Dagen startet som alltid med stress. Finstasen skal på og sminken skal legges, i tillegg 4 hunder som skal luftes og attpå til skal man jo ha i seg frokost. Dagens viktigste måltid.. Med toget gående bak oss, men vi løper av sted i siste liten merker jeg etter hvert at bunadskoene begynte å bli vonde. Av og på har skoene vært i hele dag, mens vi har kjøpt mat, is, lodd. Vi vant faktisk en kaffepose to kaker, og begge gikk med fort.

Må bare meddele en morsom hendelse fra dagen. Av sted for å se russetoget i Hønefoss, og vi skulle parkere bilen ser vi to fulle frøkner som setter seg ned på parkeringen rett foran bilen våres for å urinere. Kan tro vi fikk en latter, hahah. Kvelden ble avsluttet med grilling og spising av kake! Flott dag med søster`n, pappa og fetter♥
 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg syns det er viktig å ikke legge så altfor stor fokus på at alt er rosenrødt og perfekt, når det ikke er sannheten. Det er mange som ikke har muligheten til å feire en slik dag, og mange som sliter og som ikke klarer det. Her tenker jeg på de som har depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Det er så stort fokus på hvor godt vi har det, hvordan dagen feires og at vi skal være glade og lykkelige uansett. Dessverre er det ikke alle som har det slik, og føler et slags “press”. Men jeg vil bare meddele med en gang at jeg har ikke champis-frokost, og bruker flere hundre kroner på en bedre middag utpå dagen. Jeg har ikke en komplett familie å være med og får ikke alt jeg ønsker meg. Men jeg ønsker å vise takknemlighet over dagen, nettopp fordi jeg er glad for det jeg har. Jeg sliter selv, og det er flere i samme situasjon. Jeg føler det er viktig å vise at man kan ha det bra også, selv hvor vondt og tung man kan ha det. Og med dette innlegget skal ingen føle press ved en slik dag. Det er greit å ikke ha en fantastisk dag og ikke velge å overskyte dagen. Det er flere som ikke klarer å gå ut på grunn av angst eller ikke har familie og venner rundt seg. Jeg håper flest mulig har tatt seg noen sekunder å skrive et hjerte eller noen gode ord til en som du kanskje veit er alene på en slik dag. Det kan være veldig sårt for mange å ikke kunne få delta på en dag som dette. Selv hadde jeg en fetter som fortalte meg at han skulle feire 17. Mai alene i dag da familien hans var reist bort, og plutselig fikk jeg overtalt han til å komme til meg i stede. Jeg ville ikke la han være alene. Ingen fortjener å være alene på en slik dag. Og jeg veit om flere dessverre. Jeg har prøvd mitt for å lage en god dag for meg og mine, og sendt en melding eller flere til personer noen dager før og i dag til de som er vært alene.

– Ann Helen