Det er så vanskelig å bo 2-3 timer unna der jeg har familien min, vennene mine, kjæresten min, hundene mine og alle de som betyr mest for meg. Mens her sitter jeg, helt hjelpeløs og veit egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver, jeg prøver virkelig å få til skolen. Jeg vil klare det, og på et vis samme hvor jeg ender opp angående skole og linjer, så skal jeg klare det til slutt. Jeg vil ha en utdanning, jeg vil ha en jobb, dette skal jeg klare!
Jeg syns bare det er så trist. Jeg har så mange i Hønefoss jeg skulle hjulpet og vært sammen med. Jeg hadde sett for meg tidenes år, med en bedre hverdag på skolen. Men neida, det gikk i vasken. Jeg hadde masse planer for dette året, men det gikk i vasken det også. Jeg føler jeg har skuffa mange med å ikke komme inn på Hønefoss, det er i Hønefoss jeg tilhører og vil være. Og jeg veit det er mange som trenger meg hjemme. Men om jeg er heldig, så kanskje kommer jeg inn på Hønefoss innen en måned. Jeg krysser fingre og tær. Heldigvis går jeg i en klasse her på Ål som er greie, og jeg overlever nok dette året her, bare jeg kommer ut fra detta internatet og mer blant folk.
Huff.. detta ble et veldig negativt innlegg, men jeg følte for å lufte noen tanker før jeg tar kvelden. Håper dere alle har hatt en super dag!
– Ann Helen
Huff, det skjønner jeg kan være vanskelig.. stå på og masse lykke til!
Lykke til med skoleåret 🙂 Vet hvor vanskelig det kan være, står selv på venteliste 🙁 Stå på, og nyt de fine øyeblikkene og ikke tenk så mye på det negative <3
Ojj! Fine store pupper <3
Anonym: Tusen takk! <3 Åååh, den er kjipt. Lykke til 😀
Selv venter jeg som sagt på plass der jeg ønsker. Stå på du også, satser på at du kommer inn!
Ida Johanson: Tusen takk 🙂