Jeg kikker bort på den fremmende mannen som står med hunden sin i bånd som kikker bort på Milla. Hun har på seg den flotte nystrikka Marius-genseren i fargene lilla, rosa og hvit.
“Virkelig? Du tuller nå, ikke sant? Du ser vel at hun har på seg rosa og lilla genser?”, tenker jeg for meg selv. Blikket mitt faller ned på den lille den Chihuahuaen min.
Jeg kler oftest Milla i lilla, rosa og andre “jentefarger”, ikke fordi jeg er redd for at hun skal bruke “guttefarger”, hun har da blå genser også og bruker den også noen ganger på henne. Jeg skjønner det bare ikke, hvordan kan du ikke at det er en tispe, en jentehund når hun har på seg rosa og lilla? Jeg hadde skjønt spørsmålet om hun ikke hadde hatt på seg klær i det hele tatt, for det er jo bare 1/3 av året hun bruker klær. Spørsmålet om det er gutt eller jente dukker opp ofte når hun ikke bruker klær, men du burde vel se at det er en jente når hun har på seg klær med tydelig “jentefarger”.
“Hun heter Milla”, svarer jeg. – Jeg forteller også mannen at tispa mi har løpetid nå, siden jeg trossalt skjønte med en gang at mannen gikk tur med hannhunden sin.
“Åja, ja da skjønner jeg at hunden min er litt ivrig”, svarer mannen.
Dagen i dag har egentlig gått altfor fort unna, både skoledagen og tida etter skolen, det er jo allerede mørkt ute? Jeg har ikke rukket halvparten av det jeg skulle gjort, heldigvis har jeg fått gjort unna noe og det er bedre enn ingenting.
Har akkurat hatt trivelig besøk av Stian som plutselig dukket opp på døra mi midt i matlagingen. Så i dag slapp jeg å spise alene! Drev på med to matretter samtidig, skulle egentlig ha pasta&bacon til middag i dag, men endte med å spise pizzasnurrer i stedet. Så da blir det pasta&bacon til nattmat eller kanskje på skolen i morgen, hehe.
I 3,5år har jeg sittet bak skjermen og skrevet til dere. Jeg har skrevet om mine opp og nedturer, tanker og følelser i hverdagen og egentlig alt som faller meg inn. Eneste jeg ville fram til med bloggen var å skrive for min egen del. Da jeg opprettet bloggen var det fordi jeg sleit med en hel masse. Jeg gjør det fortsatt, men bloggen har hjulpet meg masse på veien. Jeg har brukt bloggen min som psykolog i 3,5år og trives godt med bloggingen.
Jeg har oppnådd masse med bloggen. I juni skrev jeg et innlegg som slo ann og ga en del oppmerksomhet. Jeg lå på 4. plass og 5.plass i Norge og hadde 20 000 lesere hver dag. Uheldigvis varte ikke dette lenge, men innlegget er lest av 90 000. Innlegget kan du se HER. Etter det ble jeg intervjuet av ringblad på grunn av innlegget og jeg fikk en månedslønn på grunn av innlegget. Jeg er veldig stolt over bloggen og det jeg har fått til, men jeg skulle ønske at jeg fortsatt klarte å holde det oppe på så høyt leser antall. Jeg jobber hardt med bloggen hver dag og jeg er allerede i gang med sponsoravtaler.
Tenkte det var gøy for dere som har fulgt bloggen lenge med et tilbakeblikk. Husker dere disse headerne?
Nå har Milla og jeg bodd på hybelen i Ål en uke allerede, og vi har kost oss masse sammen. Til tross for at jeg ikke trives like godt på skolen, og ikke har noe å finne på ellers på fritiden, liker jeg meg godt på hybelen. På en måte godt å bo for seg selv også, selv om jeg savner alt og alle i Hønefoss veldig mye. Hadde denne hybelen ligget i Hønefoss, ville det ikke vært noe problem.
Hybelen ser ikke ut som et drømmehus, hva skal du forvente av en liten hybel? Men denne uka har jeg lyst til å fikse litt bilder på veggene, pynte litt her og gjøre det litt hjemmekoselig sånn at det blitt litt triveligere å bo her dette skoleåret.
Motivasjonen min er stor for å fullføre året. Karakterene mine er allerede bedre enn tidligere og jeg satser på at fortsetter slik at jeg kommer inn på Hønefoss neste år. I tillegg om jeg dropper ut nå, skylder jeg statens lånekassa flere tusen, noe jeg ikke gjør om jeg fullfører året. Jeg vil ha en utdanning og jeg har flere veier å gå selv om jeg går en linje jeg ikke ønsker..
Alder er bare et tall, og selv om jeg er 17år har jeg i flere år følt meg som voksen. Selv om jeg bare er et “barn” fremdeles som Martin pleier å si, så er jeg stengt talt ungdom og tenåring akkurat som han, selv om han er myndig. Jeg har i flere år fått kjenne på voksenfølelsen, vasket klær, lagd mat, støvsugd og vaska, styre egen økonomi, akkurat som det bærer på i voksenlivet.
Slutten av sommerferien fikk livet mitt en blå vending. Jeg flytta ut, ikke fordi jeg ville men fordi jeg måtte på grunn av skole. Jeg var overhode ikke forberedt på dette, og tenkte det ville være for en liten periode frem til at jeg kom inn på en skole nærmere. Midlertidig bodde jeg på internat. jeg følte meg helt alene, isolert og forlatt. Jeg så på flere hybler her, og visste at om jeg ikke kom inn på skole nærmere hjemme skulle jeg flytte ut fra internatet. Jeg var på flere hybelvisninger, og var i tenkeboksen på disse. Flere uker gikk det, og ingenting skjedde. Etter høstferien visste jeg at det var for seint å bytte skole, så jeg bestemte meg for å se på enda en hybel siden jeg ikke var fornøyd med de første jeg så på.
Hybel 1: Lov med hund, veldig dårlig sted å lage mat fordi det var ikke hybelkomfyr eller noe der. Kort vei til skole og sentrum og her var også TV og internett inkludert, men dårlige sikringer.
Hybel 2: Veldig moderne og nyere stil på hybelen, ordentlig kjøkken med komfyr og masse benk og skapplass, og bad med vaskemaskin. Men her var det ikke lov med hund, et høyt depositum og ikke like mye inkludert. Lengre vei til skole og sentrum.
Kollektiv: Jeg så også på et kollektiv, noe som overhode ikke var aktuelt for meg. En av de mange grunnene til at jeg ville flytte ut av internatet, var for å slippe å forholde meg til andre. Jeg takler fint å forholde meg til andre, men på en måte var jeg redd jeg skulle kjenne på den samme vonde følelsen som jeg hadde da jeg bodde på internat. Internatet føltes som en leirskole uten folk. Jeg var enste jenta så på en måte bodde jeg alene, men måtte forholde meg til gutta under som jeg hadde lite kontakt med. Rommet jeg hadde fått på kollektivet var stort, og vi måtte dele et stort fint kjøkken og bad.
Hybel 3: Her var det en perfekt blanding av hybel 1 og 2. Lov med hund, grei nok plass til å lage mat for det lille året jeg skal bo her. Kanskje litt langt unna skole og sentrum, men det går fint når jeg kjører moped og til vinter`n tar jeg buss. Prisen var bra, et sted mellom de to første. Jeg og Milla trives godt her, og det er det viktigste.
Som jeg skrev høyere opp har jeg lenge kjent på voksenlivet, men det å flytte for seg selv gjorde meg til enda mer voksen. Oppførselen og barnsligheta mi er den samme, men jeg må gjøre enda mer selv enn hva jeg gjorde hjemme. Om det var noe jeg ikke orket eller hadde lyst til spurte jeg mamma eller pappa. Nå er det meg selv og bare meg selv som gjør noe. Uansett hva det gjelder må jeg gjøre det selv. Lager mat, rydder, støvsuger og vasker, vasker klær, handler og styrer min egen økonomi og passer på at jeg selv står opp om morgenen. I tillegg har jeg en liten hund å passe på hele døgnet. Heldigvis er jeg vandt med det meste av dette fra hjemme og jeg liker dette. På en måte er det koselig å bo for seg selv, selv om jeg savner alt og alle hjemme. Men her kan jeg lage egne rutiner og gjøre som jeg vil hele tiden utenom at noen bryr seg.
Nå er det ikke lenge siden Martin dro tilbake til Hønefoss, og jeg har masse å rydde opp her. Sånn er voksenlivet. Har mange gjøremål i dag jeg må få gjort unna, men deilig å slappe av litt også. Hybelen min ser ut som et bomba horehus nå, men ville heller bruke tiden min med Martin når han først var her, istedenfor å rydde voldsomt mye. Utenom ryddingen i dag skal jeg skrive søknad på jobber, og fikse litt mer sponsoravtaler.
Vi er nå på vei inn i den årstiden hvor Parajumpers og Canada goose jakker er de mest populære. Kragen til parajumpers blir laget av vaskebjørn og se hvordan de fanger disse uskyldige dyrene. Vaskebjørnen bli fanget med footsaks eller conibear feller. Dyrene står der sultene og med masse smerte og ubehag før de skytes og dør. Det samme gjelder Canada goose som jakkene som blir laget av coyote (prærieulv). Dyremishandling er det værste jeg veit og jeg klarte ikke å se på disse videoene jeg har lagt med under i mer enn noen få sekunder får tårene nesten kom. Jeg blir så sint og lei meg når jeg ser dette.. Jeg er en dyreelsker, og kunne aldri hatt en slik jakke noen sinne! Selvfølgelig skal man ikke fryse, men det finnes andre type klær som holder oss varm istedenfor pels. Dessuten er ikke jakka til 8000kr noe mer varm enn en jakke på Cubus til 800kr.
Denne helgen skal jeg ikke hjem til Hønefoss, Milla og jeg får nemlig besøk av Martin, noe hvertfall jeg gleder meg til. Helt sikker på at Milla også syns det er koselig med besøk også, da får hun dobbelt så mye kos og oppmerksomhet. Kjenner det er godt med helg nå, bare slappe av og kose seg. Ser frem til en veldig koselig helg! ♥
I dag var jeg en liten tur i Ål sentrum etter skolen. Kom tilfeldigvis over noen fine nye pynteting til hybelen. Elsker interiør og stæsj! Og hva skal du forvente av en liten og trang møblert hybel egentlig? Det ser ikke ut som ditt fremtidige drømmehus hvertfall. Gleder meg til å alt på plass her, så jeg endelig kan begynne å pynte litt med bilder og stæsj, sånn at det ser litt mer hjemmekoselig ut her♥
Beskriv deg selv med tre ord. -Omsorgsfull, ansvarsfull, målbevisst.
Hva har du i klesskapet? -Klesskapet mitt er stappet med penklær og hverdagsklær. Kjoler, bukser, gensere, topper, cardigan(er), undertøy osv.
Hva får deg til å føle deg spesiell? – Når noen sier fine ord til/om meg og faktisk mener det, og om noen overrasker meg når jeg minst venter det!
Hva får deg til å føle deg bra? – Når jeg kan hjelpe andre som ikke har det så bra, til å få det bedre.
Hva finner du i veska mi? – Går ikke veldig ofte med veske, men bruker jeg den så finner du telefon, lommebok, ørepropper, nøkler, sminke og mobillader.
Hva bestiller du alltid i kaffebaren? – Drikker ikke kaffe, men pleier som regel å bestille frappe med sjokolade.
Hva kan du ikke være foruten? – Familien, hundene mine, Martin og mine gode venner. Ellers er jeg litt småavhengig av å ha musikk, telefon, pc og kamera i nærheten av meg. Holdt neste på å glemme sminke, klær og sko!
Hva er du dårlig på? – Jeg er dårlig på å ta imot komplementer fra andre.
Hva er politikk for meg? – Har i grunn ikke satt meg så mye inn i politikk (enda), syns det egentlig er kjedelig å høre og snakke om. Men en ting er sikkert: det er veldig viktig og at det er mye som burde bedres. Det er mange ting jeg skulle ønske var annerledes.
Hva vil du i livet? – Jeg vil hjelpe andre mennesker som trenger det, få meg utdanning, jobb. Etter hvert flytte for meg selv og få meg en familie!
Hvilken kunnskap har du på kjøkkenet? – 5er i mat og helse, så tror ikke jeg er så aller verst. Martin er hvertfall storfornøyd hver gang jeg disker opp med hjemmelaget pizza, så skal ikke så mye til for å lage grei mat!
Hva var det siste du spiste? – Kjedelige brødskiver til frokost..
Er du sosial? – Ja faktisk så er jeg veldig sosial. Jeg er totalt avhengig av å ha folk rundt meg, og hater å være alene.
Hva beundrer jeg? – Foreldrene mine- At de klarer å samarbeide så godt sammen, til tross for at de ikke er sammen lenger og at mamma har ny mann. Jeg veit at det ikke er alle som har foreldre som er så gode venner og jeg føler meg ekstremt heldig som har det. Jeg setter uendelig stor pris på det! Tusen takk mamma og pappa♥
Uvaner. – Jeg går å drar opp buksa hele tiden, fordi den glir ned. Hver gang ender jeg med å revne hempene på buksa. #flaut
Vaner. – Høfligheten har alltid vært med meg hele livet. Jeg sier ALLTID takk, hilser alltid på folk (selv folk jeg ikke kjenner) og tar alltid imot folk på en positiv måte.
Hva hører du på akkurat nå? – Læreren som leser et kapittel i samfunnsfag for oss.
Ved min sengekant finner du.. – Telefon, datamaskin og en liten sovende Chihuahua.
Om 5 år… – Ferdig utdannet, jobber og forhåpentligvis bor jeg sammen med Martin.
Om 10 år.. – Hva fremtiden bringer er vanskelig å si. Men forhåpentligvis har jeg fast jobb, bor jeg sammen med Martin og har 2 velskapte barn!
