SKUFFET OVER HVORDAN VERDEN HAR BLITT

I går leste jeg et innlegget som sjokkerte meg. Kort fortalt handler det om ei gravid dame som handlet i sin nærbutikk. Hun mista sin telefon i gulvet på grunn av kynnere da hun skulle sette fra seg handlevognen. Det var ingen hjelp å få rundt, og hun klarte etter hvert å få den opp igjen selv. I det svikta musklene og nervene i underkroppen og hun segnet sammen. Rundt henne kom ble mange blikk, men ingen hjelp. Etter en lang stund kom det en mann med utenlandsk opprinnelse å løftet denne dama opp igjen.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er dypt sjokkert. Da jeg delte dette innlegget videre på min facebook fikk jeg en kommentar på at mange nordmenn kan føles seg frampå og at det er derfor man ikke hjelper til. Mulig det kan stemme, men dette er jo veldig individuelt. En ting er å være frampå, men altså, når man ser ei dame ligge på gulvet som man tydelig trenger hjelp, vil jeg ikke akkurat si at det er å være frampå, om man hjelper til. Jeg kjenner en skam over å bo i dette landet når jeg leser om hendelser som dette. Når sluttet vi mennesker å hjelpe hverandre og vise omsorg for andre rundt oss? Hvorfor er det bare du og dine som betyr noe? Når sluttet vi å være et godt medmenneske? Jeg skjønner dette kan være en vanskelig situasjon for mange, men om en stopper opp, kanskje flere også tør. Så kan man hjelpe hverandre med situasjonen. Det koser så lite å hjelpe. Håper vi i fremtiden blir et land hvor flere tør å stoppe opp for å hjelpe andre, for dette er faktisk skammelig!

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)