I`m a simple person who hides a thousand feeling behind the happiest smile!
I dag har jeg rett og slett følt meg tom innvendig. Tom for ord, tom for følelser, tom for tanker, rett og slett tom for alt. Det er vanskelig å kunne sette ord på ting og jeg veit ikke hvor jeg skal starte. Jeg klarer ikke å skrive, klarer ikke å tenke, klarer ikke å konsentrere meg. Jeg har kommet meg ned i en gjørme som jeg ikke veit helt hvordan jeg skal komme opp av. Har trillet noen liter tårer i dag, og skal jeg være ærlig har det vært sånn de siste ukene også.. Men smilet er alltid med og derfor syns jeg quoten jeg tok med øverst i innlegget passet meg bra. Uansett hvor mye jeg tenker og hvor lei meg jeg er, skjuler jeg det for alle rundt meg med det største smilet i verden! Lov å håpe at morgendagen blir bedre, selv om jeg er i stor tvil. Men det er endelig fredag og helg. Ser fram til å se pappa og mine skjønne små hunder igjen.
Nettopp satt meg ned for øve til prøve, men tenkte å komme med et innlegg først. Planen var å skrive enda et innlegg om hvordan jeg har det, og som dere kanskje har fått med dere, så har jeg det overhode ikke bra om dagen. Så tenkte jeg, hva med å gjøre det om til noe positivt? Siden dette året vil bestå av veldig mange ufrivillige nedturer, er det hele tiden viktig å ha noe å se frem til!
♥ Bursdag
For min del har aldri bursdagen min vært noe høydepunkt, den har aldri blitt som jeg skulle ønske. Og år etter år ble forventingene lavere og lavere, og det var ingenting å glede seg over. Men i år fyller jeg 18år og i år skal det virkelig feires, faktisk bare 2 måneder til!
♥ Flytte hjem
I August måtte jeg brått flytte, noe jeg overhode ikke var forberedt på.. Og hvertfall ikke så langt som til Ål.Det ble noen tunge dager, men prøvde hele tiden å se litt lyst på det. Jeg fikk jo en fin tid på hybelen der jeg bodde med den lille Chihuahuaen min. Men allikevel følte jeg meg veldig alene, og skolehverdagen var ikke bra. Da jeg byttet til Åssiden ble det bedre, gi og med at nå slipper jeg å bo alene og jeg kjenner fler folk her, tillegg til at veien til Hønefoss er ikke like lang som før. Men jeg savner Hønefoss fremdeles, jeg savner skolen, alle mine nærmeste og hverdagen der. Håper virkelig at jeg kommer inn på Hønefoss til neste år!
♥ Lappen
Trenger jeg å si mer egentlig? Jeg ser frem til den enda større fritiden året rundt. For jeg har jo mopeden, men kjører ikke om vinteren som gjør at det er vanskelig å komme seg dit man vil akkurat når man vil!
♥ Russetiden
Russetiden er bare oppskryt og jeg er ikke den største festløven akkurat. Men russ, er noe jeg vil bli uansett. Jeg skal verken ha russebil eller russebil, men nyte russetiden som vandreruss! Bilde fra 2014
♥ Å jobbe med hardere med bloggen
Dette er noe jeg hele tiden jobber med. Akkurat nå har jeg og har hatt en dårlig periode i livet som har gjort at det er blitt få blogginnlegg i uka. Jeg har mål, og jeg skal klare dem.
♥ Bli ferdig med utdanningen
Dette tar nok noen år til, men jeg kommer i mål. Går allerede 2.videregående, og det er spennende å se hva fremtiden vil by på.
♥ Å bli voksen.
Oi, hva sier jeg? Voksen, er jeg ikke det allerede da? Ja jeg er bare 17, men i min mentale elder føler jeg meg eldre. Jeg ser frem til voksenlivet, ferdig utdannelse, jeg og Martin forhåpentligvis flytter sammen og stifter familie flere år senere.
Er nok flere ting jeg gleder meg til som jeg håper vil skje i år blant annet så har jeg veldig lyst til å dra på vg- lista og vinterlyd. Det kommer til å bli flere bra stunder forhåpentligvis imellom nedturene.
“Ny uke, nye muligheter” er det ikke det man sier? For meg har jeg alltid sett på det som positivt at man kan starte med ny uke og blanke ark. Men derimot de siste ukene har jeg følt at ukene er like og at jeg går igjennom samme gjørma uke etter uke. Satser på at det blir bedre snart, men må ta tiden til hjelp!
Når ukene og dagene er akkurat som de er for tiden, og ikke slik jeg ønsker, føltes det endelig godt med en opptur i dag. Dere veit jo at jeg er i gang med lappen? Vel, jeg har gått rundt med en følelse at jeg følte det gikk bra. Men etter siste kjøretime ga det meg stor tvil på at jeg skulle klare billappen på manuell. Vel.. jeg ville gi det noen sjanser til. I dag satte jeg meg i bilen med en vond følelse og gikk ut med mestringsfølelse. Det gikk mye bedre og som kjørelæreren sa: “Dette er den beste timen hittil”. Det føltes fantastisk og jeg håper det går kjempebra videre!
Lover litt bedre bilder på bloggen snart, men kamerastativet mitt ligger igjen i Hønefoss.
God lørdag♥ Nå er det endelig helg igjen. Det føles så godt å kunne legge alt skolearbeid til side og nyte helgen med mennesker man er glad i. *Kremt* nesten.. Blir nok ikke bare fryd og gammen på meg denne helgen. Har vært borte fra skolen de to siste mandagene av personlige grunner, og har ikke fått med meg før nå at det er en norskoppgave som skal leveres på mandag. Toppen av det hele har jeg ikke boka, satser på at det er noen snille sjeler i klassen som kan sende meg bilde av oppgava. Ellers hjelper jeg Martin med et spennende prosjekt han har på gang, så da er det bare å jobbe på. Akkurat nå ligger han å sover, ja du leste riktig. Men så hardt som han jobber og står på, er det forståelig at han trenger å hvile ut. Tenkte jeg skulle lage litt frokost til oss nå, slik at han får frokost til han våkner♥
I går var jeg en liten tur i Sandvika med Pernilla. Var koselig å bare være oss to igjen. Det ble mye latter og moro!! Blir veldig liten tid nå i forhold til før til venner, siden jeg har flyttet. Og helgene må balanseres med tid til både familie, venner og kjæreste, i tillegg til mine fantastiske hunder. Heldigvis er ikke turen lang til Hønefoss, men er ikke alltid det passer å dra til Hønefoss når man har familiemedlemmer som er syke og man må hjelpe de og lekser som må gjøres.
Ønsker dere alle en kjempefin helg, kos dere masse!!
Hei mine fantastisk lesere! Hvordan har starten på uka deres vært?
Jeg må bare for takke for positive og fine kommentarer på mitt innlegg i går (les det her, direktelink), jeg setter virkelig stor pris på det. Det skapte også noen reaksjoner og frustrasjoner på hva denne sannheten var, og at folk ikke skjønte hva jeg skulle frem til. Nå har det seg sånn at hva innlegget og denne såkalte sannheten er, har jeg tatt en valg om å ikke fortelle mer detaljer om foreløpig. Det kommer en tid, faktisk opptil flere år før jeg kan fortelle det. Men akkurat nå, kan jeg ikke det. Følelsen av å kunne skrive ned noen ord en gang i blant om hvordan man har det og hvordan livet er, er fantastisk. Men noen ting må man holde tilbake, jeg har en skille mellom personlig og privat.
Vi var tidlig ferdig på skolen i dag, så rett etter skolen dro jeg på sykehuset for å besøke bestemor. Hun har blitt mye bedre på kort tid, så i dag fikk hun reise hjem igjen. Broren hennes har også kommet på sykehuset, men fikk ikke besøkt han i dag fordi han lå på legevakta som lå litt unna.
Jeg kom tidlig inn i det voksne liv hvor jeg måtte ta vare på dem selv og andre rundt meg. Jeg var ikke voksen, men jeg måtte være det. Jeg måtte ta tidlig ansvar for ting jeg egentlig ikke skulle ha gjort. Når jeg ser tilbake på det, har jeg en fin barndom bak meg men også en barndom med ting jeg aldri skulle måtte oppleve.
I ungdomstiden måtte jeg også ta tak i ting som jeg ikke skulle ha trengt å gjøre, men jeg måtte. Jeg vil påstå og si at jeg har opplevd mye som ikke mennesker på min alder bør oppleve.. Og det eneste jeg får tilbake er at jeg syns synd på meg selv, at alt handler om meg og at jeg blåser i alle andre? I mine 17år har jeg aldri brydd meg så mye om meg selv, som jeg har gjort med alle andre. Jeg vil bare at alle andre skal ha det bra og setter meg selv til siden. Men når jeg endelig prøver å fokusere litt på meg selv, blir jeg kalt uansvarlig og blir klandret for valgene jeg har tatt. Men dette er feil. Jeg har derimot gjort ting på en voksen og ansvarlig måte, og erfart at å fortelle sannheten er det dummeste jeg har gjort.. Jeg har gjort en stor tabbe, jeg skulle aldri fortalt sannheten..
