etter knapp en uke, haha! Når det kommer til mine meninger rundt dietter, så synes jeg heller man skal fokusere på en varig livsendring, og ikke noe man bare gjør over en tid, slik som mange av diettene går ut på.
Bor mange av vennene dine fortsatt i hjembyen, og studerer de?
Det er vel egentlig ikke så mange av vennene mine som har flyttet, som jeg fryktet i høst. Flere studerer, men bor fremdeles hjemme. Har også flere venner som jobber.
Hvor ofte drar du på fest? Det er veldig sjeldent. Jeg var på fest for to uker siden, men før det, var det nok noen måneder siden sist.
Slenger med et bilde av meg og Silje fra Russetida, som jeg savner den tiden!
Tidlig i livet mitt ble jeg innblandet i barnevernet, faktisk allerede i tre-fire års alderen. To år senere fikk jeg meg en støttekontakt, som jeg hadde helt frem til niende klasse. Det var i hovedsak for å gi pappa avlastning. Hun og jeg fant på utrolig mye sammen, og jeg fikk oppleve mange ting jeg aldri ville fått oppleve sammen med familien min. Kontakten våres tok brått slutt, det er en lang historie vel og merke, som jeg ikke skal ta opp i dag. Jeg har vært utrolig lei meg i lang tid over at jeg ikke har så mye bilder fra alt vi fant på, og jeg har følt at jeg har vært nødt til å bare leve med det slik og bevare minnene hos meg selv. Lenge har jeg tenkt på det gamle kameraet jeg har hatt liggende, men tanken om at det lå noen bilder på det, hadde jeg ingen anelse om. Da jeg koblet det opp til pc-en her om dagen, ble jeg litt satt ut.. Jeg fant masse bilder fra ting vi fant på. Nå var det riktignok ikke så mange ulike opplevelser jeg hadde bilde fra, så det er nok mange minner jeg må sitte alene med, men det var allikevel noen. Så i dag tenkte jeg å komme med en liten throwback å vise dere litt bilder fra den tiden.
Hei dere! Hvordan går det? I dag er det ingenting som vil samarbeide med meg. Pc-en har fullt minne, og minnepennen som jeg kjøpte for en stund tilbake fungerer plutselig ikke. Har lagt inn bilder på den tidligere, men nå står det at det er en feil med den. Jeg får derfor ikke lagt inn bildene fra speilrefleksen på pcen min, så alt blir litt tungvint her. Tenkte å dra å kjøpe ny minnepenn i morgen slik at jeg får løst problemet, om ikke så blir ikke denne blogguken så veldig bra akkurat.Jeg har lenge også tenkt på at jeg ønsker å ta i bruk et av de små digitalkameraene mine, heter det det? Jeg finner for øyeblikket bare det ene, men jeg skal hvert fall ta med meg i morgen å få tak i ny lader (les: batterier med batterilader) slik at det kan bli mer bilder her på bloggen og i enda bedre kvalitet enn mobilbilder. Håper bare de funker, hehe! Det er jo litt stress å ta med seg speilrefleksen overalt, og de små kameraene kan jo bare puttes i lomma, veska eller sekken siden de tar veldig liten plass.
Har dere forresten sett den nye fine jakka mi? Jeg har jo lagt ut noen selfies her på bloggen med den på, men det kan virkelig ikke sammenlignes med ordentlige outfit bilder. Den kommer dere til å få se masse av fremover. Synes den er så fin!
Hei dere! I dag har jeg brukt store deler av dagen til å rydde litt her hjemmet. Rommet mitt stod bokstavelig talt på hue, så det var en del å ta tak i for å si det sånn. Ellers i dag har jeg vært å sett russerevyen til de kommende russene, og den var helt skinnsykt bra. Den omhandlet fraværsgrensa, singellivet og sex bare for å nevne noe. Det ble mye latter, og lo nesten til jeg gråt flere ganger, haha! Dere som ikke så den burde virkelig angre altså. Så utrolig flinke og talentfulle ungdommer, både til å synge, danse, skrive sketsjer og ikke minst øve dette inn og i det hele, fremføre det! Jeg veit hvor mye jobb det selv var i fjor, og jeg skal love dere at jeg var utrolig sliten da det hele var over. Men for en opplevelse, det var helt utrolig å stå på scenen foran så mange mennesker. Må nok være det aller beste med russetida for å si det sånn, og så utrolig glad jeg er for at jeg fikk oppleve det. Misunner fetteren min, og de andre som var med i revyen i dag, både kjente og ukjente, hehe! Kjenner jeg lengter enda mer tilbake til russetiden nå..Jeg la ut et par videosnutter og noen bilder på min snapstory i dag, så om dere vil se det, er det bare å legge meg til (adalsjenta heter jeg).
Ble en aldri så liten photoshoot med de fine søskenbarna mine i dag som dere ser. Stian var jo som sagt med på revyen, og jeg satt ved siden av Tonje, bestemoren hennes og tanta mi under revyen. Utrolig koselig! Dere skulle bare visst hvor glad jeg er for at jeg har så godt forhold til disse Tonje og Stian. Jeg har jo egentlig ganske mange fettere og kusiner, men kun disse jeg har så god kontakt med faktisk. Er nok derfor jeg setter litt ekstra pris på å ha de i livet mitt også. Stian og jeg gikk jo både i barnehagen, og flere av våres første år på skolen sammen, bare at han startet året etter vel og merke. Og siden vi har vokst så tett opp sammen, så er det heller ikke noe rart til våres gode forhold. Tonje og jeg har jo også vokst opp sammen, men ikke på samme måte siden vi ikke gikk i verken samme barnehage eller på samme skole. Men jeg husker veldig godt i tenårene hvor god kontakt vi hadde da. Skypet ofte sammen, og møttes i ny og ned. Husker så godt den ene gangen vi gikk Halloween hvor vi endte opp med flere sjokoladeplater på deling, haha! Det var tider det♥
HVIS DU MISLIKER HVA DIN PARTNER GJØR OG HVORDAN DU KAN RETTE OPP I DET..
Jeg veit et nytt innlegg i denne spalten har vært etterlengtet fra dere lenge. Jeg har vært usikker på hva jeg skal skrive om, og når ettersom hvordan det passer inn med resten fra denne spalten. Men tror helt ærlig ikke at det finnes noen mer riktig rekkefølge enn andre, og at jeg heller for å skrive etter hva jeg selv ønsker, selvfølgelig etter tips fra dere lesere.
Denne gangen bestemte jeg meg for å komme med litt råd om du er usikker på din partner, hvordan du kan snakke med h*n om du misliker det h*n gjør og hvordan du kan rette opp i det. På dette området føler jeg at jeg sitter med litt kunnskap etter egne erfaringer, som jeg tenkte å dele.
Sex og ting rundt det er jo en veldig intim og sårbar situasjon når du er naken, og deler kropp og sjel med en annen person, slik som jeg har sagt tidligere. Og hvis det da skulle skje at han skulle gjøre noe som føles ugreit og vondt for din del, så er det så utrolig viktig å si ifra. Da jeg traff min andre kjæreste som jeg hadde sex med, så var jeg veldig åpen og ærlig fra starten av. Han visste før vi kom til det steget hva jeg ikke ønsket og taklet, og det respekterte han fullt og helt. Jeg har jo fortalt dere tidligere at jeg har blitt misbrukt seksuelt av en person, og det har så klart preget meg på mange måter, og selvfølgelig seksuelt. Det er ulike ting jeg ikke ønsker å gjøre, siden det da gir meg skikkelig tilbakefall og jeg får nærmere sagt et panikk anfall. Våres seksuelle forhold var ganske fint, men da det ble slutt og jeg et år senere fant en ny gutt som jeg forelsket meg i, ble ikke ting akkurat like bra for å si det sånn.
Hva dette handler om som jeg ikke ønsker å gjøre, ønsker jeg ikke å utdype foreløpig. Men kort fortalt møttes vi og jeg skulle sove hos han. Jeg tenkte at det kom til å gå veldig bra og følte jeg ikke hadde noe å bekymre meg over, siden jeg følte vi ikke hadde kommet til dette seksuelle stadighet enda eller hva jeg skal kalle det. Så før jeg i det hele tatt hadde rukket å snakke med han om det, skjer akkurat det jeg fryktet mest. Det jeg takler minst, og som utløser angstanfall. Jeg ga uttrykk for at dette er noe jeg ikke ønsket, og han ga seg.. Vel, nesten hvert fall. Når jeg klarer å roe meg ned igjen, gjør han akkurat det samme igjen. Helt sykt eller hva? Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og alt jeg ville var å dra hjem. Bare synd jeg var 6 timer hjemmefra med buss. Det var like før rettsaken skulle være, så ting var veldig vanskelig for meg, og det å skulle fortelle en ny person om dette var veldig vanskelig. Han ga seg heldigvis. Denne natten sov jeg dårlig, jeg lå bare å tenkte på hvordan jeg skulle klare å fortelle han dette, siden jeg var ikke helt forberedt på å skulle gjøre det så tidlig. Dagen etter lå vi å snakket, og jeg fortalte etter hvert hva greia var. Han var veldig lei seg for hva som skjedde, og lovet meg å aldri gjøre det igjen. Det gjorde han ikke heller, selv om han i ny og ned hintet til at jeg kanskje burde trosse angsten min for det..
Poenget mitt ved å si dette er hvert fall at det er så utrolig viktig å kunne snakke med sin partner om ting. Om det ikke er mulig eller han ikke respekterer det du sier, så er han heller ikke verdt det. Du skal ikke måtte gå i et forhold å være redd, engstelig eller føle på andre slags vonde følelser, fordi det er ikke er mulig å kunne ta opp ting med sin kjære eller at han ikke eier respekt.. Man skal føle glede, lykke og den gode kjærligheten! Det å snakke om hva man liker og ikke, er viktig å gjøre før man kommer til det steget hvor man skal dele kropp og sjel med hverandre. Det vil gjøre ting mye lettere, og man slipper da slike hendelser som da skjedde med meg for eksempel. Om du ikke liker at han fingrer deg så hardt, eller at han generelt er hard mot deg på andre måter hvor du da kjenner en smerte du ikke liker, så er det viktig å si ifra. Dette gjelder selvfølgelig andre veien også, bare for å ha det sagt. Gutter kan like gjerne føle det ubehaget hvor partneren gjør noe man ikke liker. SI IFRA!
Men når det kommer til hvordan man kan ta opp dette og rette opp i feilene, så kan jeg skjønne at dette kan føles ubehagelig for mange, noe jeg virkelig forstår. For meg som har blitt seksuelt misbrukt, så kan det føles ekstra vanskelig, noe det er for flere i lignende situasjoner også. Vi alle er jo forskjellige og takler ting ulikt. Man må bare si det som det er, hva som kjennes ubehagelig og hvorfor. Kanskje det er noe man kan gjøre annerledes, slik at det føles mindre ubehagelig? “Beklager *****, men jeg liker ikke det her. Kan vi gjøre det annerledes?/ Kan vi droppe det her?”
Tror dere har skjønt hva jeg vil frem til nå? God kommunikasjon er alfa og omega altså!
Dette veit jeg dere har venta lenge på, men endelig er det ny video ute på kanalen min. Denne gangen ble det en video med “en dag i mitt liv”. Håper dere vil like videoen. Neste gang satser jeg på bedre kvalitet og mulighet for å vise enda mer av en typisk dag i mitt liv, siden jeg følte at jeg ikke fikk vist så mye på en måte.
