Klokken nærmer seg tre, og jeg skulle lagt meg for en god stund siden. Ulempen med å jobbe natt, er at døgnrytmen tuller seg til. Akkurat nå sliter jeg med en del tankekjør også, så det gjør det ikke noe lettere akkurat. Jeg har mange bekymringer rundt de neste dagene, og bare det at jeg ikke får sove nå stresser meg.
♥ Akkurat nå skulle jeg virkelig ønske at jeg ikke var alene. Altså, jeg er jo aldri alene i utgangspunktet siden jeg har hundene, noe jeg er veldig takknemlig for. Uten Milla og Michelle hadde jeg ikke klart meg så bra som jeg gjør. Men i kveld takler jeg spesielt dårlig å ikke ha noen av mine nærmeste (mennesker) rundt meg når jeg sover. Kommer så mye tanker. Spesielt om døden, det gir meg angst, og den er ikke akkurat liten i skrivende stund.
♥ Jeg er spent på morgendagen. Det er veldig frem og tilbake når det gjelder utskrivelse av Martin. Først var det snakk om fredag, deretter mandag, også onsdag. Jeg håper virkelig at han kan få være der noen dager til. Om han sendes hjem i morgen, er jo ingenting annerledes i forhold til da han ble lagt inn..
♥ Jeg gleder meg og gruer meg på samme tid til å reise på tirsdag. Jeg blir riktignok borte bare en natt, men reiser igjen på lørdag for så å være borte to netter. Jeg trenger virkelig å komme meg litt bort nå, men jeg er litt “hønemor” kan man si, og føler meg som en dårlig samboer fordi jeg reiser nå som han er innlagt. Der igjen håper jeg jo at han er innlagt når jeg er borte, for da veit jeg han er trygg. De jeg skal reise med er virkelig noen fantastiske mennesker også, og jeg ser frem til å tilbringe noen dager med dem♥
♥ Jeg er så innmari glad for menneskene jeg står så nærme. Jeg har ikke så mange rundt meg, men de jeg har er virkelig gull verdt! I den perioden Martin og jeg har vært igjennom og som vi fremdeles har et stykke igjen av til enden, har jeg funnet ut hvem som virkelig er der og spør fordi genuint bryr seg om meg/oss. Jeg tenker hver dag på hvor heldig jeg er som har akkurat de personene jeg har rundt meg, og jeg håper jeg kan gi mer av meg selv tilbake når ting er bedre.
♥ Denne uken har jeg prøvd å være produktiv hjemme her. Jeg har en hel haug med klesvask, en del ting som ikke er pakket ut enda siden jeg flyttet hit og mye annet. Fått gjort en del av det, noe jeg er veldig fornøyd med med tanke på at jeg har vært på samtaler, møter, psykologtime og jobbet ved siden av. Jeg blir fort sliten om dagen, så jeg må ta litt og litt, og sette helsa først. Men det går virkelig fremover, men har litt (les: mye) hengende over meg før avreise også.
♥ Jeg er så takknemlig for alle muligheter jeg har/får gjennom sosiale medier. Det å kunne hjelpe andre gjennom å dele mine opp og nedturer, erfaringer, og komme med råd og tips gir meg virkelig så mye Spesielt snapchat- kontoen min (adalsjenta heter jeg der) har blitt veldig stor, som dermed gir meg muligheten til å nå ut til mange, og jeg føler meg så glad og takknemlig for at jeg kan få muligheten til å bruke stemmen min til noe så viktig som det jeg deler der.