MISLYKKET

RETT FRA HJERTET..

Jeg har i flere dager prøvd å skrive innlegg her, men kjent på at det jeg har skrevet har bare blitt feil. Skrivesperre har jeg tenkt, men om jeg graver litt lengre ned så tror jeg i bunn og grunn at det handler om at jeg føler meg mislykket. 

Jeg skrev en post på den private instabrukeren min for to uker tilbake. Det var en kveld hvor jeg var skikkelig lei meg, frustrert og fikk ikke sove. “Så lei av tankekjøret som forsterkes om kveldene.. Tanker om folk jeg savner, uvennskap, planer, drømmer, mitt anstrengte forhold til gutter etter omgrepene, døden og livet generelt. Ender opp med å sovne seint og ikke føle seg uthvilt dagen etter.” 

Det er mye som foregår i livet mitt om dagen. Mye jeg kan glede meg over og mange ting jeg ser frem til, men jeg har også mye vonde tanker og følelser som svirrer i hodet mitt. Jeg synes det er vanskelig å skrive om det, og ikke minst vanskelig å snakke om det både med venner og faktisk profesjonelle personer jeg har rundt meg. Jeg var hos psykologen på fredag, og jeg har fått time to uker etter det. Spurte henne om hvorfor vi ikke skal ha time hver uke nå, og hun svarte da med at hun tenkte at jeg ikke hadde behov for det, og hadde mange andre pasienter, noe jeg forstår. Men det fikk meg til å tenke på at med måten jeg har utrykt meg på til henne i det siste så er det ikke noe rart hun tror det. Men jeg tror det handler om at jeg er redd, og tenker at det som jeg sliter med er ikke ille nok. Jeg er ikke viktig. 

Mine følelser og realiteten viser ofte to forskjellige ting, slik er det hos alle. Ofte føler jeg at jeg ikke er viktig, at ingen bryr seg og at ingen vil være med meg. Noen ganger er det faktisk sånn, men ofte så er det bare følelsene mine. Jeg er veldig sårbar og tenker ofte at nå har jeg gjort noe galt. Ei av mine bestevenninner blir nesten gal av meg, noe jeg skjønner godt. Men greia er at jeg trenger bekreftelser. For med all mobbingen og utestengelsene jeg har vært igjennom så har jeg blitt helt paranoid der. Jeg vil ta vare på de jeg har og er redd for å miste de, fordi sannheten er at jeg ikke har så mange rundt meg lenger. Jeg hater å si det men det er sant. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis bare venner, men også familie, og da føles det godt å vite at akkurat de vennene jeg har rundt meg nå er venner som alltid stiller opp om det er noe, som ikke ønsker å trøkke meg ned og som vil meg mitt beste! 

Jeg føler meg også ofte mislykket i forhold til gutter. Jeg ender ofte tårevåt fordi noen ganger kommer temaer fram som er veldig sårt og vanskelig for meg. Etter overgrepene jeg har vært igjennom takler jeg ikke ting som kanskje overhode ikke er et problem for andre. Det gjør vondt fordi ofte trekker de seg unna p grunn av nettopp dette. Reaksjonene til familien etter overgrepene er også vanskelig for meg. Jeg føler jeg blir nedprioritert og at de heller ønsker å ha overgriperen rundt seg i stede for meg. 

Jeg har mange mål og drømmer i livet som jeg ønsker å oppnå, men føler at jeg er så langt nede at det ikke ser ut til å kunne oppnå det nå. Fordi når jeg sliter så mye klarer jeg ikke å konsentrere meg så mye om den ene tingen det gjelder, at da går det ikke den riktige veien, om det ga mening? For å nevne noe så handler det blant annet  om skole, lappen og ikke minst det å få meg jobb. Sistnevnte er hovedmålet mitt nå. Jeg søker og søker, oftest får jeg ikke svar, men når jeg en sjelden gang blir innkalt til intervju avlyser jeg fordi angsten blir for stor. Nå har jeg ikke avlyst hver gang, men for to uker tilbake er det andre gangen det skjedde.. 

Jeg kunne gitt dere flere eksmpler, men tror vi stopper her for denne gang. Bloggen er det eneste stedet jeg har følt at jeg får til noe, og ikke minst er det noe jeg liker å gjøre. Men noen ganger overdøyer tankene mine så mye at jeg ikke klarer å fokusere på dette engang, samme hvor mye jeg ønsker. Jeg skuffer meg selv med målene jeg har satt meg fordi jeg klarer ikke å fullføre dem, og ender meg å føle meg mislykket.. Jeg veit ikke helt hvor jeg vil med dette, men håper dette kan være en ordentlig forklaring på hvorfor det har blitt så lite oppdateringer den siste tiden.. 

 

 

FACEBOOKINSTAGRAMSNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)

4 kommentarer

Siste innlegg