Det har skjedd ganske mange forandringer i livet mitt på kort tid nå. Den største er at jeg har fått meg jobb, noe verken psykologen, nav, jobbspesialisten eller jeg hadde sett for meg. For noen måneder siden var jeg veldig psykisk nede og slet mye med depresjon. Vi ble enige om at vi skulle finne en aktivitet som kunne gi meg en positiv erfaring, og noe jeg kunne kjenne mestring rundt. Fordi dette var noe jeg absolutt ikke følte med noe. Vi fant derfor ut at jeg skulle søkes inn på “hest og mestring”, ettersom dyr er noe jeg er glad i og med en slik aktivitet er det ingen som har forventninger til meg og det er ikke er press rundt det.
Etter at jeg sluttet på tablettene mot acne som var hovedgrunnen til at jeg fikk depresjon, så føler jeg meg mye bedre. Jeg har mer energi, er mer glad og har det bedre med meg selv. Da jeg fikk telefon angående tilbud om jobb, så følte jeg at det var sjansen jeg hadde. Og ettersom jeg slapp unna jobbintervju delen så gjorde det det mye lettere for meg å skulle si ja.
Planen jeg da hadde laget med psykologen, nav og jobbspesialisten ble derfor forandret på. Den siste tiden har det vært en del møter på meg igjen, med alle disse parter, i tillegg til kommunen. For hva skal skje videre nå? Jeg skal fortsette å jobbe etter hvor mye jeg klarer. Jeg skal sørge for å ikke jobbe for mye så jeg sliter meg ut, samtidig som jeg skal fremdeles søkes inn på “hest og mestring”, for å gi meg flere erfaringer hvor jeg kan kjenne mestring. Jeg trenger å fylle dagene mine med noe annet enn jobb, sosiale medier, kjæreste og andre relasjoner. Men det er et problem. Det opplegget koster en del, og nav har ikke mulighet til å finansiere “hest og mestring” for meg, så derfor har vi søkt gjennom kommunen nå. Derfor hadde jeg møtet her om dagen, for å fullføre søknaden. Om de hjelper meg med det jeg er jeg usikker på, men det får jeg vite om rundt 3 uker. Ellers skal jeg og jobbspesialisten samarbeide i forhold til om det skjer noe på jobben jeg trenger å snakke om og intervju etter hvert. Ettersom jeg nå har jeg fått meg jobb, var jeg redd jeg skulle miste det leddet. Men det gjør jeg heldigvis ikke, vi fant andre ting han kan hjelpe med. Jeg skal ikke bare ha han som et ledd uten mening. Men jeg er veldig glad for at han fremdeles kan hjelpe meg, fordi det ikke ofte jeg finner mennesker som virkelig er forståelsefulle, lette å snakke med og til å stole på. Og det føler jeg at han er, og slike relasjoner er viktig å ta vare på. Psykologtimene vil også gå sin gang, og jeg håper jeg kan få hjelp fremover til å kjenne på hvilke følelser jeg har rundt ting og hvordan jeg kan takle ulike situasjoner.
Jeg er veldig takknemlig for å ha så mange mennesker rundt meg, som alle jobber med meg og for mitt beste.