Jeg har fått flere spørsmål av dere lesere den siste tiden angående bloggen. Hvordan det hele startet, dette med nedvergende kommentarer og hvordan jeg føler meg komfortabel foran kameraet. Tenkte derfor at det kunne være ålreit for andre som lurer på det samme at jeg skriver et eget innlegg om det.
Det hele startet for 4,5år tilbake. Shit! Jeg har faktisk holdt bloggen oppe helt siden da. Det er ganske utrolig, med tanke på at de fleste går fort “lei” eller mister alt av både inspirasjon og motivasjon. Grunnen til at jeg startet opp bloggen var fordi jeg ønsket et sted hvor jeg kunne skrive om tanker, følelser og det som preget hverdagen min. Og slik har det bare fortsatt og gjort at jeg ønsker å blogge fremdeles. Nå har det seg sånn at mitt liv har bydd på både oppturer og nedturer, og jeg har opplevd mye som mennesker på min alder ikke fortjener å oppleve. Forstå meg rett. Det er mennesker der ute som har det verre enn meg, men mye av det jeg har opplevd er på ingen måter greit heller. Jeg har mye jeg ønsker å fortelle, men det rette tidspunktet har ikke kommet enda. Jeg har troen på at jeg kan hjelpe andre mennesker i samme situasjon, for det er nettopp det jeg ønsker å gjøre.
Kanskje mange kjenner deg og du føler deg usikker på å opprette blogg? Da syns jeg du skal prøve. Opprett enn å se hvordan det går! Finn noe du ønsker å skrive om. Ha et fint og stilrent design, gode bilder og bra innhold så skal jeg love deg at det er en god start for at andre ønsker å lese bloggen din.
Nå har det seg sånn at man må alltid “forvente” nedverdigende kommentarer mener flere av menneskeheten. Men det er ikke slik det skal være! Det å få stygge kommentarer dag inn og dag ut er ikke greit på noen som helst måte, og man skal ikke “forvente” det bare fordi vi holder på med noe vi liker å gjøre. Syns de som skriver slikt bør tenke seg godt om. Tenk deg om hobbyen blir en jobb, og du får tusenvis av negative meninger om deg som person, både utenpå og innen på. Om dette da hadde vært en “ordentlig” jobb, hadde det ikke vært kult å kommet på jobb og bli møtt av mennesker som forteller deg hvor stygg leppestiften du har på deg er eller at den toppen kler du ikke. Derfor skal man ikke “forvente” det gang etter gang, for dette er nemlig nettmobbing.
Men jeg synes man bør tenke seg nøye om før man poster det du skriver. Vil du virkelig fortelle andre om dette? Er du forberedt på de negative kommentarene som kan dukke opp? Selv har jeg lenge opplevd å få dette støytet av negative ting- ja faktisk ganske drøye og alvorlige ting også. Men greia er at det er ikke du som er problemet, det er dem. Mennesker som sitter bak skjermen som ønsker å føle seg bedre enn andre, de bør man bare heve seg over. Du er så mye bedre enn disse menneskene!
Dette med å føle seg komfortabel foran kameraet er litt vanskelig å si mye om. For jeg har jo hatt mine opp og nedturer med dette også. Noen dager føler jeg mer rett og slett som en dass bokstavelig talt og unnskyld uttrykket- men dette er fakta! Men jeg har dager hvor jeg føler meg bedre, selv om jeg aldri har sett på meg selv som perfekt. Blir ikke bildene bra så dropper jeg å poste dem, enkelt og greit.
Håper dere fikk svar på noe av det dere lurte på. Om det er noe mer dere lurer på, så er det bare å legge igjen en kommentar.
– Ann Helen
