Våknet opp i dag og hadde mest lyst til å sovne igjen. Det er søndag og ikke hvilken som helst søndag, det er morsdag. For min del er dette bare en trist dag i seg selv, og heldigvis går den mot slutten nå. Facebook-feeden min er fylt med “Gratulerer med morsdagen verdens beste mamma. Håper du får en kjempefin dag, du fortjener det beste. Glad i deg!” og lignende statuser, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne si det samme.
Jeg burde vel egentlig være takknemlig for at jeg har en mamma, for alle er ikke like heldige.. Men det er ikke så enkelt gitt. Nå skal jeg ikke jeg krenke min egen mor offentlig på nett, for jeg og mamma har hatt så mange fine stunder sammen oppover tidene. Men når man tar et dumt valg, så må man også ta konsekvensene av det. Hadde valgene vært stikk motsatt så skulle jeg gjerne servert henne kake og kaffe på senga, og til og med hatt en gave på lur. Men slik ble det ikke. Jeg tenkte derfor at jeg kan ikke sitte inne å være lei meg hele dagen, og bestemte meg derfor å gjøre noe ut av dagen. Jeg bestemte meg derfor for å bake kake og feiret min egen morsdag. Jeg er jo trossalt “mamma” for Milla og Michelle.
Resten av dagen forsøkte jeg etter beste evne å gjøre ting som gjør meg glad og det er utrolig hva man kan gjøre med humøret sitt med riktig innstilling. Tenkte derfor å dele tips til dere også har en negativ dag i ny og ned, og vil gjøre noe positivt ut av den, i et eget innlegg som kommer i morgen. Hva tenker dere om det?
For en koselig dag det ble i går! Det er nesten litt uvirkelig å tenke tilbake på. Jeg har ventet på denne dagen i 2 år og i går var hele vennegjengen samlet sammen for å se Fifty Shades Darker. Siden premieren var utsolgt i Hønefoss, valgte vi å se den i Sandvika for vi var alle enige om at premieren var den vi ville se! Før filmen svidde vi av noen timer på senteret med prating, shopping og humor på Sandvika Storsenter.
Etter filmen var Anita og jeg så gira at vi bare måtte ta bilde med plakaten utenfor kinosalen. Vel, selv om det stod sikkert flere hundre mennesker rundt å så på oss, satte det ikke en stopper for oss. Hehe!
For en film altså, jeg har ikke ord! Skal ikke røpe for mye til dere, men jeg anbefaler den virkelig på det sterkeste. Om du har sett den første filmen, kommer du garantert til å synes at denne er mye bedre. Jeg sa den første filmen var den beste filmen jeg noen sinne hadde sett, men veit dere. Jeg har aldri sett en så bra film som denne! Nå er det ett år til siste filmen kommer ut og jeg gleder meg minst like mye til å se den siste. For en flott dag det ble♥
Fredag og ikke hvilken som helst fredag. Denne dagen har jeg faktisk ventet på i 2 år! I dag skal jeg og hele vennegjengen til Sandvika på kinopremieren av Fifty Shades Darker. Jeg skal ikke legge skjul på at den siste måneden har vært vanskelig å holde ut, og det har vært nedtelling for fullt. Jeg gleder meg så mye og veldig spent på hvordan film nummer to er. Tenk at endelig er dagen her!!
Anita og jeg har allerede forberedt oss masse. På mandag så vi den første filmen nok en gang, og her om dagen fant vi denne kjekkasen og da kunne vi jo ikke droppe å ta bilde med han. Haha! Flere som skal se denne filmen?
Når du smiler til en person, men personen smiler ikke tilbake Altså folkens, det koster ikke så mye å trekke på smilebåndet, men det betyr mye.
Mennesker som er høy på seg selv Jeg går vel kanskje imot meg selv når jeg sier dette, for jeg mener jo at alle skal få lov å være seg selv. Men jeg vil også alles beste, og da er man faktisk nødt til å innse at ingen er perfekte. For verden er sånn, ingen er perfekte, rett og slett! Jeg skal ikke knuse selvtilliten deres, det er ikke poenget- for det er viktig at vi mennesker har troen på seg selv. Men når denne troen går over til at man tror man er verdens beste, og ser ned på andre mennesker fordi de ikke er like gode nok, har det gått fort langt. Husker jeg møtte en gutt en gang som var slik. Han var virkelig den kjekkeste i verden, best i alt og mye bedre enn alle andre, trodde han hvert fall. Det gjorde at jeg mistet helt interessen for han. Riktignok hadde jeg aldri noe mer interesse for han mer enn vennskap, noe jeg fortalte han opptil flere ganger. Dere kan jo tro han ble veldig lei seg da han innså det til slutt. Huff, stakkars gutt- både fordi jeg var nødt til å fortelle han sannheten, men også fordi han var så høy på seg selv at det ikke var koselig å være med han engang.
Når telefonen går tom for strøm på dårlige tidspunkt Det er virkelig en katastrofe, særlig hvis dert er seint på kvelden og kaldt. Der hvor jeg bor går det svært lite busser, og mister jeg den siste og ikke har strøm er det krise.
Folk som røyker oppi trynet på meg Er greit at det er ditt eget valg om du røyker eller ikke, men det er jævlig irriterende når jeg står stille å venter på for eksempel bussen og folk står å røyker midt oppi trynet mitt. Man burde respekt til andre, og jeg tror ikke du hadde vært like begeistret om jeg stod å pusta deg oppi trynet, eller?
Når sminken eller håret ikke er slik jeg ønsker Nå er jeg riktignok ikke profesjonell innen sminke eller hår, men jeg prøver etter beste evne å gjøre det beste ut av det. Men blir det ikke slik jeg ønsker, påvirker det ofte humøret. Sitter det på plass slik jeg vil, så blir også humøret 10 ganger bedre.
Personer som ikke kan yrket sitt Nå tenker jeg generelt alle yrker. men spesielt serviceyrker eller helsepersonellyrker. Når mennesker som jobber innenfor yrket er frekke og langt ifra imøtekommende blir jeg irritert!
Å ikke få sove, særlig hvis jeg skal tidlig opp dagen etter Jeg har egentlig alltid hatt et godt sovehjerte, og jeg har det fremdeles. Det er sykt deilig! Men jeg har perioder jeg ofte sliter med å sovne og sover forferdelig dårlig jeg også, og ingenting er mer frustrerende enn å ligge lysvåken å ikke få sove og vite at du skal opp på skolen om 4 timer.
Folk som bruker to seter på bussen Jeg er fullt klar over at jeg gjør dette selv, men når folk kommer tar jeg gladelig vekk min sekk eller veske fra setet om noen spør om å få sitte der. He om jeg innpå en annen ting som irriterer meg, folk som står på bussen selv om det er mange seter ledige. Er det virkelig så farlig å sette seg ned ved siden av hverandre? Vi alle er mennesker, herregud!
Tiggere som dytter koppen oppi trynet ditt selv om du har sagt nei. Jeg ønsker egentlig ikke å skrive noe særlig om selve tiggerne, for jeg synes synd på de fleste av dem. Men når jeg pent har sagt nei, men allikevel får jeg en kopp trykket langt oppi ansiktet blir jeg faktisk litt skremt. Det er sykt ubehagelig, og jeg mener nei er nei.
Bloggere som skriver clicbait overskrifter. Jaja, jeg har gjort det selv og jeg er fult klar over det. Forskjellen fra min og deres er at min overhoder det innlegget handler om, men deres er stikk motsatt av innlegget eller så drøye at man blir sint for at enkelte ting tuller man ikke med. En annen forskjell er at jeg er tøff nok til å innrømme det, og disse typiske clicbait bloggerne forsøker å skjule det etter beste evne.
På lørdag farget jeg håret mitt, og det trengte jeg virkelig nå. Jeg har jo gått med svært lang ettervekst lenge, i tillegg til at jeg hadde 100 forskjellig blonde og lyse nyanser i håret, så da var det absolutt på tide å gjøre noe med det. Jeg er ikke 100% fornøyd med den nye hårfargen, for jeg hadde kun en pakke hårfarge, men siden håret mitt er ganske langt og tykt trengs det to. Det synes ikke godt på bilde, for det meste er litt på sidene og helt bak. Skal farge håret en gang til i løpet av nærmeste tid, sånn at det ikke blir sånn lyse toner og striper her og der, hehe!
Jeg startet på voksenpsykiatrisk poliklinikk/distriktpsykiatrisk senter i april i fjor. Jeg hadde nettopp vært igjennom en ganske vond periode i livet mitt, men følte samme dagen som jeg skulle møte opp hos psykologen at jeg ikke ønsket det. Da hadde på en måte roet seg og jeg ønsket ikke å ta opp plassen til noen som kanskje trengte det mer enn meg. Men slik var det ikke. Jeg tok ikke plassen til noen. Jeg trengte faktisk å møte opp. Jeg trengte noen å snakke med. Jeg trengte hjelp. Den siste tiden har jeg fått meldinger fra venner og bekjente, men også ukjente angående psykolog, og tenkte derfor at det kunne være kjekt med et eget innlegg hvor jeg besvarer noen av deres spørsmål. Nå er jeg riktignok ingen psykolog eller lege, så jeg vil bare påpeke at dette er min opplevelse og mine erfaringer, og jeg håper uansett at dette kan være til hjelp for noen.
På DPS der jeg går, koster det 345kr for en psykologtime på 45 minutter om du er over 18år, frem til egenandelen for frikort som er på 2205kr. Når du har nådd frikortgrensen så kan du gå “gratis” til psykolog og andre flere helsetjenester ut året. Jeg må også tilføye at prisene varierer veldig, og at private psykologer er gjerne dyrere. Det er ikke alle psykologer som koster noe heller, men dette kan du snakke med en lege om eller lese om på nettet.
Er det noen aldersgrense på å gå på DPS?
På DPS er de fleste over 18år, og jeg mener å huske at de sa på legevakten til meg da jeg var 17år at det er ikke sikkert at jeg kom inn på grunn av det. Men det gjorde jeg, og det var nok på grunn av det var kun to måneder til bursdagen min da jeg fikk min første time der.
Hvordan går jeg frem for å starte hos en psykolog?
På de fleste psykologsteder man kan gå, så må man ha en henvisning fra lege. Jeg hadde lenge tenkt til å kontakte min lege da jeg sleit som verst, men hadde rett og slett ikke gutset nok til å gjøre det, nettopp fordi jeg kjente ikke legen min. Jeg var redd hun ikke skulle forstå meg eller hjelpe meg med det jeg trengte. Men planen var der i en god stund, og dager før jeg hadde planer om det endte jeg opp med et kraftig angstanfall som gjorde at jeg måtte på legevakta. Vi visste jo ikke der og da at det var et angstanfall, og derfor ville ambulansen som da hentet meg ha meg med til legevakta. De tenkte at jeg kunne ha hjerteproblemer eller andre ting, så derfor var det greit med en sjekk. Etter en del undersøkelser fikk jeg pratet med en lege som fortalte meg at ingen av testene de tok var gale eller ga negative utslag, og lurte derfor på om jeg hadde en anelse om hva årsaken kunne være. Og der fortalte jeg det, akkurat slik det var og hva jeg sleit med, og ikke minst hvordan det hadde påvirket meg. Dermed fikk jeg en henvisning til DPS.
Hvor lang er ventetiden?
Det varierer nok veldig fra psykologsted og hvor hardt du sliter tenker jeg. Der jeg går er ventetiden på ca. 2 måneder, men også noe kortere for de som sliter mer og lengre for de som sliter mindre. Både jeg og ene venninna mi fikk ventetid på 2 måneder, så jeg vil nok gi et svar på det hos DPS.
Hva foregår hos en psykolog?
Hos DPS blir man gjerne kjent og snakker generelt om hva man sliter med den første timen. Etter hvert går man i dybden, og det stilles en diagnose på deg. Så tar man det derfra og jobber ut i fra det.
Hvordan er det?
Jeg har etter mange skuffelser og vonde opplevelser, blitt slik at jeg åpner meg ikke fort for profesjonelle mennesker eller voksne mennesker generelt. Jeg har aldri opplevd at jeg kunne stole på noen voksenpersoner i rundt meg, så det å begynne å snakke med en psykolog var vanskelig for min del. I tillegg hadde jeg tidligere hatt dårlige erfaringer med BUP, noe som så klart påvirket dette. I hovedsak skulle jeg starte opp der på grunn av anmeldelsen som jeg er igjennom, men selv etter et år har vi kun snakket om det i korte trekk og ikke selve hendelsene fordi jeg rett og slett ikke takler det.
Hjelper det og har du godt utbytte av det?
Jeg liker det å si” Det hjelper om du ikke er innstilt for det”, og sånn er det hos psykolog også. Vil du ikke ha hjelp, hjelper det ikke. Åpner du deg ikke, da kan du ikke forvente at det skal hjelpe heller. Og i det forrige spørsmålet nevnte jeg noe om anmeldelsen min som jeg ikke ønsker å snakke om, selv om det var hovedårsaken til at jeg skulle starte der. Vel, jeg har mange områder jeg også sliter på for eksempel angsten min. Nå veit vi ikke helt hvorfor jeg har fått det eller hva det kommer av, men det som jeg har opplevd som er grunnen til anmeldelse er nok en veldig utløsende årsak. Men uansett så har jeg riktignok lært meg å takle anfallene på egenhånd, men allikevel vil jeg gjerne minske dette problemet. For det er perioder som er vanskeligere enn andre å takle, akkurat som nå. Jeg har egentlig ingen voksen person jeg kan stole på i livet mitt, og nettopp derfor er det kjekt å ha et sted som dette å kunne gå til som dette.
Håper dette kan hjelpe flere av det, og har du andre spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar eller sende mail til [email protected].
Jeg har lenge hatt et ønske om å kjøpe meg en kåpe, og lenge vært på utkikk etter det også, men aldri funnet noen etter min smak. Enten har den vært feil farge, feil størrelse, feil type eller rett og slett for dyr for min del. Men på tirsdag da jeg og Henriette var i Hønefoss nevnte jeg det for henne, og plutselig dukket det opp den perfekte. Vel, kanskje ikke helt perfekt. Men den var grå, riktig størrelse, nesten slik type jeg ønsket og prisen var ikke så verst heller. Føltes nesten ut som det var meningen at vi skulle i akkurat den butikken den dagen, for de hadde nemlig akkurat denne ene igjen.
Jeg var veldig skeptisk med en gang, for det er veldig uvandt meg og min stil, men jeg visste at om jeg ikke kjøpte den kom jeg til å angre. Jeg ble mildt sagt revet med, det er vanskelig å bare reise fra denne vakre kåpen. Nå har jeg vendt meg til kåpen, og jeg elsker den virkelig! Eneste nedturen er at den ikke har lommer, men det går bra! Jeg har alltids lommer på buksa eller en veske med meg, så det gjør meg ikke så mye i grunn. Men nå er jeg spent.. Hva synes dere?
For en god stund tilbake var jeg så heldig som fikk ta gravidbilder av min kjære kusine Tonje og samboeren hennes Kai. De venter ei lita jente som veldig snart melder sin ankomst, og jeg gleder meg så mye til å treffe henne! Tonje hadde termin i går, så jeg er veldig spent på hva denne dagen og kanskje de neste bringer. Uansett, det ble så mange fine bilder, og jeg må bare vise noen av dem stolt fram til dere! Nå skal det sies at jeg er ingen profesjonell fotograf på noen som helst måte, og nettopp det gjør meg så ekstremt glad at de ville at nettopp jeg skulle ta bildene. Jeg er så fornøyd med min innsats! ♥ Hva synes dere om bildene?
Fredag og endelig helg! Er vel første helgen på lenge som kan føles slik ut ettersom jeg det siste halvåret har hatt øvinger for det meste i helgene, og særlig den siste måneden har det vært ekstremt. Planen for i dag var egentlig å poste mange blogginnlegg, men planer kan fort bli ødelagte dessverre. Har egentlig masse tanker jeg ønsker å få ut og mange ting jeg ønsker å skrive om. Skal prøve å få satt meg ned å laget noen innlegg nå, men først må jeg bare vise dere de flotte russejakkene våres med logo på som vi mottok her om dagen.
Vel, det er kanskje litt seint at vi nå har fått de i og med at dekknavnskroa var vel i september eller når det var. Uansett, det er så lenge siden at jeg har glemt det, haha! Så det sier seg vel selv at det var på tide? Det var egentlig et bevisst valg fra våres side å bestille nå siden vi hadde bestemt oss for å kjøre på med et navn gjennom hele russetiden, mens nå i disse dager er i tenkeboksen om vi skal ha konsept-navn også. For det er jo det som er vanlig, men “Golden Light” er egentlig det vi ønsket å hete, og derfor ble det så spontan avgjørelse at vi glemte oss litt bort. Haha! Huff, nå skravlet jeg meg litt bort.. Hva synes dere om genserne?
