I dag våknet jeg opp av et halvveis mareritt. Jeg våknet, lå og tenket og sovnet igjen 5 minutter. Så våknet jeg opp igjen..
Vi var mange mennesker som fant syk person vi ikke ante hvem var som var kommet seg vekk fra et sykehjem. Vi var mange rundt der som ringte rundt og leita etter folk. Du var en av dem som var der, og av en eller annen grunn slo meg. Du tok tak i meg og var sinna, kjeftet og skrek til meg. Jeg ble redd. Det stod mange folk rundt denne gangen, og ingen gjorde noe.. Hvorfor? Så brått våknet jeg, og på grunn av dette marerittet ble det ingen god start på dagen. I kveld kjørte jeg forbi deg med mopeden. Jeg ble faktisk redd. Folk forteller meg at du ikke har noen grunn til å gjøre meg noe galt, men du har jo det. Jeg har jo anmeldt deg trossalt. Jeg var redd du skulle vrenge rattet over til min kjørebane. Hjertet mitt slo fortere, og jeg fikk en stor klump i magen..
– Ann Helen
Uff, så fælt å drømme noe slikt :-/
Det er ikke mye livsglede hos deg når jeg har banke dritten ut av deg
fælt med slike drømmer :/
uff, fælt å måtte ha slike mareritt …