HVIS DU MISLIKER HVA DIN PARTNER GJØR OG HVORDAN DU KAN RETTE OPP I DET..  

Jeg veit et nytt innlegg i denne spalten har vært etterlengtet fra dere lenge. Jeg har vært usikker på hva jeg skal skrive om, og når ettersom hvordan det passer inn med resten fra denne spalten. Men tror helt ærlig ikke at det finnes noen mer riktig rekkefølge enn andre, og at jeg heller for å skrive etter hva jeg selv ønsker, selvfølgelig etter tips fra dere lesere. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne gangen bestemte jeg meg for å komme med litt råd om du er usikker på din partner, hvordan du kan snakke med h*n om du misliker det h*n gjør og hvordan du kan rette opp i det. På dette området føler jeg at jeg sitter med litt kunnskap etter egne erfaringer, som jeg tenkte å dele. 

Sex og ting rundt det er jo en veldig intim og sårbar situasjon når du er naken, og deler kropp og sjel med en annen person, slik som jeg har sagt tidligere. Og hvis det da skulle skje at han skulle gjøre noe som føles ugreit og vondt for din del, så er det så utrolig viktig å si ifra. Da jeg traff min andre kjæreste som jeg hadde sex med, så var jeg veldig åpen og ærlig fra starten av. Han visste før vi kom til det steget hva jeg ikke ønsket og taklet, og det respekterte han fullt og helt. Jeg har jo fortalt dere tidligere at jeg har blitt misbrukt seksuelt av en person, og det har så klart preget meg på mange måter, og selvfølgelig seksuelt. Det er ulike ting jeg ikke ønsker å gjøre, siden det da gir meg skikkelig tilbakefall og jeg får nærmere sagt et panikk anfall. Våres seksuelle forhold var ganske fint, men da det ble slutt og jeg et år senere fant en ny gutt som jeg forelsket meg i, ble ikke ting akkurat like bra for å si det sånn.

Hva dette handler om som jeg ikke ønsker å gjøre, ønsker jeg ikke å utdype foreløpig. Men kort fortalt møttes vi og jeg skulle sove hos han. Jeg tenkte at det kom til å gå veldig bra og følte jeg ikke hadde noe å bekymre meg over, siden jeg følte vi ikke hadde kommet til dette seksuelle stadighet enda eller hva jeg skal kalle det. Så før jeg i det hele tatt hadde rukket å snakke med han om det, skjer akkurat det jeg fryktet mest. Det jeg takler minst, og som utløser angstanfall. Jeg ga uttrykk for at dette er noe jeg ikke ønsket, og han ga seg.. Vel, nesten hvert fall. Når jeg klarer å roe meg ned igjen, gjør han akkurat det samme igjen. Helt sykt eller hva? Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og alt jeg ville var å dra hjem. Bare synd jeg var 6 timer hjemmefra med buss. Det var like før rettsaken skulle være, så ting var veldig vanskelig for meg, og det å skulle fortelle en ny person om dette var veldig vanskelig. Han ga seg heldigvis. Denne natten sov jeg dårlig, jeg lå bare å tenkte på hvordan jeg skulle klare å fortelle han dette, siden jeg var ikke helt forberedt på å skulle gjøre det så tidlig. Dagen etter lå vi å snakket, og jeg fortalte etter hvert hva greia var. Han var veldig lei seg for hva som skjedde, og lovet meg å aldri gjøre det igjen. Det gjorde han ikke heller, selv om han i ny og ned hintet til at jeg kanskje burde trosse angsten min for det.. 

Poenget mitt ved å si dette er hvert fall at det er så utrolig viktig å kunne snakke med sin partner om ting. Om det ikke er mulig eller han ikke respekterer det du sier, så er han heller ikke verdt det. Du skal ikke måtte gå i et forhold å være redd, engstelig eller føle på andre slags vonde følelser, fordi det er ikke er mulig å kunne ta opp ting med sin kjære eller at han ikke eier respekt.. Man skal føle glede, lykke og den gode kjærligheten! Det å snakke om hva man liker og ikke, er viktig å gjøre før man kommer til det steget hvor man skal dele kropp og sjel med hverandre. Det vil gjøre ting mye lettere, og man slipper da slike hendelser som da skjedde med meg for eksempel. Om du ikke liker at han fingrer deg så hardt, eller at han generelt er hard mot deg på andre måter hvor du da kjenner en smerte du ikke liker, så er det viktig å si ifra. Dette gjelder selvfølgelig andre veien også, bare for å ha det sagt. Gutter kan like gjerne føle det ubehaget hvor partneren gjør noe man ikke liker. SI IFRA!

Men når det kommer til hvordan man kan ta opp dette og rette opp i feilene, så kan jeg skjønne at dette kan føles ubehagelig for mange, noe jeg virkelig forstår. For meg som har blitt seksuelt misbrukt, så kan det føles ekstra vanskelig, noe det er for flere i lignende situasjoner også. Vi alle er jo forskjellige og takler ting ulikt. Man må bare si det som det er, hva som kjennes ubehagelig og hvorfor. Kanskje det er noe man kan gjøre annerledes, slik at det føles mindre ubehagelig? “Beklager *****, men jeg liker ikke det her. Kan vi gjøre det annerledes?/ Kan vi droppe det her?”  

Tror dere har skjønt hva jeg vil frem til nå? God kommunikasjon er alfa og omega altså!

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)