Endelig fredag og helg. Det føles så utrolig bra! Har vært noen dag er borte fra bloggen nå på grunn av prøver og annet skolearbeid som har måtte gjøres. Vi har også hatt vannlekkasje i butikken, så jeg har en del jobbing framfor meg med å innrede på nytt.. Vi skulle jo egentlig åpne på lørdagen som var, men det måtte utsettes. Nå jobbes det på spreng for å få det åpnet så raskt som mulig, men enda en del ting som gjenstår så det tar sin tid for å si det sånn..

I tillegg til alt dette har jeg hatt noen dårlige dager. Jeg har stadig tenkt på å skulle skrive et innlegg, men ikke klart å få ned noen ord eller hatt motivasjonen til det. Hater sånn klaging, men det er fakta! Jeg kunne gjerne ha skrevet ned hvor utrolig dritt forrige helg var, og diverse situasjoner som ikke har vært fullt så hyggelige.. Det har jeg valgt å droppe. Jeg velger heller å vri dette innlegget over på noe positivt.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Noen ganger har jeg bare nødt til å klype meg selv i armen, og egentlig se hva jeg har fått til i livet. Jeg har vært igjennom så mye både på godt og vondt, men enda står jeg her- sterkere enn noen gang. Jeg holder på med en anmeldelse som gjør at jeg snart flyr på veggen, fordi det skjer ingenting. Det har faktisk gått 10 måneder nå, er det noe rart jeg blir utålmodig? Dessuten er skolen vanskelig faglig sett og i tillegg er det ikke bestandig lett å være hjemme. Synd og si det, men jeg kan ikke late som alt er rosenrødt heller. Jeg hadde også en samtale med psykologen min for noen uker tilbake, som har fått meg til å tenke MYE. Til tross for alt dette har jeg, all grunn til å være stolt av meg selv, selv om det kan være vanskelig å forstå til tider. Selvtilliten min kan gå fra ganske grei til ekstremt dårlig på null komma niks. Men jeg har nødt til å begynne å ta imot andre sine positive og fine meninger. Jeg står på hver dag, og det har jeg alltid gjort- slik skal jeg fortsette! Livet mitt er ikke noe andre vil kalle perfekt. Men hva er vel perfekt? Og hvem ønsker å ha det slik egentlig?

– Ann Helen

Følg Adalsjenta på Facebook