Har vel ikke fortalt dere så mye om hvordan jeg har det på den nye skolen, og det er vanskelig å si det etter bare noen dager. Men akkurat nå stortrives jeg! Klassen er veldig greie, ingen har dømt meg og de er veldig hyggelige. Det er godt å komme i en klasse der faktisk INGEN kjenner deg fra før av og jeg gleder meg til å bli mer kjent med de. Jeg har gode venner utenfor klassen, jeg er med i friminuttene. Dette er mennesker jeg ikke har sett på lenge, og det er fantastisk å kunne se dem igjen, og nå hver dag.
Eneste som plager meg er at ingen av lærerne her visste om at jeg skulle starte her og at det kom som en overraskelse for alle. Fra Ål sin side var det avklart med Åssiden at jeg skulle starte her på mandag, men Åssiden hadde visstnok ikke bekreftet dette enda. Jeg er enda ikke lagt inn i systemet her enda, og karakterene mine fra Ål er ikke sendt over. Vi får ta tida til hjelp og håper at alt ordner seg snart.
Livet hos bestemor er også veldig koselig. Jeg lager middag til henne de fleste av dagene, og i går overrasket jeg henne med å rengjøre huset. Med en familie som har dårlig helse er det viktig å hjelpe til tenker jeg, og de setter stor pris på det!
Da er julemåneden i gang og vi er allerede i 1. desember. Hvor er dette året blitt av? Det er helt utrolig hvor fort dette året har gått og hvor mange minner jeg har fått dette året. Jeg har allerede i et par uker drukket julebrus og hørt på julemusikk, men julefølelsen har egentlig ikke kommet enda. Kommer jeg derimot til Hønefoss kjenner jeg julefølelsen sterkere for der er det litt mer julepynta i byen, enn det er her i Solbergelva. Sett en episode jul i Skomakergata på nett-tv i dag, og når han Jens Petrus sa det var 23 dager igjen til jul fikk jeg seriøst panikk. Jeg har ikke kjøpt en eneste julegave enda, og dette må jeg straks begynne med. Å se jul i Skomakergata vekker gode minner fra min barndom hvertfall, så det skal jeg fortsette å se i jula for å få julestemning.
Det å ha flyttet fra Ål og byttet skole, har folk forskjellige meninger om. Det er helt greit, og dere skal få ha det, alle sammen. Noen ser kanskje på meg som et svakere menneske nå, andre er skuffet over avgjørelsen min.
Jeg vil bare si noen ord før dere snakker. Jeg er ikke svak fordi jeg velger å bytte skole, jeg byttet for å få det bedre med meg selv. Jeg føler jeg har behandlet de som betyr mest for meg på en stygg måte i det siste, noe jeg er veldig lei meg for.. Bare å ta med flyttelasset mitt på fredag og vite at jeg ikke skulle tilbake dit på søndag, gjorde virkelig humøret mitt mye bedre allerede. Jeg følte jeg ikke strakk nok til for de som betyr mest for meg, jeg hadde det ikke bra med meg selv der. For når man ikke har det bra med seg selv, er det ikke lett å kunne hjelpe andre og få de til å ha det bra. Å være flere timer unna de og vite at jeg ikke fikk hjulpet nok til, var en vond følelse. Nå har jeg en liten busstur, så er jeg der hos de som betyr mest. Jeg føler meg sterkere, jeg lager jo mer arbeid for meg selv. Jeg har hardt arbeid foran meg, for de har kommet lenge på noen fagområder enn hva jeg har og omvendt. For å få til det må man ha mye stå på vilje, noe jeg alltid har hatt.
Jeg satt i Ål, var i grunn trist det meste av tiden. Jeg satt alene etter skolen, ja jeg hadde min lille Chihuahua der, og det hjalp litt. Men jeg er vandt med mye folk rundt meg, og det ble mye dødtid til tenking.. Jeg syns det var tøft å være så langt unna, og hverdagen var i grunn veldig kjedelig. Valget jeg gjorde med å bytte skole angrer jeg aldeles ikke på. Nå bor jeg hos bestemor og har oldemor noen hundre meter unna. Turen til Hønefoss er ikke like lang lenger for å besøke kjæresten min, venner, familie og mine søte små firbeinte. I tillegg har jeg flere venner på skolen her, og jeg koser meg virkelig!
