Klar for et skikkelig personlig innlegg? Jeg skulle vel egentlig ha stilt opp med et bilde hvor jeg drikker alkohol i dette innlegget, men siden alkohol aldri har vært min favoritt, så velger jeg å la det være. Jeg har egentlig aldri forstått hvorfor enkelte ønsker å drikke seg sørpa og våkne opp med fylleangst dagen etter fordi du ikke husker noe av gårsdagen?! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg i tidlig alder var på min første fest, men alkoholinntaket mitt har jeg alltid hatt en grense for- nettopp for at jeg ikke har noen ønske om å være dritings. Mange utenforstående har egentlig aldri skjønt hvorfor og vil gjerne ha meg til å drikke mer enn jeg burde, og heldigvis har jeg klart å stoppe det de ønsker å gjøre. Alkohol er noe jeg har stor respekt for. Ja der er lov å kose seg, men det finnes en grense. Nå skal ikke jeg være en festbrems her, det er greit å drikke, men mengden er noe vi alle bør tenke over. Hvem vil vel våkne opp dagen etter å ha gjennomført noe man angrer på?
Alkohol kan være fint, men det kan også ødelegge. Jeg holdt på å miste pappaen min på grunn av det, ikke bare en gang, men flere ganger i ungdomstiden min.. Nå var det riktignok ikke bare alkoholen som var en faktor her, men det var en av de alvorligste. Er det en person jeg ikke vil miste, så er det han. Hadde det ikke vært for han, hadde jeg ikke hatt tak over hodet eller mat på bordet rett og slett, og jeg er evig takknemlig for at han til slutt så alvoret av det. Han innså nemlig til slutt hva det gjorde med han og hvor mye det ødelagte for han og de rundt seg. Helt siden jeg var lita tulle har alkohol preget livet mitt. Jeg merket det nok ikke så mye som liten, men jeg ha blitt fortalt ting oppover tidene, og etter hvert fikk jeg selv med meg hva som skjedde. Jeg klandrer ingen for hva som har skjedd, og jeg veit at det er ingenting pappa vil mer enn å kunne ta tilbake det som hadde skjedd. Han angrer veldig og skulle gjerne vært foruten det. Dessverre går det ikke, men derfor har jeg et ganske avstandsforhold til alkohol, og drikker kun noen rusbrus eller litt sprit i ny og ned.
Det er greit å drikke, så lenge man tenker over mengden!
God kveld mine fine trofaste. Hvordan har dagen deres vært? Min har faktisk vært ganske bra, og jeg har for første gang dette skoleåret at jeg har klart å gjøre litt på en måte. Det er en god følelse! Etter skolen bar det av sted for å møte et par venninner, før det var duket for øvelser igjen frem mot revyen. Det blir mye revysnakk om dagen, men sånn går det når det er det som tar mye av tiden min.
Hadde egentlig mange planer i dag for bloggen, men jeg endte med å sovne på sofaen i rundt tre timer. Deilig, men ikke så veldig lurt med tanke på at jeg ikke får sove igjen til natta. Nå har jeg nettopp gått siste tur for kvelden med jentene og vi har lagt oss under dyna.
Første uke av det nye året er over og den har gått fortere unna enn jeg så for meg, særlig denne helgen. Helgen har vært som dere veit, fullbooket med øving frem mot russerevyen som er i slutten av måneden. I skrivende stund holder vi på med showcase, hvor det blir plukket ut hvem nummeret som skal være med. Det nummeret jeg er med i er nå vist fram, og jeg er veldig spent på om det blir med. Jeg har en god følelse på det, men det gjenstår bare å se! Blir det ikke med så er det kun fellesøvelser på meg. Det kan være bra bare det, men det hadde vært ekstra gøy å få vært med i en sketsj! Håper dere alle har hatt en strålende helg!
Hvilket år er du født i?
Jeg er født i 98, det vil si at jeg fyller 19 år dette året. Begynner rett og slett å føle meg litt gammel i grunn, kan ikke tiden bare stoppe opp litt?
Hvor er ditt barndomshjem?
Jeg bor fremdeles i mitt barndomshjem, som ligger i Ådal`n. Dette gir ingen mening for halvparten av dere, og et er derfor jeg alltid skrives Hønefoss på bloggen istedenfor Hallingby eller Ådal`n. Bodd der hele livet sammen, og det kommer vi til å gjøre de neste årene også, selv om jeg må innrømme at dette er ingen plass jeg ønsker å bo for resten av livet.
Har du noen bilder av deg selv, fra du var yngre? Hvis du har det, vis dem.
Hvilket TV-Show er du oppvokst med å se?
Hannah Montana, det var virkelig favoritten. Men når det kommer til tv-programmer generelt så var det Barnas supershow, Fritt fram, Uhu, Kalle & Molo, Snøbarna, gnottene, gelebarna som var best. Ååh, det er så mange supre tv-program som jeg likte, at jeg ikke klarer å huske halvparten. Men jeg husker at jeg ikke var veldig glad i animasjonsprogrammer, synes det var gøyest med ekte mennesker.
Fortell en morsom historie som du husker fra du var ung.
Dette er ikke akkurat noe jeg husker, men som jeg mange ganger har blitt fortalt. Allikevel er det veldig morsomt, og jeg ler like mye hver gang noen forteller meg om det. Det var juleavslutning i barnehagen og nissen skulle komme innom. Alle barna var spente, men veldig redde i det han sier: “Er det noen snille barn her?”. Ingen torde å svare og var stive av skrekk. Så sa han det en gang til: “Er det noen snille barn her?”, og alle var like redde. Så sier han det enda en gang: “Er det noen snille barn her?”. Alle barna var fortsatt stive av skrekk og ganske redde, men så plutselig utbryter jeg i: “Nei, det er bare rampunger”. Jeg har alltid kommet med noen gloser for et eller annet, haha! Dere kan jo bare tro at familien ble flau da jeg utbrøyt dette? Stakkars familie!
Hva ville du bli når du blir stor, og ønsker du fortsatt å bli det samme?
Da ville jeg bli barn og ungdomsarbeider. Jeg har funnet ut av at det å bare bli barn og ungdomsarbeider er ikke noe jeg ønsker, i og med at det er vanskelig å få jobb. Men en ting er sikkert, jeg vil fortsatt bli noe innenfor barn og ungdom eller psykisk helse.
Hva var din favorittleke å leke med?
Det er jeg litt usikker på, men tror det må ha vært babyborn.
Hva er det mest pinlige tingen du har gjort som du husker?
Var på Nordby senteret i en alder av 3 år sammen med familien min. Før vi rekker å starte å handle utbryter jeg med “pappa stjeler” og “pappa er tyv”. Dette resulterte i at pappa valgte å gå ut fra senteret, haha!
Tre sanger som du elsket å høre på som barn.
Litt usikker på hvem sanger som var mine favoritter, men husker at jeg hadde en CD med “Barnas favoritter” som jeg hørte mye på, deriblant “Hjulene på bussen” og “Små rumpetroll”.
En annen sang jeg husker godt fra jeg var liten er denne.
Hva er den skumleste tingen du husker fra du var barn?
At pappa, mamma og søsteren min skulle dø fra meg. Hadde ofte mareritt om det og gråt ofte på grunn av det.
Vis noe du tegna i barnehagen.
Håper dere likte innlegget. Jeg synes det alltid er så gøy å lese lignende innlegg hos andre, og tenkte derfor at det kunne være kjekt for dere å lese noe av det samme. Flere enn meg som lengter tilbake til denne tiden? Til tross for at livet mitt har vært en berg- og dalbane fra jeg var ei lita tulle, så er absolutt barndommen min en tid jeg ser positivt tilbake på. Mange flotte minner og opplevelser!
Dette innlegget har ligget i arkivet flere dager nå, men endelig har jeg hatt tid til å finpusse litt. Slike direkte nyttårsforsetter har aldri vært noe jeg har hatt interesse av, men allikevel så velger jeg å sette meg noe ikke alt for høye mål som er mulig å følge. Siden 2016 ikke var noe særlig bra år for min del, er jeg interessert i å sette i gang tiltak for at 2017 skal bli bedre, selv om jeg veit at det venter meg en del motgang og nedturer.
♥ Ta mer vare på meg selv
Her tenker jeg ikke nødvendigvis på mitt utseende, det har noe med at jeg rett og slett er altfor flink til å ta mer vare på de rundt meg enn meg selv. For min egen psykisk helse er ikke dette bra, og jeg er derfor nødt til å lytte mer til kroppen min. I 2016 endte jeg opp på legevakta og utviklet angst, og jeg har ingen ønske om flere slike turer dit.
♥ Oppleve nye ting
Jeg er lei av at det er alltid noe som stopper meg for å oppleve nye ting, og dette året vil jeg fylle med nye opplevelser. En reise, gjøre en ny ting eller utfordre meg selv på noe nytt. Jeg kjenner det på meg at dette er noe jeg absolutt trenger.
♥ Bli flinkere innenfor sminke
Jeg har allerede brukt sminke i mange år og føler meg ukomfortabel uten, men er jeg flink? Nei. Jeg har lyst til å utforske mer og prøve meg mer frem i det kommende året. Dere som har fulgt meg en stund har vel for eksempel sett hvor mye brynene mine har forandret seg igjennom året?
♥ Bli flinkere med bloggen
Det er stadig ting jeg ønsker å forandre på når det gjelder bloggen, og jeg ønsker å ta bloggen til andre høyder og skal derfor sette i gang tiltak for å ta den bedre. Bedre og innholdsrike innlegg og bedre bilder er kun et par av punktene.
♥ Bli flinkere til å ta til meg komplimenter
Ikke bare når det gjelder utseende- meg også andre ting. Dette er noe jeg har jobbet mye med i året som har gått også, men jeg ønsker å bli enda flinkere. Etter mange år med mobbing, motgang og andre nederlag så har det faktisk ødelagt mye av selvtilliten min. Mestringsfølelsen min er ikke på topp for å si det sånn, men dette ønsker jeg en enda større endring på.
♥ Spise mindre godteri
Litt godteri i ny og ned går fint, men når det blir for ofte er det ikke bra. Jeg har ikke tenkt til å skryte på meg et supersunt år, men jeg skal bli flinkere på å minske inntaket av søtsaker.
♥ Trosse angsten flere ganger
Når det gjelder angsten min så opplever jeg ikke så ofte å få selve anfallene, så klart hender det, men oftest får jeg smertene. Dette får jeg i ubehagelige situasjoner som har skjedd tidligere i livet eller i sosiale sammenhenger som jeg ikke takler. Hver dag er en kamp mot angsten og hver dag trosser jeg den, og dette skal jeg bli flinkere til å takle i 2017.
♥ Ta bedre vare på huden min
Huden min er utrolig stygg for å være helt ærlig. Jeg er flink i perioder til å rense den, men jeg glemmer dette fort. Dette ønsker jeg å bli flinkere til i 2017.
♥ Bruke mindre penger
Jeg bruker altfor mye penger enn hva jeg burde på mat, klær, sminke osv. Forsovet går det mest i mat, så jeg burde bli flinkere på å ha med matpakke på skolen blant annet.
♥ Ikke ta til meg andres meninger
Dette er noe jeg allerede er flink på, men når det kommer til de såreste punktene og ting jeg sliter med så blir det vanskelig å ikke ta det til seg.
Hei vakre mennesker! Hvordan går det med dere? Flere av dere starter vel på skolen denne uken? I dag var det skolestart etter ferien for min del, og jeg skal ikke legge skjul på at det var tungt å stå opp tidligere i dag. Jeg skulle gjerne hatt en måned ferie til, føler meg minst like sliten som jeg gjorde da vi sluttet for et par uker siden. Og lærerne tar ikke hensyn til våres trøtte ansikter akkurat, her var det full rulle fra første minutt! Tilbake til det jeg skulle snakke om..
Da jeg bladde igjennom arkivet for å skrive “Tilbakeblikk på 2016” var det helt klart mye som har forandret seg når det gjelder selve bloggen, og det er helt klart mye som har forandret seg på alle de snart fem årene jeg har blogget, forståelig nok med tanke på at jeg har blitt noen år eldre, har andre meninger og et annet syn på ulike ting. Oppsettet og ikke minst bildene er store forandringer. På mange positive måter kjenner jeg ikke igjen jenta som startet opp bloggen for flere år siden, jeg har forandret meg på så veldig mange måter. Tanken på å opprette en helt ny blogg og slette denne har vært der, men jeg er jo adalsjenta på en måte også. Derfor har jeg bestemt meg for å sette i gang litt endringer og satse høyere på bloggen i 2017. Full opp rensk og mer oversiktlighet er punkter som står høyest på lista etterfulgt av bedre innhold og bilder. Blogging er det jeg trives med og jeg vil at den skal bli enda bedre. Selvfølgelig skal dere lesere for være inkludert i dette, så kom gjerne med tips til hva som kan bedres. Jeg har allerede satt i gang noen tiltak, blant annet fått meg ny header og nytt profilbilde, hva synes dere?
Måneden fikk en brå vending i forhold til hva jeg trodde den ville innholdet. Istedenfor glede og latter, starten den ble sorg og tårer. Livet er ufattelig urettferdig, og for nøyaktig fire måneder siden i dag reiste min favoritt til himmelen. Ord blir tomme, og jeg har ikke ord på hvor stort dette savnet er.
Oldemor bortgang var vond for oss alle som stod henne nær, og for min del var det utrolig vanskelig å se lyst fremover. Jeg ville aller helst være alene, sove og lukke meg fra omverden. Måneden gikk for så vidt, og det ble noen fine minner. Det startet med en flott kveld på byen med to av mine beste venner!
Litt senere i måneden hadde Anita og jeg hadde cook-is date.
Jeg møtte Sophie Elise, og det ble så klart dokumentert.
Min venninne Marthe fikk sitt tredje barn samme dag som oldemor døde, denne gangen en gutt. Det var så koselig å få møte han for første gang!
Henriette og jeg ble filmet på bussen mot slutten av måneden, brakar hadde nemlig en bussfestival som ble nokså festlig.
Husker dette som en tid at jeg og Martin lagde mange middager sammen, veldig koselig. Savner det!
Gode venner å ha, når ting ikke er fullt så bra. Fine minner som jeg aldri vil glemme. En opptur denne måneden var at vi fikk beskjed om at vi fikk bli boende videre på Hallingby med våres flotte hunder.
Oktober
Sorgen etter oldemors bortgang var fortsatt like stor, om ikke mer. Men tiden måtte gå videre, jeg måtte klype meg i armen og forsøke å leve for det om. For oldemor ønsket ikke at jeg skulle være lei meg og sørge over henne. Hun ville at jeg skulle ha det bra og leve. Dette var ikke enkelt, for jeg begynte mer og mer å tenke på min bror som aldri fikk starte livet sitt. Hvordan ville livet vært med han? Hvordan ville han sett ut? Hvordan ville våres situasjon vært nå? Hva ville jeg gjort nå om han var her? På hvilke måter ville mitt liv vært annerledes?
Med mye å gjøre på skolen ved siden av dette, var det ikke enkelt. Men som den bestemte jenta som jeg alltid har vært, ønsket jeg å fortsette skolehverdagen for å slippe å sitte hjemme å bli deprimert. For jeg var helt sikker på at det er det som ville skjedd. Skolehverdagen fortatte og jeg prøvde etter beste evne å gjøre så godt jeg kunne. Synd det beste ikke alltid er godt nok. Jeg forsøkte å gjøre det beste ut av sitasjonen og utrolig nok ble det noen flotte minner denne måneden også.
Anita, Martine, Hilda, Ole og jeg var ute å spiste superdeilig mat, dette må virkelig gjentas.
Så var det duket for våres andre russekro kledd de skumle kostymer. Morsom kveld jeg vil leve lenge på, hehe!
Denne måneden trosset jeg angsten min nok en gang. Den planlagte osloturen kom, og det å gå i en ny klasse med ukjente folk er overhode ikke lett. Jeg var derfor nære på å få et angstanfall i folkemengden da vi skulle se teaterstykke. Lærerne hadde på forhånd bestemt et at vi måtte sitte klassevis, men siden jeg ikke hadde noen særlig kontakt med mine medelever fikk jeg heldigvis ordnet slik at jeg kunne sitte med mine beste venner i pararell-klassen allikevel.
November
Operasjon Dagsverk var det første som stod på planen for November, og er så stolt over innsatsen til begge to. Dette var en viktig sak og vi solgte vafler, muffins, kaffe og saft for en god sak!
Farsdag var like etter, men på grunn av russerevyøvelse måtte vi utsette feiringen til dagen etter. Velger uansett å legge ved de flotte bildene jeg postet på bloggen samme dagen av den fine pappaen min.
Elevmarkering mot nedleggelse av medier og kommunikasjon, idrettslinja og musikklinja, og her måtte jeg så klart være med. Selv om min linje ikke stod i fare, er det viktig å hjelpe de man kan. Elevmarkeringen hjalp og ingen av linjene står i fare foreløpig.
Foto: Ringblad (Frode Johansen)
Andre ting som var ålreit denne måneden var discobowling med klassen og black Friday. Her ble det mange flotte innkjøp både til meg selv og et par julegaver. I tillegg bedret karakterene seg, litt hvert fall.
Desember
Julen sneket seg raskt innpå, og jeg gjorde ikke noe annet enn å grue meg over tiden som vi nå hadde i møte. Julen for meg tidligere var det beste jeg visste, men de siste årene har det blitt det motsatte.Allikevel startet måneden med en helt syk konsert med noen av mine beste venner. Selve opplegget var veldig uorganisert, men da jeg fikk tatt bilde med TIX var alt helt greit!
Anita og jeg glemte igjen noen kakebokser på bussen. To idioter for å si det mildt, og i ettertid må vi bare le av hele situasjonen. Haha!
Priskrig startet, og jeg var i lykkerus!
Salg av kaker til russetiden hadde allerede holdt på noen uker, og vi holdt stan i nærområde.
Et av våres medlemmer i russegruppa fylte 19år, og dette måtte så klart feires. Gode vakre Martine inviterte oss til å feire sin bursdag på Peppes Pizza før vi deretter var med hjem til henne for å spise dessert!
Jeg forelsket meg i denne flotte kjolen, er ikke den bare helt nydelig?
Russejakken min kom, men etter to dager ble den ødelagt. Heldigvis rakk jeg å ta noen flotte bilder med den først. Jeg skal sende den inn straks, og mottar ny selvfølgelig helt kostnadsfritt. Hurra (?)
Nissekro var fantastisk, til tross for at vi var kun 3/5 fra russegruppen som var der. Vi valgte å kle oss som trillinger med litt snev av jul. For en bra kveld det ble!
Julebilder av Michelle, Milla og meg var et must, og jeg ble ganske fornøyd!
Så kom dagen.. Julaften i år har jeg delte meninger om. Den var bra i forhold til hvordan mange andre har det, men som jeg har nevnt for dere tidligere var det utrolig trist å bare være meg pappa, meg og jentene.
Det aller største høydepunktet for desember var helt klart Sverigeturen, den var helt fantastisk!
2016 er over, et år som for meg er umulig å legge bak seg. Med tanke på alt som har skjedd av nedturer og opplevelser, vil det være et år som vil prege livet mitt på mange måter fremover. Til tross for det er jeg klar for å starte 2017 med blanke ark, og jeg er spent på hva året har å by på.
Gårsdagen var super! Feiringen startet med å spise kalkun sammen med av mine beste venner Hilda Marie, kjæresten hennes og mammaen hennes. Personlig er jeg ikke vandt med å feire nyttårsaften fra hjemme, men jeg elsker det! De siste årene har det blitt sånn at jeg drar på fest, eller som i år at jeg spiste middag med noen gode venner. Etter middagen kom Anita og Ole Jørgen, og vi valgte å bruke kvelden med å se på tv og spille spill. Så var det tid for å gå ut å se på rakettene, kameraet var så klart med!
Pappa, Milla og Michelle var hjemme noe som ikke var like stor stas. Milla og Michelle er så redde for fyrverkeriet, og det skjærer i mammahjertet mitt at de har det sånn. Men gjett om mine skatter ble glade da jeg kom hjem i natt? Da ble det masse kos og kjærlighet!
Håper dere alle hadde en flott kveld i går, og igjen- godt nyttår ♥
