Om bare fem dager fyller jeg 22 år. De tre siste årene har jeg alltid feiret dagen min med gode venner, kjøpt inn litt god mat og snacks, og kost oss med noe godt i glasset. Ene året ble jeg til og med skjemt bort med kake og gave på senga.
I år blir det annerledes og det kjennes så rart. Jeg husker veldig godt at jeg feiret 13 eller 14-års dagen min, men de andre årene har det kun vært en liten feiring hjemme. Det har vært fint det også, men de siste årene har jeg alltid gledet meg sånn til april, varmere vær og bursdagen min, fordi jeg har hatt så fine feiringer med gode folk jeg har hatt rundt meg. I år kjennes det helt motsatt. Jeg skal ikke si jeg hater det, for det er mennesker nå som dør og jeg er virkelig takknemlig for livet jeg har. Men det kjennes bare veldig rart ut. Rart å ikke skulle feire dagen min slik som tidligere, og ikke minst det å ikke ha planlagt noe i det hele tatt på dagen min.
Sitter å ser tilbake på hvor fine bursdagsfeiringer jeg har hatt. For en god stemning det var..
Ser dere hvilke fargetema som har gått igjen i alle feiringene?
– Rosa selvfølgelig!!
