Nå er det to måneder siden jeg og Martin flyttet sammen. Da vi fant ut at vi skulle flytte sammen, “flyttet” jeg også raskt ut av min leilighet. Leiligheten ble vaska tidlig forrige måned, og nøklene ble levert for et par dager siden. I dag gikk oppsigelsestiden på leiligheten ut, og nå startet et nytt kapittel på alvor. Det er litt vemodig. Jeg bodde for meg selv en periode i 2015, men jeg knyttet aldri noe forholdet til stedet og leiligheten. Denne gangen kjennes det litt annerledes ut. Kanskje fordi jeg bodde der såpass lenge, og at jeg visste jeg ikke kom til å flytte “hjem” til jenterommet igjen. Jeg har mange fine minner fra den fine leiligheten min som jeg vil ta med meg videre, alt fra masse besøk, feiring av bursdag, jul og 17.mai, noen få fester, stunder hvor jeg har laget god mat og hatt middags besøk, og late dager i sola på verandaen med venner og kjæresten min. Det var også fine turmuligheter her, og hundene koste seg også i hagen og på verandaen. Mest spesielle er at det er her min og Martin sin reise startet igjen. Det er veldig spesielt for meg!
Til tross for mange fine minner, er det mange vonde også. Jeg har hatt mange vanskelige perioder i løpet av tiden jeg bodde der, og det har skjedd flere ting jeg helst vil glemme. Når det gir deg mer angst, enn glede av å være der, så tenker jeg det er ok at jeg sa opp leiligheten og at jeg er ute derfra nå. Jeg er glad jeg kan starte 2020 uten å tenke noe mer på leiligheten og det negative den har gitt meg. Jeg tar med meg de fine minnene derfra, og gleder meg til å “bo” meg litt mer inn i leiligheten Martin og jeg har sammen nå. Ser frem til hva dette vil gi oss ♥
