Fredags kveld ble jeg spurt av Pernilla om jeg ville bli med på Elvefestivalen dagen etter, noe jeg så klart ikke kunne si nei til. Jeg tenkte på forhånd at lørdagen kom til å bli en rar og trist dag for min del, med mye tanker og sånt. Så det var veldig godt å kunne komme seg ut å tenke på litt annet. Jeg er jo sjeldent på slike ting, så det ble en dag utenom det vanlige for å si det sånn. Jeg hadde aldri vært på Elvefestivalen heller, så det var ekstra gøy! Vi møtte også mammaen til Pernilla der og kjæresten hennes. Litt senere kom også tremenningen min, faren hennes og ei anna som vi alle kjenner. Det var mye å se på i de forskjellige bodene, båt konkurranser, tivoli og andre ting. Jeg vant forresten vindusviskere (jeg som ikke har verken lappen eller bil engang, haha), billetter til Stena Line, tepperens og litt andre ting. For en gang skyld har jeg litt flaks også, hehe! Ble en veldig koselig dag, og på toppen av det hele gikk jeg faktisk over 21 000 skritt i følge helse-appen på iPhonen min.
Jeg veit ikke om dere har lagt merke til det, men designet mitt er nå endret igjen. Siden jeg hadde noen feil med det forrige så passet det meg like greit at jeg fikk denne muligheten nå. For det er ikke uten grunn at det er endret. Bloggen min er nå en del av blogg.no sitt partnerprogram. Det betyr at jeg har mulighet til å tjene penger på noe som har vært hobbyen min over lengre tid. Veit ikke om overskriften passet helt til innlegget, for jeg har jo tjernet litt på bloggen tidligere. Men forskjellen nå er at jeg kan ha muligheten til å tjene mer, og kanskje litt mer fast. Altså ikke et bestemt beløp i måneden, men nå kan jeg ha muligheten til å i det minste tjene noe hver måned. Bloggen min vil også bli vist hos de andre som er med i partnerprogrammet, noe som betyr at jeg også kan få enda flere visninger på bloggen min. Det er mye å sette seg inn i føler jeg, og på enkelte ting står jeg som et spørsmålstegn. Men dette er utrolig gøy, jeg er veldig takknemlig og tror dette skal gå veldig bra! Tenk det, nå har jeg faktisk tilnærmet lik design som bloggerne som ligger på topplista. Det er hvert fall ikke mange forskjeller å se der, noe som er ekstra stas!
Jeg har i flere dager prøvd å skrive innlegg her, men kjent på at det jeg har skrevet har bare blitt feil. Skrivesperre har jeg tenkt, men om jeg graver litt lengre ned så tror jeg i bunn og grunn at det handler om at jeg føler meg mislykket.
Jeg skrev en post på den private instabrukeren min for to uker tilbake. Det var en kveld hvor jeg var skikkelig lei meg, frustrert og fikk ikke sove. “Så lei av tankekjøret som forsterkes om kveldene.. Tanker om folk jeg savner, uvennskap, planer, drømmer, mitt anstrengte forhold til gutter etter omgrepene, døden og livet generelt. Ender opp med å sovne seint og ikke føle seg uthvilt dagen etter.”
Det er mye som foregår i livet mitt om dagen. Mye jeg kan glede meg over og mange ting jeg ser frem til, men jeg har også mye vonde tanker og følelser som svirrer i hodet mitt. Jeg synes det er vanskelig å skrive om det, og ikke minst vanskelig å snakke om det både med venner og faktisk profesjonelle personer jeg har rundt meg. Jeg var hos psykologen på fredag, og jeg har fått time to uker etter det. Spurte henne om hvorfor vi ikke skal ha time hver uke nå, og hun svarte da med at hun tenkte at jeg ikke hadde behov for det, og hadde mange andre pasienter, noe jeg forstår. Men det fikk meg til å tenke på at med måten jeg har utrykt meg på til henne i det siste så er det ikke noe rart hun tror det. Men jeg tror det handler om at jeg er redd, og tenker at det som jeg sliter med er ikke ille nok. Jeg er ikke viktig.
Mine følelser og realiteten viser ofte to forskjellige ting, slik er det hos alle. Ofte føler jeg at jeg ikke er viktig, at ingen bryr seg og at ingen vil være med meg. Noen ganger er det faktisk sånn, men ofte så er det bare følelsene mine. Jeg er veldig sårbar og tenker ofte at nå har jeg gjort noe galt. Ei av mine bestevenninner blir nesten gal av meg, noe jeg skjønner godt. Men greia er at jeg trenger bekreftelser. For med all mobbingen og utestengelsene jeg har vært igjennom så har jeg blitt helt paranoid der. Jeg vil ta vare på de jeg har og er redd for å miste de, fordi sannheten er at jeg ikke har så mange rundt meg lenger. Jeg hater å si det men det er sant. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis bare venner, men også familie, og da føles det godt å vite at akkurat de vennene jeg har rundt meg nå er venner som alltid stiller opp om det er noe, som ikke ønsker å trøkke meg ned og som vil meg mitt beste!
Jeg føler meg også ofte mislykket i forhold til gutter. Jeg ender ofte tårevåt fordi noen ganger kommer temaer fram som er veldig sårt og vanskelig for meg. Etter overgrepene jeg har vært igjennom takler jeg ikke ting som kanskje overhode ikke er et problem for andre. Det gjør vondt fordi ofte trekker de seg unna p grunn av nettopp dette. Reaksjonene til familien etter overgrepene er også vanskelig for meg. Jeg føler jeg blir nedprioritert og at de heller ønsker å ha overgriperen rundt seg i stede for meg.
Jeg har mange mål og drømmer i livet som jeg ønsker å oppnå, men føler at jeg er så langt nede at det ikke ser ut til å kunne oppnå det nå. Fordi når jeg sliter så mye klarer jeg ikke å konsentrere meg så mye om den ene tingen det gjelder, at da går det ikke den riktige veien, om det ga mening? For å nevne noe så handler det blant annet om skole, lappen og ikke minst det å få meg jobb. Sistnevnte er hovedmålet mitt nå. Jeg søker og søker, oftest får jeg ikke svar, men når jeg en sjelden gang blir innkalt til intervju avlyser jeg fordi angsten blir for stor. Nå har jeg ikke avlyst hver gang, men for to uker tilbake er det andre gangen det skjedde..
Jeg kunne gitt dere flere eksmpler, men tror vi stopper her for denne gang. Bloggen er det eneste stedet jeg har følt at jeg får til noe, og ikke minst er det noe jeg liker å gjøre. Men noen ganger overdøyer tankene mine så mye at jeg ikke klarer å fokusere på dette engang, samme hvor mye jeg ønsker. Jeg skuffer meg selv med målene jeg har satt meg fordi jeg klarer ikke å fullføre dem, og ender meg å føle meg mislykket.. Jeg veit ikke helt hvor jeg vil med dette, men håper dette kan være en ordentlig forklaring på hvorfor det har blitt så lite oppdateringer den siste tiden..
Skolen er i gang for de fleste og jeg merker at jeg ikke har vært helt forberedt på det punktet. Altså ikke at jeg skal gå på noe skole nå, men jeg har alltid vært engasjert i dette her med skolestart. Jeg har stort sett fortalt om mine forberedelser og tanker rundt skolestart, men for andre år på rad så går jeg ikke på skole. Fremdeles så synes jeg dette er et viktig tema. Det er veldig mange som gruer seg til skolestart, og jeg synes det er så utrolig viktig å inkludere de som er utenfor. Gi et smil og si hei til de som sitter alene, spørre om person(ene) det gjelder ønsker å sitte med deg i lunsjen eller være med deg etter skolen. Det kan bety så mye for person(ene) som opplever dette. Jeg har selv opplevd utestengelse og mobbing, noe som jeg virkelig ikke unner noen, og det er nok derfor jeg også er ekstra opptatt av nettopp dette. Så dette er virkelig min oppfordring for det kommende skoleåret!
I utgangspunktet var planen å poste dette før festen jeg hadde arrangert på lørdag, men tiden strakk ikke til. Så da gjør jeg det like gjerne nå. Tenkte bare å vise dere litt bilder av slik jeg hadde pyntet for kvelden, også forteller jeg litt mer om selve kvelden litt senere. Jeg har nå bodd i leiligheten i tre måneder, men enda ikke fått rotet meg til å lage en innflytningsfest før nå. Jeg gjorde litt mer ut av det, og pyntet opp så det så litt mer sommerlig ut. Man kan kalle det innflytningsfest med et snev av sommertema kanskje? Hehe!
I går var jeg som nevnt i det forrige innlegget mitt i Drammen. I utgangspunktet skulle jeg ta siste bussen hjem som gikk litt over fem, men ingen buss kom. Ringte derfor inn til Brakar for å spørre om forsinkelser eller lignende. Fikk beskjed om at de skulle ringt tilbake, noe de gjorde omtrent 10 min senere. Fikk da beskjed om at hadde sendt en taxi til meg. Veit reglene deres er sånn, men jeg ble oppriktig veldig sjokkert og glad. Dette var jo siste buss hjem, så det at de dekte taxi for meg til Hønefoss gjorde jeg meg veldig lettet. Det er jo et stykke for å si det sånn. Må også bare nevne at taxi er dyrt altså, noe jeg allerede visste om. Men altså 1754kr? What? Verste av alt er at taxisjåføren fortalte meg at han ikke får mer enn rundt 500kr av de pengene. Det er sykt!! Greit at det er mer enn en vanlig timelønn, men han fortalte meg at noen ganger tjente man ikke mer enn 25kr i timen engang..
Nok et innlegg som er kommet for seint ut, men siden vi ikke er kommet til mer enn tredje dagen av uka, så tar jeg allikevel min frihet til å poste det.
SLIK SER UKEN MIN UT
MANDAG: Jeg går jo på jobbsøkerkurs som de fleste av dere allerede veit. Mandag er intet unntak. Senere på dagen skal jeg på Martinsen med søster`n og spise middag med Pernilla.
TIRSDAG: “Fri” fra kurset, og turen går til Drammen. Min tredje time på Bris, vil dere ha en oppdatering på timen? Etter Bris så skal jeg se litt i butikker. Oppdatering: Valgte å dra til pappa på kvelden, ettersom jeg hater å være alene når det tordner og lyner..
ONSDAG: Tilbake på kurset igjen og møte med veileder klokka ti som vanlig. Har for øvrig ingen andre planer, så kommer nok til å bruke dagen på å få ryddet en del i leiligheten. Den ser helt KAOS ut nå! Siden jeg er opptatt nesten alle andre dager skal jeg prøve å huske å få vaska bunad skjorta mi klar til søndag også.
TORSDAG: Tusenfryd med Pernilla, og antageligvis Martine og søstera mi. Blir så koselig!
FREDAG: “Fri” fra kurset. Skal endelig møte tantebarna mine og deres foreldre igjen. Herregud som jeg savner dem!
LØRDAG: Sove hos pappa, ettersom jeg skal i Dåp dagen etter, i kirken like hvor han bor. Skal også lage kake for dåpen.
SØNDAG: Dåp for Sander, er så stolt at jeg sprekker! Gleder meg sånn, og særlig med tanke på at jeg er en av fadderne hans. Tenk å få den muligheten og tilliten til noen.
Som jeg skrev i forrige innlegg så møtte jeg Ann-Helen og Johanne fra den snapvlogen vi driver sammen (legg oss gjerne til: usensurerte) på lørdag. Vi spiste god mat og kake, og snakket masse. Det var første gangen både jeg og Johanne møtte Ann-Helen, mens Johanne har jeg møtt flere ganger tidligere. Begge to er veldig koselige jenter, og neste gangen vi møtes håper jeg at Tonje også får vært med. Synes det er veldig gøy at jeg tok gøtse for et halvt år tilbake og spurte om noen ville være med å opprette en snapvlog med meg. Vi har mange spennende temaer vi skal snakke om fremover, noe jeg gleder meg over. Mitt aller største ønske er å kunne hjelpe andre her i livet, og usensurerte er en av tiltakene jeg har satt i gang for å få til det. Jentene som også er med er helt fantastiske. Sammen er vi så utrolig gode og jeg gleder meg til veien videre med de!
Føler jeg henger skikkelig etter nå. Jeg har mye jeg vil skrive og dele. Inspirasjonen er rettere sagt på topp, men det er ikke alltid like enkelt å få oppdatert. Først av alt helgen. For meg er helgene det jeg liker minst. Mine aller nærmeste er oftest opptatte, og det ender ofte opp med at jeg blir sittende alene. Jeg hater å si det, men det er sant. Denne helgen og forrige helg derimot har vært helt fantastiske, og jeg håper på flere slike helger fremover.
Hele fredagen var jeg sammen med søsteren min Ann Kristin som har vært på besøk her i helgen. Hun og jeg var å tittet litt i butikker, og jeg fikk kjøpt inn litt ting jeg trengte. Senere samme dag møtte vi mamma og Pernilla, og vi alle sammen dro på Bingo. Her forbereder vi oss til pensjonisttilværelsen hvert fall, haha! Etter det var vi å spiste ute sammen, og alt i alt ble det en veldig koselig dag. På lørdag dro jeg til Drammen for å møte Ann-Helen og Johanne fra den snapvlogen vi har (legg oss gjerne til: Usensurerte). Tenkte jeg skulle skrive om det i eget innlegg. Jeg sov hos Johanne til søndagen, og dro hjem på ettermiddagen. Hadde da avtalt å møte Pernilla og Ann Kristin. Vi skulle egentlig på tivoli her i byen, men det var stengt. Så da dro vi å badet i stede, noe som var minst like gøy. Milla og Michelle fikk endelig tatt sitt første bad i elva i år, noe som var veldig kjekt med tanke på at jeg hatt så lenge lyst til å ha de med å bade. Det har jo vært mange varme dager nå, så det var godt å få kjølt seg ned litt. Ble ikke så mange bilder i løpet av helgen, så viser fram litt bilder fra badingen på søndag.
Da har jeg endelig fått posta en ny video på YouTube, og faktisk den første videoen fra leiligheten min. Spilte den inn for to uker siden, så det var virkelig på tide at den ble ferdig redigert nå. Denne gangen ble det en litt mer personlig video, hvor jeg deler mine tanker og følelser rundt hvordan det har vært å bo her de to (snart tre) månedene. Kvaliteten på videoen ble utrolig dårlig dessverre, men om dere setter på HD- kvalitet blir den hvert fall litt bedre.
