Tenk på hvor fort alt kan plutselig snu? Fra et ganske så bra liv og alt er slik man nesten ønsker det, til at ting bare snus opp ned.

På søndag flytter jeg.. Jeg veit ikke hvor lenge eller noe, men jeg flytter for meg selv (nesten). Flytter til Ål på internat, og grunnen til at jeg sier nesten for meg selv er fordi jeg er den eneste jenta på internatet der.  Jeg starter på Ål videregående skole på mandag, blir spennende og mye nytt. Og foreløpig har jeg flyttet kun for å se an om jeg eventuelt kommer inn på Hønefoss etter hvert, og gjør jeg ikke det etter en stund blir det nok et friår på meg med jobbing. Hvis jeg plutselig ikke finner ut at jeg liker meg der og vil fullføre året med en gang. Men akkurat nå orker jeg ikke tanken på å flytte så langt unna.

Jeg har ofte sagt at jeg vil litt bort fra Hønefoss og at jeg er litt lei byen, og ja det er greit det. Men å flytte så langt unna vil jeg her og nå bare ikke. Ikke fordi jeg ikke føler meg klar for å flytte ut, nei nettopp fordi jeg har alle de fantastiske menneskene jeg har rundt meg her. Ål er ganske langt stykke unna meg, bortimot 3 timer eller noe. Og tanken på å flytte unna hundene mine som betyr mest for meg, familien min, vennene mine og ikke minst Martin, orker jeg ikke. Mulig folk syns jeg overdriver nå, men vi får se hva tiden bringer. Plutselig får jeg plass på Hønefoss om et par uker, eller plutselig liker jeg meg der oppe i Ål. Hvem vet?
Må også bare få understreke på at jeg er kommet inn på en linje jeg ikke ønsker..

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Slenger med et bilde av de to jeg kommer til å savne mest..

– Ann Helen