For de som kjenner meg, veit de at jeg har et stort hjerte for hunder. Det har vel dere kanskje fått et inntrykk av igjennom bloggen også, håper jeg hvert fall! Da jeg var 9år fikk familien min våres første hund, Happy som hun heter, og noen år senere fikk jeg faktisk to selv! Milla kom til oss da hun var 1år, og Michelle fikk jeg av mamma da Happy fikk valper for 4år siden. De beholdt også en selv. Søstera mi har også to hunder, så vi kan trygt skryte på oss at vi er en hundeglad familie. Må også legge til at jeg har passet hundene til andre, så jeg vil påstå at jeg etter så mange år hvor jeg har vært vandt med dyr, og spesielt da hun, har jeg opplevd både fordeler og ulemper med det å ha hund. Tenkte derfor å komme med et innlegg med positive sider med å ha hund. For min del har jeg ikke opplevd så mange ulemper, men om dere ønsker et innlegg om det også, kan jeg sikkert få til et par punkter eller fler, hehe! Vil tro det er mange som ønsker jeg hund, men som føler seg usikre, så håper dette kan være til hjelp for noen!
10 POSITIVE SIDER MED Å HA HUND
Man har alltid selskap og har alltid noen man kan snakke med. Hunder forstår mer enn man tror, og er jeg lei meg for eksempel har jeg alltid trøst i de to fine jentene mine. Jeg er aldri alene når jeg sover til og med, for de er jo med meg i senga om kvelden. Ååh, det er så koselig, hvert fall når Milla vekker meg om morgen og er kosesyk!
Milla og Michelle hjelper både meg og pappa når det gjelder psykisk helse. De får oss til å tenke på andre ting og oppmuntrer oss på dårlige dager.
Om det er noen som prøver å komme seg inn hit, skjer ikke det utenom at Milla og Michelle får det med seg. Vi får blant annet hjemmesykepleie til pappa her hjemme to ganger daglig, og når de ankommer varsles det om tydelig.
De to bærtene våres er så utrolig morsomme, både når vi er på tur, men også her hjemme. Alt fra triks, til å skakke på hodet når vi snakker til de, bruker 100 år på å finne et sted å gjøre fra seg på tur, og Milla som prater (les: uler) som en foss. Haha, de er så herlige!
Dagen lang går jeg rundt å snakke med jentene, enten det er noe positivt eller negativt. Om jeg har det vondt, forteller jeg de det, og selv om de ikke kan svare på det, veit jeg at de forstår. Da prøver de å trøste meg og gjøre meg glad. Så gode!
Som hundeeier blir man automatisk mer sporty. Man må jo ut på tur opptil flere ganger daglig, noe som er bra for både kropp og sjel.
Dette henger litt sammen med punktet over, men når man har hund blir man automatisk mer sosial. Jeg pleier mange ganger å gå tur med andre som også har hund, og på den turen møter både jentene andre hunder og jeg har noen å snakke med på turen. Vinn-vinn for begge to!
Ikke nok med at det er en god medisin for pappa som begynner å bli litt oppi åra, så pleier vi å besøke ei eldre dame borti gata som blir sjeleglad for at vi kommer innom en tur. Milla og Michelle elsker også å besøke henne. Når de besøker denne damen, veit de hva som venter dem. Der får de masse kos, oppmerksomhet, kjærlighet og for å ikke å glemme kjeks- det er obligatorisk.
Dette henger kanskje litt med i noen av tidligere punkter, men hunder er alltid glade og fulle av kjærlighet. Psykologen min og jeg snakket om for en stund tilbake om jeg føler meg som en nummer en for noen, altså noen som setter meg høyest foran andre, svaret mitt var da at det er kun hundene. De vil alltid ha “mammas” oppmerksomhet, koser og gir meg så mye glede!
Det er jo ingen hemmelighet at hunder er utrolig søte. Smelter helt bare jeg ser på Milla og Michelle, og det er jeg ikke alene om, hehe!
Aaahh, livet som hundeier er fantastisk, dere! Noen hundeeiere som kjenner seg igjen i punktene?
