Julemåneden er i gang, og alle har forskjellige følelser og tanker rundt denne tiden. Selv har jeg alltid sett på jula som en fin tid, og alltid gledet meg til julaften. God mat, julesanger, masse tid med familien og de som betyr mest. Men i år gleder jeg meg absolutt ikke. Jeg gruer meg rett og slett. Jeg har lyst til å sove igjennom hele jula, og ikke feire julaften. Julegaver er bare mas, alt er bare mas og trist.
Det har jeg nemlig sånn at jeg skal feire julaften med en person mindre i år. En person som betyr som alltid har betydd mest at er der. Min kjære søster skal nemlig feire julaften med kjæresten sin og hans familie. Og ja jeg skjønner valget hennes godt. Nå har de flyttet inn i stort fint hus som de endelig snart er ferdig med å pusse opp, og de har trossalt vært sammen i 7år(?). Jeg syns det er koselig at hun har blitt kjent med familien hans nå og at de skal feire jul sammen. Jeg er glad på hennes vegne, selv om det blir et stort tomrom for min del.. Men første gangen er den verste i alle sammenhenger, og dette er jo bare et stor tegn på at vi begynner å bli voksne, begge to..
– Ann Helen
