KVELDENS TANKER..

Det er utrolig hvordan er fin dag kan bli snudd så fort om. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg sitter med tårer i øynene, mellom slagene på tastaturet. Helt ærlig så har jeg det ikke så veldig bra om dagen, og jeg skriver ikke dette innlegget for at andre skal synes synd på meg. Men jeg trenger å få ned litt ord i kveld. Det er flere grunner til at jeg har det slik som nå. I hovedsak er det på grunn av oldemors bortgang.. Dette har gjort at flere av de tingene som egentlig har plaget meg, er blitt skyvet til side. Forstå meg rett, tankene på de ulike tingene har vært der, men det har ikke vært hovedfokuset. Jeg har vært opptatt av å ta vare på de andre rundt meg i den situasjonen vi er i nå, og det gjør jeg fremdeles.

Men i går fikk jeg melding av advokaten min, og hun har purret på anmeldelsen min som ligger hos politiet. Det er helt utrolig hvor lang tid slike saker tar. Det har faktisk snart tatt 8 måneder, og jeg kjenner jeg begynner å bli lei. Det er vondt å ha det slik, og det er vondt å føle seg alene mitt opp i det hele. Det er sykt å se at de aller nærmeste som burde vært der for meg har svikta meg helt. Jeg kjenner et sterkt behov for å egentlig dele hele saken, anmeldelsen og alt med dere, uten å legge skjul på noe. Men det er noe som holder meg igjen dessverre, jeg klarer bare ikke helt å sette ord på hva..

 

– Ann Helen

PERSONLIG BLOGG?

Ønsker du å lese andres personlige blogger eller har du en personlig blogg selv? Har du skrevet en trist historie, opplevd noe ubehagelig, sliter/slitt med angst og depresjon, tunge tanker eller andre ting? Da er dette gruppa for deg.

Jeg har akkurat overtatt denne gruppa, og ønsker å øke antallet i gruppa. Vi bloggere legger ofte mye energi og tid i innleggene våres, og vil gjerne at flest mulig skal lese innlegget. Meld deg inn ved å trykke her.

 

– Ann Helen

FRIDAY GOT ME LIKE

Fredag og endelig helg! En tøff og hard uke er på vei mot slutten. Det merkes at dette har vært en vanskelig uke. Var faktisk så sliten at jeg måtte sove en time etter skolen i dag. Ellers i dag har jeg ikke gjort noe annet enn å lage middag, se litt på serie, drive med litt bloggplanlegging og være med Martin. Blitt sånn husokkupant her, hehe. Neida, men sover ofte hos han. Litt deilig å komme seg vekk å tenk på andre ting, nå som alt er vanskelig om dagen..


Hvordan går det med dere da? Skal dere gjøre noe gøy helgen?

 

– Ann Helen

I SOMMER HAR JEG..

Høsten er kommet, og skolehverdagen er i gang for lengst. Tenkte derfor det ville være fint med et tilbakeblikk på sommeren.

Badet og solt meg. Ikke så mye som jeg pleier uheldigvis, satser på mer til neste år.

♥  Bli ny dag. I Mai vant jeg bli ny dag hos en frisør i nærområde, og i juni tok jeg steget med å dra dit. Jeg klippet, farget og stripet håret. I tillegg krøllet de det, og jeg fikk nappet og farget brynene mine.



Følt meg komfortabel i kjole. Dette har jeg faktisk brukt mye før sommeren kom, og i selve sommer. Jeg har blåst i andres mening, men godt i hva jeg selv ønsker. Og det føles fantastisk!

Feiret bursdagen til min beste venninne. Det var en hyggelig kveld, og forhåpentligvis minnerik for bursdagsbarnet som fylte 20år.

Vært med venner. Dette har det blitt mye av, og den tiden er virkelig gull verdt.

Skrevet mange gode innlegg, som har vekket oppmerksomhet.

Både Milla og Michelle har hatt bursdag i ferien,så de har så klart blitt feiret.

♥ Vg-lista, med gode venner. God musikk= God steming.

♥ Tusenfryd. Ikke bare en gang, men hele to ganger. Veldig hyggelig!

♥ Familie. Vært masse med den lille familien min. Pappa, Milla og Michelle.

Sett The Conjuring 2 på kino sammen med Christina. Hater egentlig skrekkfilmer, men var hyggelig allikevel.

♥  Vært på mitt første jobbintervju. Uheldigvis så fikk jeg ikke jobben, da de trengte noen som kunne jobbe på dagtid også. Og det kan jeg ikke på grunn av skole.

Ga klær til Fretex. Føles godt å kunne hjelpe andre!

Hva har du gjort i sommer?

 

– Ann Helen

KJÆRE KUNNSKAPSMINISTER

Kjære Torbjørn Røe Isaksen, Norges kunnskapsminister.

Jeg tror ikke du helt har innforstått hvordan det er å være ungdom i per dags dato. Vi er ungdommer som sliter både på det psykiske og fysiske, men allikevel har vi et felles mål. Vi vil ha en utdanning. Men dette er vanskelig å klare å gjennomføre etter at du lagde våres alles frykt. Fraværsgrensa.

Jeg syns fraværsgrensa er et flott tiltak med tanke på skulk. Ungdommer som forsover seg eller dropper å dra på skolen en dag på grunn av hodepine. For i arbeidslivet kan man faktisk ikke gjøre det. Arbeidsgiveren ønsker kun folk som møter opp på jobb og med stor stå på vilje.  Men hva med de usynlige sykdommene? De som andre kanskje ikke legger merke til, men som går inn på oss? Teller ikke det Torbjørn? Eksisterer de ikke fordi vi ikke kan se dem?

Jeg synes at lærerne heller kunne blitt flinkere i jobben og tatt tak i elever som man ser faller ut fra undervisning istedenfor å ha denne fraværsgrensa. Tror det ville hjulpet så mye mer enn at folk ikke tørr og gå til legen med sine problemer og dermed faller fra skolen.

Du har sikkert gjort mye bra for landet våres, men ikke denne gangen. Du har innført en fraværsgrense på 10% som gjør det vanskelig for oss ungdommer å gå på skole. Tidene har forandret seg mye fra da du gikk på skole antar jeg, både på godt og vondt. Du har kanskje ikke opplevd noe negativt, noe vondt og hardt i livet ditt. Her om dagen så jeg deg på God morgen Norge (klikk her). Der fortalte du at du var strålende fornøyd med fraværsgrensa og hva den har gjort. Du sa også at legene måtte stramme inn. Du mente at vi ikke trengte å dra til legen for dokumentasjon før vi er nærmere 10%, og at det er 7 timer i et fag som skal til før du trenger det. Dette stemmer ikke. Jeg kan ikke være borte mer enn 2 timer i et 2 timers fag, før jeg får varselbrev. Skjønner du ikke hvor lite 10% er?

Jeg har ikke noe imot deg som person. Men jeg tror faktisk ikke at du er i stand til å bestemme hvordan skolesystemet fungerer, når du ikke klarer å sette deg inn i alle ungdommers situasjon og tenke deg om på hva som kan hjelpe istedenfor det helt motsatte. Du hjelper oss ikke ved å straffe oss. Da får vi bare mindre lyst til å gå skolen, og til slutt vil det ikke bli utdanning på noen av oss.

Her om dagen kom venninna mi syk på skolen takket være fraværsgrensa. Hun ville ikke ha udokumentert fravær og være i fare for å få stryk i faget, så hun valgte å dra på skolen. Det gjør at både hun blir syk lengre, og at hun er i fare for å smitte andre. Det er synd at det skal være slik, og det er ikke like lett å få ting dokumentert som du tror.. Du mener det er respektløst ovenfor medelever og lærere å ha fravær, men det er helt greit å komme på skolen og smitte medelever og lærere?

Du sier også at vi ikke trenger legeerklæring før man nærmer seg 10%, men jeg mener det er lurt å kunne spare de 10% til man virkelig trenger den. Vi er tydeligvis mer pliktoppfyllende enn det du skal ha det til. Vi ringer legekontoret, og det er positivt at vi ungdom vil dokumentere fraværet våres. Dessuten regner jeg med at mange av dere som sitter i stortinget har langt mer enn enn 10%. Men allikevel støtter dere fraværsgrensa og sier “Vi må forberede elever til de skal ut i arbeidslivet” som et argument. I arbeidslivet trenger du legeerklæring når du har vært borte i 3 dager og ikke for hver gang du er syk som er vårt tilfelle. Med mindre man vil ha sykdom på 10%, så klart. Jeg kan ikke være borte i 3 dager uten å få 10% i enkelte fag og jeg synes derfor at dere motstrider  argumentet mot virkeligheten.

Hvorfor kan ikke du bare forstå oss? Hvorfor kan ikke du bare innrømme at du tar feil? Hvorfor kan ikke du bare angre deg?


 

 

Hilsen en frustrert jente fra Hønefoss vgs.

TUNGE OG VANSKELIGE DAGER..

I dag var det overhode ikke enkelt å gå på skolen. Jeg føler meg rett og slett helt ødelagt, faktisk! Hadde det ikke vært for fraværsgrensa, hadde jeg nok hvert hjemme i dag. Gårsdagen var en sorgfull dag, og det ble seint før jeg fikk lagt meg. Mellom tårene hadde jeg lekser som måtte gjøres, men fant ut til slutt at jeg satt oppe å gjorde lekser uten nytte. Derfor ble det relativt seint på meg i går kveld, og heldigvis så fikk jeg utsatt historieprøva jeg egentlig skulle ha i dag.

Gleden ble stor da jeg fikk melding om at tingene jeg bestilte fra Nelly har kommet. Gleder meg til å hente dem senere i dag og vise dere innkjøpene mine♥


Må slenge med et bilde av meg og en av mine favoritter. Dagene er ikke helt lette for oss, og i dag tidlig gikk det litt skeis mellom oss. Heldigvis klarer vi å ordne opp ganske fort, og nå er alt bra igjen. Veit ikke hva jeg skulle gjort uten min fantastiske fetter Stian♥ Jeg er heldig som har en så god og sammenspleiset familie, vi skal komme igjennom det sammen, alle sammen!

 

– Ann Helen

ET SISTE FARVEL MED VÅRE ALLES KJÆRE “MOR”

I dag har vi tatt et siste farvel med oldemor og båret henne til sitt siste hvilested. Dette har vært et vondt og tøff dag for alle sammen, men sammen kom vi oss igjennom dagen. Vi var mange mennesker samlet på et sted, og minnet våre alles kjære mor. Det ble en fin minnestund, godt å se så mange mennesker bry seg om en person. En fantastisk dame med sølv i sitt hår og gull i sitt hjerte. En dame med mange mennesker rundt seg. Alle var likte henne, og hun likte alle. Hun har satt dype spor i hjertene våres, og nå sitter vi igjen med minnene.


 

 

– Ann Helen

COOK-IS DATE

En helt ålreit dag går mot slutten, og jeg ligger i senga, klar til å sove. Mandager er så slitsomme syns jeg, så det godt å kunne legge seg under dyna nå. Skulle helst ha sovet for litt siden kjenner jeg, men det får gå. Hundene er også med, så klart. De er så koselig. Spent på om de er like trøtte som meg i morgen, eller om de vekker meg for å kose.

Utenom skole i dag har jeg ikke gjort så mye annet enn å være litt med Martin, sov hos han fra i går til i dag og hadde ikke med meg skift så følte meg som en dass i dag, haha! Derfor får dere nøye dere med bilder av Anita. Jeg og henne testet ut noe nytt i dag. Cook-is. Det smakte virkelig himmelsk! Hvordan har deres dag vært?

 

 

– Ann Helen

BESTE HELGEN PÅ LENGE

Hallo! Ny uke, nye muligheter er det ikke det man sier? Hehe, hvordan har helgen dere vært?

For en fantastisk helg dette har vært egentlig. Jeg mener, wow..  Lørdagen altså, den var awesome! Kino med gode venninner etterfulgt av vors ala klassefest, også på byen etterpå. Det var herlig. Det er svært sjeldent jeg drar på byen eller drikker i det hele tatt, og jeg mener fremdeles at man kan ha det like gøy uten alkohol. Allikevel så er det lov å kose seg en gang i blant. Jeg holder en grense på hvor mye inntak av alkohol og det gjorde jeg denne gangen også. Det ble drekking, sang og dansing på det høyeste. En kanonkveld, og jeg er så glad jeg dro.

Og for å ikke å snakke om den sykt bra filmen jeg så sammen med Hilda og Anita. Rosemari. Anbefaler alle å se den, virkelig. Ønsker ikke å fortelle så mye om handlingen, ettersom jeg er redd for å si for mye. Men i hovedsak handler det om en jente som er adoptert, og ønsker å finne sine biologiske foreldre. Mye skjer på veien, både på godt og vondt. Og det beste er at filmen er for det meste filmet her i Hønefoss.

Jeg er så glad for oppturer i ny og ned, når det skjer så mye vondt. De siste ukene har vært ordentlig tøffe, og det var godt å kunne legge noen av tankene til side bare for noen timer.

 

– Ann Helen

ON MY WISHLIST

Endelig fredag og helg! Hvordan har uka deres vært? Min kunne desidert vært mye bedre, men det er ikke noe å få gjort noe med. I dag har jeg klikket hjem et par plagg fra Nelly som jeg gleder meg til å få i posten i løpet av neste uke. Jeg er veldig nedfor om dagen og selv om ingenting kan endre livssituasjonen min, så må jeg hvert fall gjøre noe for å prøve å få det litt bedre i det minste. Så i dag så ble det litt shopping på meg, hehe. Men nettshopping er ikke noe jeg har drevet mye med tidligere, så bli spennende å se om plaggene vil passe meg angående størrelse og passform.

Kunne så klart ikke bestille alt under her, men slenger likevel med bilder av klesplagg jeg mer gjerne skulle hatt. Men på grunn av lite størrelser igjen, så var det ikke mye som passet meg dessverre..


 

Hva syns dere?

 

– Ann Helen