“6 uker? Seriøst? Det kommer til å føles lenge ut..”, tenkte jeg. Men der tok jeg feil. I dag har jeg måttet ta farvel med ansatte og brukere på praksisplassen min. Jeg kjempet hardt for å få praksisplass i Hønefoss, og fikk til og med advokaten min til å kontakte skolen, men til ingen nytte. Da jeg til slutt skjønte at dette ikke går, tenkte jeg som så at jeg får gjøre det beste ut av situasjonen. Dette er jo i tillegg et yrke jeg ikke vil jobbe noe med videre, men jeg prøvde, nok en gang. Etter et par uker kom jeg inn i rutinene, og trivdes godt. Jeg veit fremdeles etter dette ikke er noe jeg skal satse på senere, men jeg må faktisk si at jeg kommer til å savne arbeidsplassen og alle menneskene. En ting er sikkert.. Med 100 meter avstand hjemmefra og til jobb, så kommer jeg helt klart til å dra å besøke disse flotte menneskene.
Egentlig har jeg en dag igjen i praksis, men jeg har satt nesa mot Hønefoss nå. Gi og med at jeg har en avtale i morgen, så ble det slik. Uka har gått ut på mye stress. Møter, kjøretimer og praksis. Nå er jeg klar for en ordentlig langhelg, igjen. Klager ikke på mengden med fridager i Mai, altså. Andre langhelgen på rad, woohoo!
– Ann Helen