Før jeg dro hjem fra Hønefoss i går, møtte en del venner. Overrasket ble jeg da en av mine beste venner som jeg ikke hadde møtt på 4 måneder plutselig var der! Christopher og jeg møtes utrolig sjeldent, og derfor setter vi mer pris på de gangene vi faktisk møtes.
I går var det en som fortalte meg at jeg så veldig sliten ut, fordi jeg var like glad og energisk ut som jeg pleier. Dette med å flytte fra alt og alle jeg har i Hønefoss, gjør virkelig noe med meg. Merker humøret mitt er helt annerledes når jeg er der jeg vil være og med folkene jeg ønsker å være blant.
 Siden jeg har mista helt troen på å komme inn på Hønefoss, krysser jeg virkelig fingre og tær for å komme inn på Åssiden, siden Christopher også går der. Da har jeg noen å være med i hverdagen, både på skolen og etter skolen.

h

– Ann Helen