10 PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

Siden leserantallet stadig blir større, tenkte jeg det kunne være kjekt med et innlegg hvor nye lesere for muligheten til å bli enda bedre kjent med meg. Selv elsker jeg å lese slike innlegg på andre sine blogger, og har derfor plukket ut noen personlige spørsmål fra ulike bloggere, som jeg tenkte jeg kunne svare.  Skulle det være noe annet du lurer på, er det bare å legge igjen en kommentar.

Fortell livshistorien din i korte trekk.
Ble født på Ringerike Sykehus 21. april 1998 med kullsvart hår og blåe øyne. I 3 år bodde jeg sammen med pappa, mamma og storesøster, før mamma valgte å flytte ut. Jeg vokste da opp med pappa og søster, og var stadig på besøk hos mamma. Jeg gikk i barnehage, og hadde mange gode venner der. Jeg begynte på skolen i 2004, og gikk på samme skole i 10år, hvor jeg ikke trivdes så godt ettersom jeg ble mye mobbet. Men hele tiden var jeg opptatt av at de andre ikke skulle få mobbe meg ut av skolen, og jeg fullførte alle årene. Nå går jeg mitt tredje år på videregående, etter å ha fullført to år innen helse, noe som har hatt sine oppturer og nedturer. Livet mitt generelt har ikke vært noen dans på roser. Helt fra jeg 3år frem til jeg var 16år var jeg innblandet i barnevernet, og jeg skal ikke akkurat skryte på meg at jeg vokste opp i de beste kårene. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått vokse opp i mitt eget hjem og alt det fine jeg har opplevd med familie og andre rundt meg. Jeg må også legge til at jeg har to vakre hunder, Milla som er en chihuahua på snart 6 år og Michelle på snart 4 år som er blandingshund. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten disse to!

Kan du beskrive deg selv med 5 ord?
Omsorgsfull, sta, ansvarsfull, livsglad, psykisk sterk.

Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte?
Ja! Dessverre eier jeg ingen talenter, eller er flink i noen sport eller hobby, så jeg kan vel bare glemme det. Men om det er en ting jeg kunne tenke meg å være berømt for, så må det være toppblogger! Jeg vil tro at det er flere med blogg der ute som drømmer om det samme? Uansett, så hadde det vært sykt gøy, ikke bare med tanke på pengene men også den feedbacken man får på det man skriver.

Fortell en ting vi lesere ikke veit om deg.
Jeg ble tatt med sugekopp under fødselen, haha! Litt sært å fortelle kanskje, men det var det eneste jeg kom på.

Hva/hvem betyr mest for deg her i livet?
Hundene mine, familien min og vennene mine.

Hva er du mest takknemlig for?
Livet jeg har fått. Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg er bare så takknemlig og så livsglad! Jeg føler jeg kanskje sløser kanskje mye med livet mitt til tider, og føler jeg burde gjort det mer opplevelsesrikt, nettopp fordi jeg vil oppleve mest mulig. Men med tanke på hvordan livet mitt er nå er det fullt forstårlig fra min side at det ikke kan bli slikt.

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg har så mange gode støttespillere rundt meg som støtter meg i både i gode, men også vonde og vanskelige tider. Jeg har ikke alltid vært så heldig med vennekretsen, da jeg ble mobbet veldig mye tidligere, og nettopp derfor setter jeg enda mer pris på de jeg har rundt meg enn det jeg ellers ville gjort.

Hva er din største drøm?
Å bli toppblogger, det har vært en drøm i flere år nå! En annen drøm er å få oppleve verden, det er så mye jeg har lyst til å gjøre og mange steder jeg vil dra til.

Hva er ditt beste og verste minne?
Jeg synes det er vanskelig å velge ut det beste minne. Da jeg var mindre hadde jeg ikke så mange venner og jeg er derfor så glad for å kunne ha så mange venner rundt meg som jeg har nå. Jeg har opplevd så mange fine minner med disse, at det er vanskelig å skulle velge et. Når det kommer til verste minne så handler det om denne mannen som jeg anmeldte og som det ble rettsak ut av. Han påførte meg vonde sår og minner som jeg aldri vil glemme dessverre.

Nevn en ting du alltid har med deg uansett hvor du går.
Telefonen min.

Hvem ringer du til når du blir sint eller lei deg?
Ei god venninne eller pappa.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#spørsmål #svar #blogg #hverdag #personlig

NY UKE, NYE MULIGHETER!

Ny uke er i gang, som også betyr nye muligheter! Jeg har en stressende uke foran meg både med skole, kakesalg til inntekt for russetiden og skolearbeid. I tillegg må jeg ta av meg alle slags hverdagslige oppgaver den kommende uken også. Bare tanken på det gjør meg sliten, og jeg er egentlig ganske sliten etter helgen også hvor jeg passet barn store deler av lørdagen og jobbet på søndag. Satser på litt avslapping i ny og ned utover uken, for det tror jeg virkelig at jeg trenger. Jeg skal ikke lyve om at jeg gleder meg allerede til helg!

Ønsker dere en kjempefin uke♥

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#blogg #hverdag #stress

NEONKRO

I går var dagen jeg hadde gledet meg over i lang tid, dessverre våres siste kro, men helt klart den som jeg synes virka morsomt av alle, nemlig neonkro. Klærne var på, sminka var fiksa og jeg var klar for å gå ut dørene med veska i hånda. Men så fikk jeg en melding som bare ødelagte alt og hele kvelden min. Det gjorde meg sønderknust og det var umulig å stenge følelsene inne. Jeg valgte å ikke dra..

Utover kvelden tok jeg motet og bestemte meg for at denne personen skulle ikke få ødelegge en opplevelse jeg aldri kan få tilbake. Tørket vekk alle gråe streker og tårer i ansiktet, og kom meg ut med hodet hevet etter beste evne noen timer senere. Og det angrer jeg ikke et sekund på. Selv om jeg gikk glipp av vorset hos Silje med resten av gjengen, ble det noen fine timer på byen med noen av de menneskene som betyr mest for meg. Det ble skravling, latter, dansing og minner jeg aldri vil glemme! Det er jo klart at det som hendte preget kvelden min, men jeg prøvde etter beste evne å kose meg.

Hva som hendte skal jeg prøve å komme tilbake til senere, jeg trenger bare å fordøye det selv først. Livet skal ikke være enkelt dere, men heldigvis har jeg mange gode støttespillere rundt meg.

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#russetid #russetiden201 #rt2017 #russekro #russ #neonkro #neon

HELT RÅTT

Som jeg fortalte dere gikk jeg og et par hundre andre russ fra Ringerike, Kreftforeningens aksjon Krafttak mot kreft på tirsdag. Til sammen samlet vi inn 200 000kr og det er helt rått! Jeg er så stolt av alle sammen, og veldig fornøyd med egen innsats også! Det viser hvor viktig det er å gjøre å stå opp for slik sak, for jeg veit at disse pengene vil bety mye for videre forskning og ikke minst tilbud for de som har uhelbredelig kreft som disse pengene fra årets Krafttak mot kreft skal gå til. Jeg anbefaler alle til å gjøre det samme!

Har du ikke fått gitt til ditt bidrag? Da kan du vipse valgfritt beløp til vippsnummer 421070 som vi har fått utdelt av kreftforeningen eller sende en sms med kodeord “GAVE” til 2277 hvor du da gir 200kr.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#kreftforeningen #kreft #krafttakmotkreft #samfunnsengasjert

 

 

EN VIKTIG SAK

Hvert år rammes flere hundre tusen mennesker av kreft, noen er helbredelig mens andre ikke. Jeg tror de fleste kjenner noen som har hatt kreft eller har kreft, eller vært berørt til en slik situasjon. Selv har jeg det, og jeg har sett en person kjempe mot denne fæle sykdommen. Det er helt forferdelig! Personlig synes jeg dette er en viktig sak og man må stå opp og hjelpe!

 I dag skal jeg og flere hundre russ stå opp disse og gå den årlige Krafttak mot kreft- aksjonen.  Pengene fra årets aksjon til midler for mer forskning og tilbud for å bedre livskvaliteten til de som i dag lever med uhelbredelig kreft. Du kan lese mer om det HER. 

Siden dette er en sak som engasjerer meg veldig så håper jeg på deres hjelp også. Vi har mottatt et vippsnummer fra kreftforeningen, og jeg veit at det ville bety mye for videre forskning og ikke minst de som rammes av denne sykdommen om nettopp du ga et lite bidrag. Husk at du trenger ikke å gi et voldsomt stort beløp, 1 krone er nok. For om alle ga 1 krone ville det blitt mye penger. Du kan også gi ditt bidrag ved å gå på kreftforeningen sine sider ved å trykke HER. Jeg anbefaler dere å hjelpe!

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#kreftforeningen #kreft #krafttakmotkreft #samfunnsengasjert

DET VANSKELIGSTE MED Å BLOGGE

Det finnes både bra og enkle, men også vanskelige sider med å blogge. Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste med bloggen, for det er dette jeg trives med og jeg ønsker at den skal bli best mulig. Men helt ærlig tror jeg alle har en slags side som blogger som er vanskelig. Jeg har fortalt dere litt om hvilken vanskelig tid jeg har vært igjennom og fremdeles går igjennom, og det har vært vanskelig å skrive innlegg. Men det som gjør det aller mest vanskelig med å holde oppe å skrive flere innlegg per dag er nettopp på grunn av bildene. Oftest tar jeg disse selv, men bare dette kan være vanskelig. Jeg eier ikke kamerautstyr av den beste kvaliteten, fokuset bli ofte dårlig og jeg opplever ofte av 5/100 bilder er ok å bruke og ellers bruker veldig mye energi på å gå frem og tilbake i og med at jeg ikke har fjernkontroll til kameraet. Hjemmet mitt har jeg ingen ønske om å legge ut så mye bilder fra, og jeg er derfor avhengig av at været samarbeider med meg. Det er heller ingen enkel sak, ettersom ofte kommer jeg seint hjem og det er mørkt ute eller så er det dårlig vær. Jeg skulle gjerne ønske meg et bedre kamera, men aller kanskje aller mest ønsker jeg meg fotolys (?) og fjernkontroll slik at det kan bli litt lettere hvert fall.

Den siste tiden har det bare vært brukt de så og si de samme bildene i innlegg, eller hvert fall bilder fra den samme bildeserien, rett og slett fordi jeg har hatt liten tid til å gå ut og ta bilder, eller så har det vært dårlig vær. Det vært vanskelig å skulle skrive innlegg med tanke på at jeg ønsker ikke at bloggen min skal gå i repeat med de samme bildene om og om igjen, og dette ønsker jeg virkelig en endring på! Den siste tiden har vært vanskelig og det har vært mye som har skjedd i livet mitt på kort tid. Jeg håper hvert fall på forståelse fra deres side, og fremover skal jeg prøve enda hardere å få tatt mer og bedre bilder. Håper på bedre tider nå!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#blogg #hverdag

JEG VANT EN KONKURRANSE

For en god stund tilbake meldte jeg meg på en konkurranse hvor man kunne vinne et portrett tegnet av Cathrine som er en av de flotte menneskene som står bak Gonok. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle melde meg på, i og med at jeg kjente hun litt fra før av. Allikevel meldte jeg meg på, og det angrer jeg ikke et sekund på at jeg gjorde, for jeg vant faktisk! Lille meg som aldri vinner en eneste konkurranse vant faktisk, noe som overrasket meg veldig!

Her om dagen mottok jeg portrettet og tenkte jeg skulle dele det med dere. Cathrine er så dyktig og flink, og hun imponerer stadig med sine tegninger! Tusen takk for portrettet Cathrine, jeg er så fornøyd!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#konkurranse #tegning #gonok

HVER KVELD

Hver kveld kommer tårene.

Hver kveld kommer tankene.

Hver kveld kommer følelsene.

Hver kveld kommer håpet.

Hver kveld kommer kampen.

Hver kveld kommer igjen.

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#tårer #tanker #følelser #håp #kamp #hver #kveld #personlig #psykiskhelse

MÅNEDEN SOM GIKK

Nå er vi allerede kommet godt inni i mars og våren nærmer seg med stormskritt. Mars startet ikke med det beste vårværet akkurat, hvert fall ikke Örebro som jeg har tilbragte de første dagene av måneden. Heldigvis ser det ut som dette været har snudd og jeg satser virkelig på at det forblir slik også. Nå ser jeg virkelig fram til sommer- mindre klær, late dager på stranda, bading og få i meg masse is sier jeg ikke nei til akkurat. Uansett, nå kommer et tilbakeblikk på februar!

OPPTUR

Februar ga meg mange fine oppturer. Jeg var blant annet på kino med vennegjengen og så Fifty Shades Darker som vi har ventet i 2 år på å se sammen. Det ble en fin dag og jeg koste meg masse sammen med den fine gjengen min!

I Februar var det også Valentines Day og deler av vennegjengen var samlet hjemme hos meg. Personlig så hater jeg å ha besøk hjemme hos meg, men herregud for en vellykket kveld det ble!

En annen opptur var at russeklærne våres kom, og jeg gleder meg sånn til å vise dere dem når russetiden nærmer seg. Jeg og Stian var også å besøkte bestemoren våres en dag denne måneden, noe som var veldig koselig, og jeg fikk også på ungen til kusina mi, lille Jenny Elisabeth. Herregud, se så nydelig!

NEDTUR

I februar hadde jeg et skikkelig tankekjør. Jeg var glad, trist, sur, sint, sliten i ett sett, og det hadde sine grunner som jeg allerede har skrevet litt om på bloggen. Det var faktisk så ille at det gikk utover de som stod meg nærmest. Nå håper jeg virkelig på bedre tider!

INNKJØP

Denne måneden ble det mange innkjøp, blant annet denne fine kåpen fra Cubus. Flere innkjøp fra denne måneden finner du i dette innlegget.

TANKE

En tanke som har gått igjen mange ganger gjennom livet mitt, og særlig denne måneden etter jeg var vitne til en “slåsskamp” eller hva jeg skal kalle det som du kan lese mer om HER, er hvor stygge mennesker kan være mot hverandre. Det er helt vanvittig hvor slemme ungdommer, men også mennesker kan være mot hverandre. En annen tanke som dukket opp under denne situasjonen er hvor mange som faktisk brydde seg. Det rørte meg nesten litt av å se hvor mange som brydde seg og gjorde noe med situasjonen. Har vi blitt mer medmenneskelige?

Denne måneden har jeg faktisk tenkt mye på hvem er og hvem jeg faktisk vil være. Den siste tiden har jeg latt problemene mine gå utover andre, og det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Derfor har jeg nødt til å tenke på hvem jeg vil være og hvordan jeg skal nå det “målet”.

QUOTE

Drømmen bli ikke virkelighet før du gidder å prøve.

MEST LESTE INNLEGG
(Trykk på de ulike, for å komme til innleggene)

Da livet brått ble snudd om

Jeg er lei av å holde tilbake

Jeg ble revet med

Dette trengte jeg virkelig nå

Jeg kan ikke angre nå

My valentines day in picture

3 FAVORITTSANGER

 

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#månedens #oppdatering #februar

JEG KJENNER STRESSET INNI MEG ALLEREDE

Nå sitter jeg på bussen tilbake hjem til Hallingby. Jeg har en lang reise fremover meg, og tenker jeg skal bruke den til å slappe av og skrive litt innlegg. Vinterferien er over for denne gang, og jeg har kost med masse i Sverige disse dagene. Tenkte jeg kunne poste litt bilder i eget innlegg litt senere, men ville bare stikke innom for å fortelle at nå blir bloggingen som normalt igjen. Vel, normalt og normalt veit jeg ikke om jeg kan love ettersom jeg føler meg veldig sliten av alt som har foregått den siste tiden når det gjelder rettsaken og det hele. Jeg tror også at det blir en tøff start på uken i morgen med prøver og fremføringer utover uken, og veit dere? Jeg kjenner stresset allerede inni meg! Huff.. Etter erfaringer tar ikke lærerne hensyn til at vi har hatt vinterferie, er slitne og trøtte. På en måte forstår jeg dem også, for det var vel kanskje det vi skulle brukt ferien på? Slappe av og lade opp batteriene..? Ikke veit jeg, men skulle gjerne ønske at de hadde mer forståelse for oss også, hehe! Uansett så håper jeg alle har hatt en kjempefin uke, vinterferie eller ikke!

 

– Ann Helen


Følg Adalsjenta på Facebook

#vinterferie #Sverige #stress #skole