Dette innlegget skriver jeg med en stor klump i halsen. I dag måtte jeg si hadet til de 4 fantastiske hundene mine, og i samme slengen må jeg også bare få si at jeg savner de to tantegullene jeg har i Trøgstad hos min kjære søster.

Hundene mine er det kjæreste jeg har og de som faktisk betyr mest for meg, og derfor skriver jeg dette med en klump i halsen. Å flytte unna de er rett og slett forferdelig. Mange sier det er godt å kjenne på savnet, men nei.. det syns jeg faktisk ikke! Blir kanskje litt feil å sammenligne hundene mine med barn, men for meg er de to hundene mine som mine barn og noen veldig gode venner. De er gode lyttere og ikke minst trøstere når du har det vondt og er lei deg, og de beste gledessprederne i hverdagen. Det var sårt å ta en siste klem av dem. Men det positive er at det ikke er lenge til jeg ser dem igjen♥

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

– Ann Helen