Det er utrolig hvordan er fin dag kan bli snudd så fort om. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg sitter med tårer i øynene, mellom slagene på tastaturet. Helt ærlig så har jeg det ikke så veldig bra om dagen, og jeg skriver ikke dette innlegget for at andre skal synes synd på meg. Men jeg trenger å få ned litt ord i kveld. Det er flere grunner til at jeg har det slik som nå. I hovedsak er det på grunn av oldemors bortgang.. Dette har gjort at flere av de tingene som egentlig har plaget meg, er blitt skyvet til side. Forstå meg rett, tankene på de ulike tingene har vært der, men det har ikke vært hovedfokuset. Jeg har vært opptatt av å ta vare på de andre rundt meg i den situasjonen vi er i nå, og det gjør jeg fremdeles.

Men i går fikk jeg melding av advokaten min, og hun har purret på anmeldelsen min som ligger hos politiet. Det er helt utrolig hvor lang tid slike saker tar. Det har faktisk snart tatt 8 måneder, og jeg kjenner jeg begynner å bli lei. Det er vondt å ha det slik, og det er vondt å føle seg alene mitt opp i det hele. Det er sykt å se at de aller nærmeste som burde vært der for meg har svikta meg helt. Jeg kjenner et sterkt behov for å egentlig dele hele saken, anmeldelsen og alt med dere, uten å legge skjul på noe. Men det er noe som holder meg igjen dessverre, jeg klarer bare ikke helt å sette ord på hva..

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

– Ann Helen