Flere enn meg som lengter tilbake til den tida de var små? Liten, glad, lykkelig og uten alvorlige bekymringer..
Nå har det seg sånn at min barndom har både hatt oppturer og nedturer. Jeg var innblandet i barnevernet fra 4-16års alderen, noe jeg aldri har sett på som positivt. Så fort jeg følte noe bra skjedde i livet mitt, var det noe vondt som skjedde i tillegg når det gjelder barnevernet. Jeg kom tidlig inn i voksenlivet, og har måttet ta mange voksne avgjørelser som barn, og gjort mye et barn ikke skal behøve å tenke på en gang.
I dag når jeg ser tilbake på barndommen min, ser jeg er kjempefin tid bortsett fra det som ikke var like fint, og helt ærlig skulle jeg ønske NOEN ganger at jeg fortsatt var liten. Løp rundt med noen som alltid passet på meg, eller rydda opp etter meg hele døgnet fordi jeg sprang rundt å rota overalt, alltid noen som trøsta meg eller ga meg en klem når jeg trengte det. Men jeg må også si at livet som snart voksen er enda mer fantastisk, fri og ingen som bestemmer over meg!
Alt jeg hadde,
alt det trygge
alt det kjente.
Det forsvant.
Folk ble eldre,
gikk videre.
Mens jeg;
Jeg vil helst bare ha alt som det var.
Som da jeg var liten.
(fant diktet på nettet)
– Ann Helen
Alt har fordeler og ulemper 🙂 Når man er liten drømmer man om å bli stor, så man får kontroll over sitt eget liv. Når man er voksen drømmer man om å være liten og uten beskymringer:)
Men helt ærlig savner jeg ikke det å være liten:)
Mittfamilieliv: Ja det er helt sant, det du sier der! 😀
Åhh, så søt du var (og fremdeles er).:)
Maren Helgemo: Haha, takk! 🙂