Har ikke hatt så lyst til å blogge denna uka og ikke har jeg hatt så god tid heller. Mandag: Ten Sing Tirsdag: Var hos støttekontakten min Onsdag: Møtte noen venner og kjæresten min Torsdag: Var på Kino I dag: Har jeg valgt å faktisk være hjemme, selv om jeg syntes det er litt kjipt merker jeg i ettertid. Kjenner på meg at jeg ville heller vært på freezone (ungdomsklubben i Hønefoss) i stedenfor å ligge her på sofa`n å blogge. Men må også si jeg syntes det er godt å bare slappe av til i morgen.
Kribler i magen min kjenner jeg, gleder meg sånn til i morgen at det ikke er mulig. Kan virkelig ikke beskrive hvor høyt jeg gleder meg. Gleder meg sånn til å sminke meg, fikse håret mitt, få på meg den rosa kjolen min og alt stajset, for så å møte kjæresten min på hotellet som skal være meg på ballet, med klassen i morgen. Noen som vi ha sneakpeak-bilder på ballkjolen min?
I dag kom min kjære pappa hjem noe jeg er kjempeglad for. Formen hans er bra nå eller den er hvertfall sånn den skal være. Tror ikke pappa husker så mye fra mandagen annet enn at han ikke klarte å bruke armen sin. Både jeg og hundene våres er overlykkelig for at pappa er kommet hjem og tror han er veldig glad for det han også. Selv om han hadde det fint og flott på sykehuset så savnet han hundene våres grusomt mye. Nå er det ikke lenge før jeg skal ta kvelden, har hatt en kjempefin dag. Vært i Hønefoss med mange venner, og vært på Madcon minikonsert på Kuben. De tok meg begge 2 i hånda, wiiiiii også fikk jeg tatt bilde med dem som jeg sikkert kan legge ut senere når jeg har fått bildene av ei venninne av meg!
På mandag ble pappa innlagt på sykhuset. Det startet med at han fikk en propp fra hjertet til hjernen( men som ikke er så farlig virker det som, siden den ble bortte) og at hele ansiktet hans forandret seg og jeg la ikke merke til at det var noe ille sånn at han måtte på sykehuset. Han snakket rart og klarte ikke å bruke venstrearmen sin. Mamma kom til han da jeg dro ned til Ten Sing på juleavslutning og mamma kom rett etter nesten men kontaktet ei borti gata først. Hun dama ringte Taxi og pappa ble kjørt til sykehuset. Nå har han ligget der i 2 netter og han ble bedre allerede i går. Jeg veit ikke hvor lenge han blir, men han blir hvertfall til i morgen.
Dette bilde tok jeg av pappa på mandag, den dagen han kom på sykehuset og nå skal han snart få komme hjem noe jeg gleder meg kjempemye til.
Dette er noe jeg har tenkt på ganske lenge og kanskje mange ikke har tenker ikke så mye over det. De fleste lever bare livet sitt uten å tenker over hva som faktisk er viktig for deg og hva du vil gjøre med livet ditt. Jeg har tenkt masse på dette de siste månedenet! Og når jeg plutselig fikk dette spørsmålet for en stund siden kom jeg litt i tenkeboksen.
Jeg tenker at det som er viktig i livet mitt er en fin familie og gode venner. En familie som er der for deg når du trenger det og venner du kan snakke med alt om. Forsovet er ikke det, det eneste som er viktig i livet mitt, men noe av det! Jeg har jo mange fler ting som er viktig i livet mit blandt annet hundene mine.
De gode og næmeste vennne mine er utrolig viktig for meg. Jeg har 4-5 venner som jeg kan stole på 120%. Alle de veit ikke aboslutt alt om meg, men det meste. De veit mer en hva familien min veit fordi jeg forteller nesten ikke noe til familien min fordi jeg stoler på dem. Jeg er veldig glad i familien min og de er der alltid for meg når jeg virkelig trenger det. Men helt ærlig, jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle mer til dem om ting som har skjedd meg som jeg ikke kommer til å fortelle til dem fordi jeg som sagt ikke stoler på dem. Men jeg utrolig glad for at jeg har fantastiske venner og en kjæreste som jeg stoler på 120%.
En ting jeg tenker veldig ofte på er døden. Det kom sikkert overraskende på for mange av de som kjenner meg. Ingen veit ikke hva som skjer etter døden før man har opplevd det selv. De kristne og sånt tror jo på et liv etter døden eller at det hvertfall skjer noe etterpå. Jeg veit ikke hva jeg skal tro og er redd for at det ikke skjer noen ting. Derfor tenker jeg at det er viktig at man prøver så godt å ha et fint liv og ta godt vare på hverandre fordi man veit aldri hva som skjer. Ta godt vare på hverandre folkens! Man veit aldri hva som skjer!
For hver dag som går har du en dag mindre igjen av livet til å dele sammen med dem du er glad i. Hva som skjer i morgen vet ingen, men på et minutt kan alt du er glad i bli borte.
De siste månedene og ukene har jeg fulgt Magne og lille Ylva på facebook. Dere finner siden her. Ylva er 7 år og har kjempet ganske så lenge mot kreft. I dag sovnet den lille jenta inn og himmelen har fått en ny vakker engel.
Magne har skrevet mye om dette på facebook og kommet med mange gode ord for både meg og mange andre.
For hver dag som går har du en dag mindre igjen av livet til å dele sammen med dem du er glad i. Hva som skjer i morgen vet ingen, men på et minutt kan alt du er glad i bli borte. – Magne Helander
Gikk bort til bussholderplassene i stad og tente lys. Pappa visste ikke om at folk gjorde sånt, så jeg ble med han bort igjen en tur sånn at han skulle få se. Dette(trykk her) er grunnen til at vi gjør det. Mange har i dag deltatt i “Tenn lys aksjonen” på bussholderplassen rundt deg. Som sagt det gjorde vi også og her er noen bilder! Syntes det er helt grusomt det som har skjedd!
I går var det en forferdelig ulykke, et par timer unna meg. 3 mennesker ble tatt livet av på valdresekspressen mellom Årdal og Tyin. Les mer om det her Jeg synyes det er helt sykt og helt tragiskt at noe sånt kan skje. Sånt kan skje når og hvor som helst og trist er det uansett!
Tankene mine i dag går til de drepte, pårørende og de busssjøførenen som fortsatt må kjøre buss med risikoen som det tydeligvis er.
I dag har jeg vært på Halloween party hos ungdomskontakten i Ringerike med mange av vennene mine! Hadde det utrolig gøy må jeg si. Sminket meg utrolig mye og lånte kostymet til Nathalee! Ellers så, så vi på film, akkurat nå husker jeg ikke hva den heter. Vi spiste også pizza og masse godteri! Her kommer noen bilder (fikk ikke laste opp bildene i strørre størrelse i kveld):
Dette sånn serr ligna på et hjerte noe som var utrolig søtt!
Meg med hvitt hår!
Mini-photoshoot med Oona!!
I morgen hadde jeg egentlig planer med å gå Halloween en aller siste gang, men var så heldig å ble invitert i bursdag til en kompis av Robin. Så i morgen skal jeg på kino med gutta, kan hende jeg tar noen bilder, veit ikke helt enda men da kommer dem i så fall enten i morgen kveld eller fredag, vi får se fordi jeg har en skoleoppgave som må være ferdig til fredag!
Håper alle får en fin kveld videre, og at de som skal gå Halloween eller noe annet i morgen koser seg!
Bare får å så dette sagt så skriver jeg ikke dette innlegget så sympati eller noe sånt. Jeg bare trenger å få ut ting hva jeg mener og siden skolen eller barnevernet leser bloggen min har jeg fått med meg, så velger jeg å blogge litt om hva jeg mener som det er viktig at dem snart forstår. Jeg veit folk har det verrre enn meg!
Det å være ungdom i dag oppleves på flere måter. Noen har det ganske så vanskelig og noen lever nesten uten noen problemer. Jeg lever mitt liv under barnevernet.
Livet mitt er egentlig utrolig bra. Jeg har en familie som jeg er utrolig glad i, venner og kjæreste som er der for meg når jeg trenger det, og lever mitt liv med verdens beste hunder og mennesker rundt meg! Helt siden da jeg var liten har jeg vært innblandet i barnevernet. Hvorfor? Det må du ikke spørre meg om, jeg aner virkelig ikke. Jeg har blitt fortalt at det startet da mamma flyttet fra pappa og ett eller annet med barnehagen. Men jeg veit at det ligger noe mer bak det.
De siste årene har det skjedd mye angående meg og barnevernet. Og får å få det sagt, jeg liker ikke barnevernet! Jeg bor hjemme hos pappa fast og gjort det siden jeg var 3 år. Jeg er ofte hos mamma, annen hver helg og litt oftere. Før hadde jeg to støttekontakter og februar slutta jeg å være hos hun ene. Det er av den enkle grunnen at barnevernet mente at pappa ikke tok når ansvar for meg sa dem og ville at jeg skulle være borte 3 dager til ekstra i uka også var jeg der også hver fjerde helg. Jeg skulle egentlig møte støttekontakten min en dag i februar. Jeg møtte ikke opp og slutta å være hos hun helt. Nå er jeg bare hos hun andre støttekontakten min som jeg er hos dag i uka, noe som passer meg utrolig bra. Jeg er trossalt 15 og et halvt år. Jeg har 2 hunder som jeg har ansvar for og venner jeg vil være sammen med. Jeg kan ikke bare drive å være hos andre familier hele tiden og ikke ha tid til min egen familie og venner. Min familie og mine venner er det som faktisk er viktig for meg.
Pappa og mamma er på noe som kalles “ansvarsgruppemøte” på skolen ofte. Der snakker de om åssen jeg er på skolen og hjemme. For fem uker møtte jeg Robin for første gang, og etter jeg ble sammen med han har jeg vært på freezone de fleste fredagene. Dette stod på sist referat om den saken: “AH er ikke mye hos mor. Hun har vært noe på Freezone i Hønefoss. Det er viktig å være klar over at flere av ungdommene ikke er så mye der, men at de er rundt i byen. Foreldrene oppfordres til å se etter om hun virkelig er på freezone.” Hallo? Stoler dere ikke på meg eller? Jeg er en jente på 15 og et halvt år som sagt. Jeg trenger å være med vennene mine jeg også og jeg er hos mamma selv om jeg er på freezone. Jeg tar bussen til mamma de helgene jeg skal være der etter freezone. Dessuten er jeg mest inne på freezone, hvis det er noen jeg og vennene mine skal møte går vi oftest bare møter dem og tilbake til freezone. Er også på ica og kjøper meg noe, men er ikke det lov eller?
I møtereferatet stod det også: “Mor forteller at AH blir forstyrret av en venninne som ringer ofte. Det er viktig at det settes grenser for dette. AH trenger å konsentrere seg om leksene. En løsning kan være å legge fra seg telefonen i et annet rom når hun gjør lekser”, Da har jeg tre ting å si: 1. Det er jeg som ringer Henriette og forstyrrer jeg henne så sier hun alltid i ifra! 2. Min telefon. Jeg betaler for den selv, og dem har ingen rett til å ta den ifra meg! Herregud jeg har hatt telefon i 10år og aldri har noen tatt den ifra meg! Det er latterlig. 3. Jeg har ingen glemte lekser på skolen, utenom en skriveoppgave som jeg ikke fikk til som betyr at jeg faktisk gjør leksene mine.
“AH har tatt med gymtøy” What? Når kom det inn i bilde egentlig? Jeg har stort sett alltid med meg gymtøy. Har vært kanskje en gang jeg ikke tok med meg gymtøy dette skoleåret av en personlig grunn. Bare fordi ei i klassen som jeg ikke har kontakt med nesten aldri tar det med seg, betyr det ikke at jeg ikke skal det med meg.
Jeg veit jeg nevner ting fra møtereferatet og ja jeg har lov til å lese det og hvertfall nå som jeg er over 15år!
Jeg har blitt mobbet i 10år sånn cirka og nå har faktisk barnevernet blitt et enda større problem for meg enn mobbingen. Skolen mener jeg sliter. Hva sliter jeg med egentlig har jeg alltid lurt på? Før sleit jeg masse med mobbing. Nå føler jeg at jeg sliter mer med barnevernet enn mobbingen. Drit lei barnevernet, de fucker bare opp alt! Dette mener jeg:
Mange dømmer meg på feil måte. og mange veit faktisk ikke åssen person jeg er. Den personen jeg er på skolen er ikke den personen jeg virkelig er og det tror jeg også folk merker på meg.
Gratulerer med dagen til verdens beste Happy som er 6år i dag<3
I dag er det snart 6år siden vi henta denne finne blandingshunden våres på Skarnes. Happy er en utrolig snill, og fin tispe som jeg er utrolig glad i. Hun er virkelig godhjertet også. Er jeg lei meg og har ingen å snakke med kommer denne fine lille dotten som kommer å trøster meg og det funker faktisk. Har jeg ingen å snakke med en dag, kan jeg fortelle Happy ting og dette høres kanskje latterlig ut men hun skjønner faktisk hva jeg sier til henne og svarer meg ved hjelp av åssen hun oppfører seg når jeg har fortalt henne det. Helt siden jeg var liten har jeg elsket hunder, og jeg har elsket Happy helt siden jeg hilste på henne første gangen! Hatt mange fine minner med Happy og fler skal det bli!
