Noen vil kanskje tenke dette som rart å skrive om, men for min del så synes jeg det er så viktig å være stolt over seg selv og ting man gjør, som man kjenner på som ubehagelig. Jeg har jo nevnt for dere at jeg var hos legen og ble henvist videre til hudlege. Hadde time der forrige uke, hvor vi avtalte at jeg skulle starte på en tablettkur. Med denne tablettkuren er det veldig viktig at man ikke blir gravid, og må derfor ta blodprøve for å bevise at man ikke er det hver måned. Jeg som aldri har tatt blodprøve før, hvert fall som jeg kan huske, og som ellers har sprøyteskrekk gruet meg veldig. Ble møtt av en hyggelig dame som tok veldig hensyn til at jeg var redd og tro varsomt frem. Problemet var at årene mine var vanskelige, så jeg ble sendt videre. Dette gjorde meg veldig nervøs. Samme skjedde to ganger til. Alle var heldigvis veldig snille og tålmodige med meg. De var nok også litt frustrerte med tanke på at jeg var såpass redd, og ville jo gjerne at dette skulle gå bra. Ble tilbydd å komme tilbake en annen dag, men visste med meg selv at da kom jeg til å grue meg enda mer. Tenkte det på forhånd også, at jeg håpet at det skulle gå bra i dag, slik at jeg kanskje ikke grudde meg like mye neste gang. Ingen av de fikk til å stikke riktig før fjerdemann fikk sitt forsøk. Ble så sjukt glad for at det endelig gikk og har vel egentlig et lite håp om at samme person kan gjøre det neste gang også, noe jeg tviler på. For jeg skal ta blodprøve en gang i måneden et halvt år nå, og om det skal gå like klundrete hver gang blir jeg litt oppgitt.. Er hvert fall stolt av meg som gjennomførte, og ekstremt takknemlig for at jeg hadde Pernilla med. Stakkars, synes litt synd på henne da siden jeg nesten klemte i hæl hånda hennes. Men hun er virkelig god og snill som ble med, er veldig takknemlig for det!
FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)
Hvis det er mulig bør du heller ta blodprøvene på Blodbanken på sykehuset og heller få dem til å sende papirene dine til legen. Jeg har ingen spesielt positive opplevelser hos legen, så jeg går alltid til blodbanken. Der er faktisk det å ta blodprøver det eneste de gjør, ekstremt flinke
Vilde: Det var ei dame fra Blodbanken som til slutt klarte å ta den. Var først innom der jeg egentlig skulle ta den, altså hos hudlegen, så ble jeg sendt videre til laboratoriumet hvor to stykker prøve, også til slutt blodbanken som da klarte det som sagt. Ellers, tusen takk for tipset 🙂