Godt å vite at man blir satt pris på en gang i blant

På bloggen min skriver jeg ofte personlige innlegg om livet mitt, og noen av dere føler det kanskje som klageinnlegg, men der tar dere feil. Jeg skriver det jeg føler og vil på bloggen og, det er deres valg om å lese min blogg eller ikke. Jeg skiver om alt fra hva som skjer med meg i hverdagen, innkjøp, ellers hverdagslige ting, videoer og alt sånt, men bloggen min handler også om hvordan faktisk hverdagslivet mitt er som tenåring under barnevernet. Jeg skriver også om hvordan andre faktisk mobber og trakaserer meg hver dag, og hvordan jeg har det ellers både hjemme og på skolen.

For tiden er ikke livet sånn 100% bra, livet mitt er rettere sagt bare dritt nesten. Ja jeg har gode og nære venner som støtter meg og der for meg, også har jeg selvfølig Robin da som er god som gull! Men jeg har endelig skjønt hvem som faktisk er der for meg og hvem som faktisk blåser i meg når det gjelder venner og venninner. Det er noe jeg sier, men nå tror jeg endelig at det har gått opp et ordentlig lys for meg.

Når det gjelder skolen og barnevernet går jo alt bare dritt. De hører ikke på meg i det hele tatt, men heldigvis klarer jeg å takle bv ordentlig å vinne kampene over dem. På skolen er jeg bare irritert for tiden, alle plager meg, både elever og lærere. Jeg har blitt mobbet i alle årene mine på skolen av elever, men nå har lærerene begynt også. Mamma kaller det hverfall mobbing av lærere hvertfall. 
Ofte blir jeg irritert i timen om noen sitter å glor på meg i evigheter og plutselig slenger noe stygt til meg. Ja jeg er vant med det, men det er faktisk ikke alltid like lett å gå i mot det. Men når sånt skjer midt i timen, så legger ikke lærerne merke til det. Jeg får skylda og all kjeften som jeg ikke takler å ta i mot. Til vitnemålet blir jeg antagelivis satt ned i oppførselen og det er grunnene er for at..
1. Lærerne hater meg og merker kun hva jeg gjør, ikke de andre.
2. Jeg blir ikke godt likt og alle legger skylda på meg, sånn at det meste går utrover meg på skolen
3. Lærere kommer med frekke kommentarer som: “Ja, Ann Helen du klarer vel ikke å jobbe med noen du så du får jobbe alene du!” eller “Det går ikke an å lære denna jenta (altså meg) noe, for hun skjønner jo ikke noe uansett” 

 ..men når det er sakt, så prøver jeg å gjøre sånn at det ikke skal skje at det kommer på vitnemålet, for JA! JEG HAR EN PLAN! 

Andre ting som skjer for tiden er jo at barnevernet skal blande seg inn i utdanningen min osv. JEG VIL IKKE HA HJELP AV BARNVERNET TIL NOE SOM HELST! De ødelegger bare livet mitt, etter alt dem har gjort og fortsetter med å gjøre.

For tiden har jeg det ikke så bra hjemme heller bestanding, men en ting er sikkert og det gjelder alle ting som skjer i livet mitt. HADDE IKKE JEG VÆRT STERK, SÅ HADDE JEG IKKE KLART DET LIVET JEG HAR HATT FREM TIL NÅ!  

 

I kveld føler jeg at jeg har endelig har gjort noe godt, og endelig ikke bare mottatt klager og drittkjeft om at jeg er sånn og sånn. Endelig har jeg fått gjort noe bra igjen, noe jeg skulle ønske folk følte hver dag, men sånn er det altså ikke. Mye i livet mitt er dritt ja, men når det er sagt så har jeg det veldig bra også ofte nok. Men jeg kjente jeg bare måtte få ut noen ord nå, før jeg skal ta natta snart. For i morgen er det opp til gleder, opp til sorger opp og si god morgen Norge! 
 

 

 

 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen 

Gratulerer med morsdagen alle gode mødre der ute

Jeg vil gratulere alle mødre inkludert min egen mamma med morsdagen! Håper dere alle sammen får en fin dag og koser dere masse!
Jeg skal overraskende nok ikke feire morsdagen med min egen mamma i dag så det er litt rart, men det tar vi til uka!

Satte inn hilsen til mamma i avisen også og siden jeg og søster`n ville ha den i avisen så ble den ikke så lang. Men mamma veit hun er ubeskrivelig og at vi elsker henne utrolig høyt!
– http://www.ringblad.no/vis/personalia/greetings/3645543

Selv fikk jeg også morsdagshilsen på veggen min i dag, noe som var veldig koselig. Fikk det av en av mine beste venninner, så det var litt søtt da! Hahaha

 

Hva skal dere herlige folk gjøre i dag? 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen

Say goodbye to yesterday, cause tomorrow will be better

De siste 2 ukene har jeg ikke hatt det så veldig lett. Jeg har hatt mye å gjøre, mye å tenke på og har virkelig ikke hatt det lett . Når jeg selv ikke har det så lett, er det ikke lett å være der for de som faktisk trenger meg. Jeg pleier ikke bry meg så mye om åssen jeg selv har det, jeg vil heller at de som betyr mest for meg skal ha det bra. 

De siste to ukene har vært et mareritt. Ja det har skjedd mye bra og minner disse siste ukene. Så og si nesten hver dag har det skjedd noe bra, men hver dag har vært forferdelig også. Jeg har hatt mye å tenke på, litt vanskelig å forklare eksakt hva fordi det har vært så mye. Det har vært alt fra personer jeg savner, til krangler som jeg går å gnager over, ting jeg er lei meg for osv.  

Jeg føler jeg ikke har vært helt meg selv de siste ukene heller. Det å sitte å deppe være lei seg er ikke helt min greie, det er ikke meg! Jeg har vært ofte sur, sint og lei meg disse ukene, og ja jeg pleier å være det ellers også men ikke så mye. Bare noen i klassen sitter å stirrer på meg klikker jeg helt. Noen ganger har jeg også stor grunn for det også, når noen i klassen sitter der og stirrer på meg og slenger dritt er det kanskje ikke så rart jeg blir sur. Jeg prøver jo å unngå det, men det er sånne ting jeg blir fort sint og lei meg for for tiden. Noen ganger er jeg sint og lei meg veldig lenge, og noen ganger går det fort over. De siste ukene har det ikke gått over før neste dag, men så starter marerittet igjen. En stor frekk kommentar kommer mot meg, noen sitter å stirrer på meg og kaller meg noe stygt. Syns du det er hyggelig og gøy? Noen syns kanskje det, men jeg gjør ikke det. Folk har alltid syntes at det har vært gøy å gjøre meg sur, men jeg syntes virkelig ikke det. Når jeg blir sur, blir lei meg og ber folk gi seg, er det en advarsel om at nå er det nok og at nå er det ikke lenger før det renner over for meg. Men folk skjønner det tydeligvis ikke og jeg blir mer sur og opphisset, og klarer ikke styrer sinne like godt til slutt. Det går utover humøret mitt, og dager min er så og si ødelagt til slutt når folk har plaget meg nok. 

Denne uka føler jeg også at humøret mitt har gått utover de som betyr mest for meg. Jeg føler at jeg oppfører meg som en dritt mot vennene mine og ikke minst kjæresten min. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg har verdens beste kjæreste og venner som får meg over på andre tanker og som jeg kan snakke om alt med, men plutselig når jeg er med dem går tankene mine over på noe helt annet og jeg sitter der og ser kjempelei meg ut. De som står meg nær ser ofte på meg om noe har skjedd, men det er virkelig ikke alltid. Jeg prøver egentlig så godt jeg kan å ikke vise det, fordi jeg vil ikke at de rundt meg skal høre om alle problemene mine. Selv om det er viktig at venner er det for hverandre, så føler jeg at jeg vil ikke at andre skal høre om problemene mine, men allikevel så får dem det ofte nok. Jeg har virkelig verdens beste kjæreste og venner som betyr så mye mer for meg enn det dem tror. Det betyr mye for meg å ha folk som bryr seg om meg og jeg håper dem føler at jeg bryr meg om dem også. Jeg føler jeg ikke får vært der nok for dem og det syntes jeg er trist for både meg og dem. 

Gjennom disse ukene har mye vært i tankene mine. Jeg kjenner jeg savner bestemor veldig og jeg savner noen venninner jeg ikke har sett på lenge. For hver dag som har gått nå har ikke dagene blitt bedre, men jeg tror at ting er på vei til å ordne seg og at de neste ukene vil bli så mye bedre enn det disse har vært. Jeg tror at for hver dag som går nå vil dagene bli bedre og ting bli bedre. 

Avslutter innlegget med at nå skal jeg ut, jeg skal være borte i hele natt. Jeg skal på nattcup med alle som har meldt seg på med Buskerud Ten Sing. Jeg gleder meg kjempemasse og jeg veit jeg kommer til å få en super kveld med venninner og mange kjente, blir sikkert kjent med noe folk også kanskje noe som alltid er like kos. Ser også frem til i morgen for da kommer endelig pappa hjem fra Granheim Lungesykehus!

 

 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen 

I dag skulle du blitt 83år bestemor..

I dag skulle du blitt 83 år bestemor og jeg savner deg mer en du tror. For litt over 3 år siden valgte du å forlate oss, men jeg veit du har det bedre der du er nå. Jeg skulle ønske at vi fortsatt kunne komme å besøke deg, jeg skulle ønske jeg kunne kommet å gitt deg en klem, jeg skulle ønske jeg kunne høre stemmen din igjen, jeg skulle ønske du fremdeles var blant oss selv om du alltid vil være i hjertet mitt♥ Jeg kjenner det blir tøffere og tøffere uten deg hver dag som går, jeg savner deg mer og mer og jeg kjenner det begynner å bli tøffere og tøffere å besøke graven til deg og bestefar. 

Takk for alle gode og fine minner bestemor, de og du vil alltid være i hjertet mitt! ♥ 

Høyt elsket,
dypt savnet ♥ 

Et bilde jeg tok av graven til bestemor og bestefar nå i desember. Ser fram til sommeren, for da skal jeg virkelig plante noen kjempefine blomster der.. 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen

Skoleball 2014- Sneak peak bilder

Nå er det ikke veldig lenge til jeg skal starte å fikse meg klar til ballet i dag. Har nesten ikke sovet i natt og det er faktisk ikke forbi jeg gleder meg sånn, jeg har bare våknet og blitt vekt flere ganger. 

Noen få har lurt på om jeg ikke kunne legge ut bilde av kjolen, men velger å ikke vise den helt enda. Men jeg tenkte jeg kunne legge ut noen sneak peak bilder.

 

 

 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen 

Gleder meg som en unge til i morgen!

Har ikke hatt så lyst til å blogge denna uka og ikke har jeg hatt så god tid heller.
Mandag: Ten Sing
Tirsdag: Var hos støttekontakten min
Onsdag: Møtte noen venner og kjæresten min
Torsdag: Var på Kino
I dag: Har jeg valgt å faktisk være hjemme, selv om jeg syntes det er litt kjipt merker jeg i ettertid. Kjenner på meg at jeg ville heller vært på freezone (ungdomsklubben i Hønefoss) i stedenfor å ligge her på sofa`n å blogge. Men må også si jeg syntes det er godt å bare slappe av til i morgen. 

Kribler i magen min kjenner jeg, gleder meg sånn til i morgen at det ikke er mulig. Kan virkelig ikke beskrive hvor høyt jeg gleder meg. Gleder meg sånn til å sminke meg, fikse håret mitt, få på meg den rosa kjolen min og alt stajset, for så å møte kjæresten min på hotellet som skal være meg på ballet, med klassen i morgen. 

Noen som vi ha sneakpeak-bilder på ballkjolen min?

 

 

 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen