NÅR BARNET HATER PARTNEREN TIL FORELDEREN..

Her om dagen leste jeg en interessant post i en gruppe på facebook. Ei dame stilte spørsmål rundt at om man var sammen med en person, og alle likte h*n i familien utenom et barn, hva skal man gjøre? Reise eller bli? Det ble egentlig skrevet fra en dames synsvinkel, men det kan like gjerne skje fra mannens vinkel. Derfor skriver jeg det like gjerne fra deres begge vinkel. 

For det er jo sånn, hvor går grensa når barnet hater partneren til forelderen?  Først og fremst tenker jeg at man bør snakke med sitt barn om hva barnet har imot partneren til forelderen. Hva har personen gjort for at ungen ikke liker h*n? Er det noen justeringer man kan fikse opp i? Og skal man la en trassig unge bestemme over forelderens lykke og bare forlate den man elsker? Barna bestemmer selvfølgelig ikke, men de skal alltid komme først. Selv har jeg opplevd lignende, uten å utdype for mye. Jeg var ingen trassig tenåring som ønsket oppmerksomheten til mamma ene og alene. Her ligger det mer bak kortene som svært få veit om. Uansett.. Jeg ga henne et valg, og fikk ikke svaret som jeg forventet, og avsluttet da kontakten med min mor. Det er i sånne tilfeller man bør lytte til barna, og selv om man er lykkelig med en person, så mener jeg at man kan ikke være lykkelig uten sitt eget kjøtt å blod. Nå er ikke dette et innlegg for å klandre min egen familie, men jeg synes det var et ganske interessant spørsmål, og jeg vil gjerne høre deres mening om denne saken generelt.

Hva mener du? 

FACEBOOK – INSTAGRAM – SNAPCHAT- SNAPCHAT (BLOGG)