Dagen i går var så koselig! Først møtte jeg Martine og var litt med henne, før Pernilla og Silje kom. Hele gjengen dro på Salt & Pepper for å spise sammen, før vi dro tilbake på Kuben å shoppet litt. Det er en ny butikk i Hønefoss som åpnet i går, nemlig Loco. Her var det masse kosmetikk og diverse ting til helt sinnsyke priser! Her kommer jeg definitivt til å handle igjen.
Etter å ha vært en del timer på Kuben, var jeg med Ole til Sandvika der vi møtte Anita. Det er så trist at Anita har flyttet nå, men heldigvis kan vi møtes i ny og ned. Selv om det kun er noen få dager siden vi møttes sist, så hadde jeg virkelig savnet denne jenta altså!
I dag har jeg vært ganske susete. Mulig det er fordi jeg er ganske sliten etter gårsdagen, ettersom jeg farta rundt med venner i en del timer og ikke sov så lenge som jeg hadde trengt i natt. Men aller mest tror jeg faktisk det handler om det jeg har nevnt før, at jeg ikke har noen rutiner fordi jeg sitter uten skole og jobb. Uansett, jeg klarte det utenkelige for min del. Jeg veit dette er mulig og folk som opplever hver dag, men for min del var det veldig rart. Jeg har alltid vært veldig pliktoppfyllende og møtt opp til ting, uansett om jeg har villet eller ikke. Men i dag klart jeg faktisk å glemme bort hele psykologtimen min. Fort gjort, og jeg tror vel egentlig psykologen min var mest bekymret for meg da hun ringte. Hun har aldri opplevd at jeg ikke har møtt opp, så det kom vel litt som et sjokk for oss begge to. Ny time neste uke, og nå har jeg satt på ordentlig med alarm for å huske det!
Hei dere! Hvordan går det? Hva har dere brukt dagen på? Jeg har vært nokså effektiv i dag og ryddet en del. Har glemt å fortelle dere mer om oppussingen av soverommet mitt, men nå har jeg sovet her inne allerede en stund. Selv om sengen er det eneste som ikke er ferdig, begynner det meste å komme på plass nå. For en lettelse! Jeg gleder meg masse til å vise dere bilder når alt er kommet på plass!
For to dager farget jeg håret mitt igjen. Det var virkelig på tide ettersom det hadde begynt å lysne enn del og bli litt flekkete. Denne gangen ble det litt mørkere enn det jeg har hatt nå den siste tiden, men jeg er så fornøyd nå! Måtte bare vise dere bilde, hehe.
Som blogger med enten med et stort antall lesere, eller et mindre antall, opplever man ofte å få spørsmål om ulike ting. Et av spørsmålene som har dukket opp gjennom de siste årene er om jeg har tatt silikon. Jeg ønsker derfor å gi dere et svar på dette.
Jeg opplevde å komme tidlig i puberteten, og har ofte opplevd å ha større bryster enn andre rundt meg. Jeg har aldri vært noe stolt over det, og jeg veit ikke akkurat om jeg skal ta det som et kompliment eller ikke at det ser ut som jeg har silikon. Jeg ønsker å se ekte ut, enten det gjelder pupper, rompe, lepper eller hva det måtte være. Jeg har hele tiden forsøkt å være fornøyd med meg selv utseendemessig, og det er jeg. foruten arret jeg har i ansiktet mitt etter en gutt som slo meg.
Jeg synes det er så viktig at vi mennesker er fornøyd med seg selv slik vi er uten å få et press fra andre mennesker. Det er klart at om man er misfornøyd må man kunne forandre på noe ved hjelp av trening osv., men når det gjelder operasjoner og slikt har jeg alltid vært veldig kritisk. Mange unge jenter og gutter opplever å være misfornøyd med seg selv og bestemmer seg for i tidlig alder at de ønsker å operere seg så fort de er gamle nok. Men for å være helt ærlig, så tror jeg man kan gjøre mye ved hjelp av tankegangen. Jeg har lest om flere bloggere som angrer på valget sitt med å forandre kroppen sin med operasjon og føler seg ikke noe bedre av å ha større pupper eller rumpe. Jeg vil til slutt avkrefte “silikonryktene”. Jeg har aldri tatt silikon i brystene og kommer aldri til å gjøre det heller.
Man skiller mellom å trekke og operere. Når man operer innebærer det en kniv. Mennesker kan operere ut tenner, det vil si at de skjærer i tannkjøttet med en kniv for å få ut tennene. Tviler på at det er det hunden din har gjort? Stor vesentlig forskjell. Jeg har skjønt at det har vært flere som er uenige med meg når jeg kalte det for operasjon da Milla trakk ut sine 14 tenner. Og jeg tenker å legge ved kommentaren til ei av leserne, der det ble godt beskrevet av en dyrlege at dette helt klart var en operasjon. “Vi fjerner tannstein under full narkose. Kun på denne måten får man gjort en ordentlig jobb og undersøkt hver tann grundig. Om det er tenner som ser mistenkelige ut tar vi røntgen. Tennene til hunder kan ha en, to eller tre røtter. Store tenner, som hjørnetennene og jekslene, sitter ofte svært godt i kjevebenet og må derfor opereres ut” Sitat slutt. Konklusjon: Milla har OPERERT, sånn er det med den saken…”
Tenker at det trenger ikke å bli noe større sak ut av dette nå, ettersom jeg synes denne besvarelsen fra dyrlegen svarer for seg. Jeg er ingen dyrlege, så om noen fremdeles skulle være uenige, får de nesten ta seg en tur til dyrlegen å snakke med de.
Kor får du penger fra? Økonomien min er ikke noe jeg ønsker å utdype på bloggen, da dette er privat. Regner ikke med at du hadde synes at det hadde vært greit å spurt om det samme.
Hva er dine største utfordringer i hverdagen? Hmm.. angst. Jeg sliter en del med panikkangst etter de hendelsene jeg opplevde som jeg har anmeldt, så jeg vil nok si at det er den største utfordringen i min hverdag, selv om det ikke nødvendigvis synes utenpå bestandig, så er dette noe jeg plages med veldig.
Kan du ha en sminkevideo snart? Ja det kan jeg få til. Har postet to tidligere, legger ved den “nyeste” nedenfor. Veldig dårlig kvalitet, og veldig mange forandringer siden da. Merk at dette er 2 år siden. Hehe!
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? Per dags dato er jeg uten skole og jobb, og dagene er derfor ofte ensformige. Noen dager er jeg med venner, men oftest er jeg hjemme. Dagene blir brukt til å spise, dusje, gå tur med hundene, gjøre husarbeid og handle.
Hvor skal venninnene dine studere? og hva? Det er litt forskjellig. Ei skal studere i sykepleier i Oslo og ei skal studere barnehagelærer i Drammen. Alle skal ikke studere, da noen jobber eller har friår sånn som meg med forhåpentligvis jobbing. Har også noen venner som er hjemmeværende og som skal fullføre videregående.
Denne uken begynner de aller fleste på skolen, hvert fall de som skal gå på høyskole. Friåret mitt starter også nå, og jeg er spent på hva tiden fremover vil bringe. Det blir et annerledes år for min del, men jeg håper å kunne lære mer om meg selv, finne ut hva jeg vil i fremtiden og hva jeg vil jobbe med, og mest av alt så håper jeg på å få meg en jobb så jeg slipper å gå hjemme slik som nå. Søker på alt jeg finner som kan passe meg, og jeg må bare stå på videre!
Jeg vil egentlig bare innom for å ønske alle dere som starter på skolen de nærmeste dagene, enten det er grunnskole, videregående, høyskole eller folkehøyskole- masse lykke til! Håper dere får et lærerikt år, med mange nye opplevelser og kunnskaper rikere♥
I går leste jeg et innlegget som sjokkerte meg. Kort fortalt handler det om ei gravid dame som handlet i sin nærbutikk. Hun mista sin telefon i gulvet på grunn av kynnere da hun skulle sette fra seg handlevognen. Det var ingen hjelp å få rundt, og hun klarte etter hvert å få den opp igjen selv. I det svikta musklene og nervene i underkroppen og hun segnet sammen. Rundt henne kom ble mange blikk, men ingen hjelp. Etter en lang stund kom det en mann med utenlandsk opprinnelse å løftet denne dama opp igjen.
Jeg er dypt sjokkert. Da jeg delte dette innlegget videre på min facebook fikk jeg en kommentar på at mange nordmenn kan føles seg frampå og at det er derfor man ikke hjelper til. Mulig det kan stemme, men dette er jo veldig individuelt. En ting er å være frampå, men altså, når man ser ei dame ligge på gulvet som man tydelig trenger hjelp, vil jeg ikke akkurat si at det er å være frampå, om man hjelper til. Jeg kjenner en skam over å bo i dette landet når jeg leser om hendelser som dette. Når sluttet vi mennesker å hjelpe hverandre og vise omsorg for andre rundt oss? Hvorfor er det bare du og dine som betyr noe? Når sluttet vi å være et godt medmenneske? Jeg skjønner dette kan være en vanskelig situasjon for mange, men om en stopper opp, kanskje flere også tør. Så kan man hjelpe hverandre med situasjonen. Det koser så lite å hjelpe. Håper vi i fremtiden blir et land hvor flere tør å stoppe opp for å hjelpe andre, for dette er faktisk skammelig!
Jeg kunne vært helt ute av kjøret- dopet meg, bodd på gata og prøvd alle mulige måter for å ta mitt eget liv. Men veit dere? Styrken min og stå på-viljen jeg har, har fått meg hit i dag. Ja jeg har opplevd mye jeg skulle vært foruten og ting som overhode ikke skulle skje, men tanken på å ta mitt eget liv har ALDRI vært der. Jeg har forsøkt å ta med mine erfaringer videre på en positiv måte, og lært så mye om meg selv på mitt 19år lange liv. Men i skrivende stund føler jeg meg bare mislykket, udugelig og ødelagt. Hvorfor er jeg ikke bra nok? Vi alle har våre dager, men for meg har det foregått slik en periode nå. Uansett hva jeg gjør, er jeg ikke bra nok er følelsen jeg sitter igjen med.
Jeg veit jeg har mine feil, vi alle har det. Forskjellen er at jeg kan innrømme mine. Jeg er ikke mine foreldres beste datter, den beste venninnen noen kan ha eller drømmekjæresten. Men jeg er meg, og jeg skal ikke måtte forandre meg for å få andre til å like meg. Jeg prøver etter beste evne å være et bra menneske som mulig, som står for rettferdighet og det å kunne være seg selv- noe jeg virkelig brenner for! Og det å spre usannheter om andre, er virkelig noe som gjør meg forbanna, trist og såret, på en og samme tid. Det er overhode ikke rettferdig, og jeg skjønner virkelig ikke hva som får disse menneskene til å holde på slik, jeg som er deres eget kjøtt og blod.
Veit egentlig ikke hva jeg vil med dette, men må alt ha en mening for å skrives om? Veit det er mange som sliter mer enn meg, men vi alle har lov å ha det vondt i ny og ned, uten at det burde være sånn. Vi alle skal få kunne snakke om våres, og det er ikke akkurat hver dag jeg skriver hvordan jeg føler det akkurat her og nå. Skulle egentlig planlegge en del blogginnlegg i kveld for tiden fremover, men det gikk ikke akkurat som planlagt kan man si.. Håper dere alle har det bra, ta godt vare på hverandre♥
Jeg har nå blogget i 5,5år, men den største forskjellen fra reisen da jeg startet bloggen og frem til nå, er at jeg ikke går på skole. Jeg har alltid hatt noe å gå til, og møtt opp på skolen hvert eneste år. Har heller ikke lagt skjul på her at jeg ikke har vært noe glad i skolen, og det står jeg fremdeles for. Både selve læringen og etter hvert karakterer var vanskelig, og i tillegg til det sosiale foruten de to-tre siste årene. Men jeg har alltid møtt opp, med min stå på-vilje!
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, og jeg veit ikke hva som skjer med meg om dagen. Men jeg savner det å ha noe å gå til, jeg savner ikke skole- men rutinene rundt det, mest av alt med tanke på bloggen. Jeg merker at jeg ikke har fått oppdatert noe særlig i sommer, og det er av den enkle grunn at jeg har ingen rutiner. En ting er å ha sommerferie, men jeg kommer jo ikke til å ha noe å gå til inntil videre når den er over heller. Da jeg gikk på skole var rutinene litt mer på plass. Jeg gikk på skolen, spiste middag, blogget og gjorde andre hverdagslige ting som måtte til. Men nå? Helt omvendt. Jeg bruker masse tid på jentene mine, og sørger for at de skal ha det bra. Men jeg har egentlig masse av tid til viktige ting som bør gjøres, men jeg gjør ikke noe annet enn å utsette. Utsetter bloginnlegg, jobbsøknader og husarbeid for å nevne noe. Håper jeg virkelig finner en jobb snart, slik at jeg kan bygge opp rutiner igjen. Er ikke så glad i å stå opp tidlig i grunn, men er bedre det enn å sove bort deler av dagen og ende opp med å ikke gjøre noe.
Første ting du legger merke til ved det motsatte kjønn? Personligheten. Jeg veit veldig godt hvilke mennesker jeg vil omgås og derfor har personligheten utrolig mye å si.
Favoritt kjøpesenter? Har ingen favoritt egentlig, har ikke opplevd så mange ulike. Men har helt klart mange favorittbutikker som jeg alltid er på utkikk etter hver gang jeg besøker et senter.
Hvem ut av hvilken som helst person, skulle du ha likt å ha som middagsgjest? Miley Cyrus. Men siden jeg ikke er så god i andre språk måtte jeg kanskje hatt med en oversetter, eller invitert en skikkelig kjekkas i stede. Aleksander fra årets Paradise Hotel for eksempel, hihi!
Er det en operasjon å trekke tenner? Litt usikker på om det alltid kalles en operasjon, men det Milla var igjennom veit jeg var en operasjon ettersom hun trakk såpass mange tenner kan hun ikke akkurat være våken gjennom hele prosessen.
