Hvor lenge har du blogget?
Jeg har blogget siden April 2012, altså i 3år nå.
Hvorfor begynte å blogge?
Fordi jeg ville ha et sted hvor jeg kunne skrive ut mine tanker og følelser i hverdagen, gi og med at jeg sleit en god del med ting i livet mitt på denne tiden.
Hvorfor liker du å blogge?
Det er egentlig en ganske enkel grunn til, jeg liker å skrive og jeg trenger et sted hvor jeg kan dele mine tanker uansett om noen leser det eller ikke. Og selvfølgelig når jeg veit folk leser det jeg skriver, blir jeg enda mer glad i å blogge og liker det enda mer.
Hva var det første du tenkte når du så at du var på 5.plass på topplista i Norge?
Helt ærlig, følte jeg at jeg drømte og jeg lurte på når jeg kom til å våkne fra den. Jeg kunne ikke fatte at det var sant, men endelig har jeg innsett at jeg faktisk var på Norges toppliste. Dagene før steg leserne mer og mer, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme på 5.plass i Norge.
Hvordan føltes det å være på 5.plass i hele Norge? Tror at du klarer å holde deg der?
Det føltes helt fantastisk, ble helt satt ut. Kunne ikke skjønne at det var mulig. Og nei jeg tror faktisk ikke at jeg klarer å holde meg der, men det er lov å håpe. Skulle virkelig ønske at jeg klarte å holde meg der.
Er det vanskelig med blogging og lekser samtidig?
Nei det syns jeg ikke. Etter 3 år med blogging så er jeg veldig vandt med det, men selvfølgelig du føler det som et enda større press når du ligger på topplista i hele Norge.
Bryr du deg når folk slenger dritt mot deg og hvordan takler du det?
Jeg bryr meg faktisk minst lite om hva folk mener om meg, så nei jeg bryr meg ikke om når folk kommer med stygge og negative kommentarer til meg. Det innlegget jeg skrev om sommerkroppen 2015, handler veldig mye at man må akseptere seg selv som man er, og blåse i hva andre mener, og da hadde det blitt veldig rart syns jeg om jeg plutselig skulle tatt til meg de negative. I tillegg har jeg fått mer positive tilbakemeldinger enn negative. Men selvfølgelig, det kommer nok en dag jeg kanskje ikke takler de negative kommentarene lenger.
– Ann Helen
