Altfor mange sliter der ute med mobbing, depresjoner, angst eller helt andre ting. Noen har foreldre som er slemme mot dem, det kan være alt for å bli brukt til å bli “hakket” på dag ut og dag inn.
Selv har jeg opplevd en del i mitt liv som 17åring. Jeg kom tidlig inn i det “voksne” liv og i tidlig alder måtte jeg ta mye ansvar. Dette er faktisk ikke bare mine ord, men det er faktisk voksne folk som har sagt det til meg.
Baksnakking og mobbing er det også blitt en del av, tillegg til å ha barnevernet med på veien frem til 18. juni 2014.

Det jeg vil frem til med dette innlegget er at ting vil bli bedre. Da jeg ble kvitt barnevernet etter å hatt dem etter meg stort sett hele livet begynte endelig ting å gå på plass for min del. Etter jeg begynte på videregående og mobbingen og ryktene har roet seg bittelitt. Livet mitt her hvertfall litt lysere enn det har vært tidligere og det er jeg helt sikker på at det vil bli for dere der ute også.

De små eller store plagene du har hatt igjennom livet som du har brukt masse energi på vil en dag bli borte. Tårene som treffer puta de hver kveld vil en dag ende opp med et smil. Du vil endelig se lys i tunnelen. For deg virker det kanskje uvirkelig og veldig usannsynlig nå, men jeg skriver det her etter erfaringer og jeg veit ting vil ordne seg. En dag vil du omgås med de rette menneskene som setter pris på deg, er glad i deg, ringer deg og spør hvordan du har det fordi dem bryr seg om deg. Du har ikke lenger de “vennene” som sviker deg, bruker deg eller de hører på deg og livet ditt kun for å sladre og spre rykter om det videre.

Selv hvor tungt jeg har hatt det gjennom årene, har jeg aldri tenkt tanken på å ta livet mitt. Livet er for å leves og man lever bare en gang. Tenk på hvor mye du vil gå glipp av om du avslutter livet ditt så tidlig. Tenk på alle de positive tinge i livet, de som får deg til å være glad og det du setter pris på. Familien din som alltid er glad i seg, selv du ikke alltid føler det selv. Eller de gode vennene du har som ringer når du er trist. Det finnes både store og små ting man kan glede seg over, og du veit selv hva som gjør deg glad og hva som betyr noe for deg.

Selvfølgelig er det ikke bare de unge menneskene som sliter, det er også eldre. Jeg kjenner flere i nokså voksen alder som har gjort flere forsøk på å ta livet sitt. Å skade seg selv og gjøre et forsøk på å la kroppen få mer smerte vil ikke hjelpe deg i det hele tatt. Noen mener at det fysisk smerte er bedre enn å ha psykisk smerte, men for å si det sånn, ingen smerte er en bra følelse å ha uansett! En av mine tiltak midt oppi det vonde var å starte og trene, det har tatt en positiv innvirkning for meg. Så start å trene eller ring en venn som får deg til å tenke på noe annet istedenfor å skade deg selv.

Tårer er det man uttrykker seg mest med når man har det tøft. Gråt i vei, det er godt å få det ut enn å stenge det inne. Ikke vær redd for å gråte foran andre heller, de må bare tåle det og ordentlige venner skal være der og støtte deg. Du kan gråte selv om du er sterk, alle må gråte litt en gang i blant uansett.

Også en liten ting til slutt. Uansett hvor såret, skuffet, sint, frustrert, trist og ensom du er. – Ikke glem at du ikke er alene. Noen ganger føles det kanskje ut som du er den eneste som har det sånn og ingen bryr seg om deg. Men det vil alltid være en person som er der, en som for dagene dine til å se lyst ut. For meg har hundene vært en viktig del de siste årene for meg. Jeg kan faktisk uttrykke mine følelser til dem gjennom tårer og de forstår med en gang at jeg ikke har det så bra. Det er også en person (hvertfall) der ute som er ekstremt glad for at du eksisterer og du får dagen til h*n til å se lyst ut.

Ikke gi opp, ting vil bli bedre!

Vi blogges =) <3
– Ann Helen