Jeg følte dagen startet bra frem til jeg kom på skolen i dag. Vi fikk utdelt praksisplasser i dag hvor vi skal være 4 dager i uka i 6-7 uker fra uka etter påsken. Jeg har veldig blandende følelser om dette, men aller mest gruer jeg meg. Jeg hadde håpet på plass i Hønefoss, noe som overhode ikke ser mulig ut. Jeg kommer med gode og saklige begrunnelser, men ingenting hjelper. Å få så mye motgang imot seg som jeg har nå, og i tillegg til dette på skolen gjør ikke ting bedre. Jeg skal jobbe på en institusjon veldig i nærheten av der jeg bor, men ønsket mitt om hva jeg skulle jobbe med, ble heller ikke som jeg trodde ble avtalt. Forstå meg rett, jeg regner ikke med å få alt som jeg ønsker det. Men å stelle andre mennesker er ikke noe for meg, jeg vil heller hjelpe dem på andre områder og kanskje småting de trenger hjelp til i hverdagen. Og det eneste jeg ber om er litt tilrettelegging for at jeg skal få det litt bedre med meg selv også midt oppi alt. Godt jeg ikke lever med så høye forventinger, men det er så klart lov å håpe at ting skal bli litt bedre. Jeg får gjøre det beste ut av det, som jeg alltid gjør. Gir alltid ting en sjanse, også får vi tar det derfra!
Nå skal jeg fortelle dere noe kjempeflaut for min del, kanskje min største flause til og med.. men som en god del av dere får nok en latterkule av. På vei til gymtimen i dag, gikk jeg med telefoen i hånda. Så klarte jeg å tryne. Jeg sklei i masse gjørme som var blandt vanlig grress. Jeg spratt rett opp igjen, for jeg syns det var flaut med alle bilene som kjøre forbi og lo av meg. Jeg gikk videre til gymsalen og da jeg kommer inn sitter en hel gjeng med gutter, som tydeligvis må ha mye imot meg. De veit hvem jeg er, mens jeg har ingen aning om hvem de er. Så idag fikk de enda mer å le av. Smelte i døra mens jeg var på do for å vaske av møkka på buksa og skoa, noe jeg ikke fikk ordentlig av heller. Så da jeg kom ut fra doen hadde de fortsatt mye å le av. Jeg legger ikke ut masse dritt om disse folka på nett, for det er ikke min greie. Lærern har fått beskjed tidligere. Kompisk var det, for jeg ler jo av det i ettertid. Men det virker som dette er en veldig uvanlig ting som ikke kunne skjedd noen av dem?! Tragisk. Jeg er trossalt ny på skolen, og nesten helt fra jeg starta der, har jeg følt baksnakking og dritt fra disse. Jeg forventer ikke at noen skal like meg, men jeg forventer respekt!
Tenk at et smil kan så brått forandret når dagene ikke er bra. Alt sjules blandt folk, men når man er alene er alt egentlig ikke så bra lenger.. Ingen og ingenting skal knekke meg samme hvor mye motgang og dritt det er både hjemme, på skolen og andre ting i livet.
– Ann Helen
Om du har det så grusomt på skolen burde du virkelig heller slutte. Det sier mer om deg som fortsetter for å vise andre at du klarer dette. Det er ikke DU som vinner på det, men de. Om du strever deg gjennom et år med skole, der du ikke har det noe godt med deg selv, er det bedre å si at nei. Jeg vil være lykkelig, dette gjør meg ikke lykkelig og slutte. Bynn på den linjen du vil gå på, ikke fortsett fordi pga andre. Du må stå opp for deg selv !
Og om du sliter så mye utenom skolen, så kanskje du burde få hjelp? Snakk med helsesøster, få henne til å henvise deg videre. Ting blir ikke bedre om du ikke gjør noe med det.
Og at folk vet hvem du er, har nok mye med at du legger ut ganske mye av livet ditt på nett, som alle kan lese. Kanskje det kan være en ide og legge bort bloggen og sosialemedier til du får det bedre med deg selv?
Og den tankegangen om at folk ler av deg, burde du legge bort. Du kan ikke tenke sånn, da rakker du bare ned på deg selv. Er ikke sikkert noen så at du trynte i dag, og det er ikke sikkert at guttene flirte av deg, selv om du kanskje følte det sånn. Jo raskere du får bort sånne destruktive tanker. Jo bedre vil du få det med deg selv.
Sandra: Hei Sandra! 🙂
Tror du kanskje burde vite om situasjonen før du skriver en slik kommentar. Jeg klandrer ikke folk med å slenge ut dritt om de på nett. Og jeg har selv blitt mobbet i 10år, og veit at om jeg stopper om nå, er det bare jeg som taper på det. De vil jo vinne, og det gjør de om jeg velger å slutte. Man må stå opp for dem og fortelle at dette er ikke greit! Og det er jo ikke bare skoleåret som har gjort dette året her vanskelig, men mange ting som ikke er blitt fortalt om på bloggen enda. Jeg fortsetter skoleåret, for om jeg slutter nå sitter jeg med en stor gjeld med stipend og i tillegg selv om jeg ikke går en linje jeg trives med nå, kan jeg fortsette med noe annet neste år. Man blir sterkere ved motgang, men det har vel kanskje ikke du erfart? Du mener at man bare bør gi opp, for da blir man sterk?! Vel, nå er det 3 måneder igjen av dette skoleåret. Og jeg skal bevise meg selv og de rundt meg at dette er noe jeg klarer.
At du skal sitte å megle om hva jeg bør gjøre med livet mitt blir for dumt. Hva jeg gjør med mitt liv, er min sak, ikke din! Bloggen blir ikke lagt bort med det første, for den har hjulpet meg masse på veien. Har allerede hatt den i 4år, og skrevet om mine opp og- nedturer, og for meg hjelper det å skrive. Om du ikke liker det jeg skriver, kan du likesågodt gå ut av bloggen min og heller lese om noe annet. Forstå meg rett, jeg tåler kritikk, men at du skal sitte bak en skjerm og kommentere, og fikse opp i en annen persons liv som du ikke engang kjenner blir for dumt. Jeg skriver, folk kan lese om de vil. Skrivingen hjelper meg i hverdagen, og jeg er allerede i gang med andre tiltak også.
Bevisene om at folk ler og ser på meg, er der. Jeg veit det med min sikkerhet. Du veit kanskje ikke hvordan det er å bli mobbet, men når man har opplevd det så lenge, veit man når folk gjør det og ikke. For det finnes en skille mellom mobbing og ikke mobbing!
Ønsker deg en kjempefin dag! Klem
Trur du skal lese det jeg skrev igjen. Jeg prøvde bare å komme med noen råd. Jeg har ikke angrepet deg. Så om du tåler kritikk, så ta heller til deg det jeg skrev, istendenfor å vri det til noe jeg ikke har ment.
Jeg har selv opplevd motgang,så jeg vet faktisk hva jeg prater om. Mener heller ikke at du burde slutte og blogge. Men kanskje ikke dele så mye som du gjør. Og nei jeg ser ikke på det som at du taper og at de andre vinner om du slutter på skolen. Man må gjøre det som er best for seg selv, ikke hva andre mener og tenker. Om du ikke trives på skolen, og det går utover hverdagen din, så burde du faktisk heller slutte. Og om du snakker med lånekassen så er det ikke sikkert du må betale tilbake det du har fått i stipend.
Det kan kanskje føles som om de vinner, men inners inne så gjør du det for deg selv. og det er det som er viktigst.
Håper ting order seg, og en fin dag til deg også.