Dette er veldig surreelastisk å skrive. For bare tre- fire måneder siden så var dette uaktuelt. Men da jeg var på tur på Norefjell med Martin og foreldrene hans, ringte det en arbeidsgiver med et jobbtilbud til meg. To dager senere startet jeg opp, og nå litt over en måned senere har jeg jobbet 13 arbeidsdager og er satt opp to dager denne uken også. Jeg er riktignok tillkallingsvikar/ekstrahjelp, og det er helt greit å starte med for meg. Jeg er redd for å pushe meg selv for hardt, og at det skal bli for mye for meg. Det var veldig vanskelig i starten, og jeg sleit med veldig mye angst. Nå føler jeg det går mye bedre og føler større mestring. Jeg trives ganske godt, og det er veldig godt å ha noe å fylle dagene med.

Flere har synes at jeg har vært lite personlig den siste tiden, og dette er en av grunnene, for jobben har faktisk tatt en del av tiden min, både med selve jobben og forberedelser rundt det. Jeg har jo holdt det skjult ganske godt vil jeg selv si, har merket det en del når det gjelder snaphat siden jeg vanligvis pleier å dele mye mer der. Det har vært litt vanskelig, for jeg har ønsket å dele så mye mer. Jeg har heldigvis vært veldig heldig angående @usensurerte, ettersom jeg ikke har jobbet en eneste fredag før den førstkommende. Hvorfor jeg ikke har fortalt om det før, er rett og slett fordi jeg har vært utrolig redd og usikker på meg selv, og om dette er noe jeg kommer til å klare. Derfor har jeg villet vente litt, sånn at jeg var mer sikker på at dette ville gå bra.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det har vært mange provoserte mennesker som har påstått at jeg ikke betaler skatt, men det gjør jeg nå, og har egentlig gjort det en god stund. På lik linje som alle andre som jobber. Og nå har jeg to jobber jeg betaler skatt fra, til og med.

Med respekt for sjefen min og mine kolleger, så ønsker jeg ikke å si noe om hvor jeg jobber, og håper at alle de som veit om hvor jeg jobber kan vise respekt for dette også.