Hvordan skal jeg bevise at jeg er ærlig? At jeg snakker sant? At jeg ikke er bare ute etter oppmerksomhet? Skal jeg filme angstanfallene mine? Skal jeg filme de gangene jeg gråter meg i søvn? De gangene jeg er sint og frustrert? Skal jeg ha psykologtimene mine på opptak? 

Jeg har flere ganger fått kommentarer fra andre at de ikke tror på hva jeg sier, de mener jeg lyver og at det virker som jeg snakker om dette kun for oppmerksomhet. Både blogglesere, men også familie. Bare tankene får det til å stikke i hjertet mitt. Det gjør så forferdelig vondt. Jeg har gjennom store deler av livet mitt opplevd å ikke bli hørt, men jeg trodde vi var kommet lenger. At vi var åpne om å høre om andres, at man lytter og tar til seg det andre sier. Nå tenker jeg egentlig mest i forhold til overgrepene jeg har vært igjennom. Det føles rart å skrive det, for hvordan skal man fortelle det for så mange mennesker? Men det er faktisk realiteten, at jeg har opplevd det som er noe av det verste en person kan oppleve.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det som gjør enda vondere, er når man ikke blir trodd. En ting er at helt uvitende mennesker bak en skjerm ikke tror på deg, men når det kommer til min egen familie, så gjør det meg forferdelig trist. Det er på ingen måte ment som å henge ut noen, men kanskje ved at jeg kan dele min historie og opplevelse rundt det, kan gjøre at man får et annet syn på det? Jeg har hatt ønske om det, både for min egen del, men også for som jeg har nevnt- at andre skal forstå hvor vanskelig slike hendelser kan være. Jeg tror det er svært få som kan forstå seg på hvordan det føles, med mindre man har opplevd det selv. Slik føles det ut for meg hvert fall.

I tillegg har det hjulpet meg så utrolig mye å få ting ut tidligere, og samtidig har jeg også kunnet hjelpe andre. Det vil jeg nå også, fordi jeg vet jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har hjulpet mennesker tidligere, og vil mer enn gjerne gjøre det igjen. Men det er veldig vanskelig. Som jeg har nevnt tidligere så føler jeg at det er flere personer blandet inn i dette. Av det jeg veit så er det ingen andre rundt meg som har opplevd seksuelle overgrep av han, men det er så mange av mine relasjoner som har kontakt med vedkommende. Det er så klart veldig sårt, og er nok det som er mest vanskelig for meg nå. Det gjør at hver gang når jeg kommer litt fremover, men blir påminnet han eller at noen snakker om han, så går jeg tilbake til start. Men jeg har fått nok, egentlig for lenge siden, men det skal mye vilje og styrke for å komme seg til der jeg føler meg akkurat nå. Jeg vil skrive uten å tenke på hva de rundt meg vil si og mene. For til syvende og sist, så det er faktisk den personen som de har kontakt med som ødelagte livet mitt, og det burde ikke legges skjul på. 

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)