I dag fikk vi vite temaet til morgendagens tverrfaglig eksamen. Jeg hadde ikke lagd meg noen tanker, men tok det heller litt som det kommer. Læreren påstod jeg så avslappet ut, men innvendig er det bare et kaos. Teamet vi fikk var helt greit. Demens ble det, nå skal dagen brukes til å lese, skrive og pugge til morgendagen. Det kunne vært et verre tema, men det verste er at jeg ikke veit hvordan prosedyre jeg skal utføre. Gruer meg veldig, og tenker det verste om alt når det gjelder denne eksamen. Jeg må gjøre mitt beste, men redd mitt beste ikke er godt nok..

Ellers i dag har jeg ingen god dag og det påvirker eksamen min dessverre. Jeg er så utrolig lei meg, frustrert og sint. Ikke over eksamen, men andre ting rundt. Jeg har hele tiden lagt et stort fokus på at bloggen min skal være ærlig og vise en ekte virkelighet av meg selv og livet. Jeg skal ikke lyve på meg ting, eller fortelle hvor fantastisk ting er. når det ikke er det. Jeg skriver ikke for oppmerksomhet, jeg skriver for at de jeg kjenner og familien skal vite hvordan jeg har det, og for å hjelpe andre i samme sitasjon.

Hele familien min er splitta, bestemor er på sykehuset. jeg trives ikke på skolen og vennene, hvor er de nå? Jo de er opptatt med skole og sitt. Jeg har mange gode venner som jeg snakker med, men å bo et stykke unna dem gjør det litt vanskelig. Her i Solbergelva har jeg ingen. Jeg har mange gode venner rundt meg, men allikevel er det tidspunkt jeg føler meg så utrolig alene. Jeg føler meg tom, ensom og alene.. Det siste året med skole og ting på det private har ikke vært enkelt, men jeg skal jaggu komme meg igjennom de siste to ukene..

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

– Ann Helen