Det er 4 år siden. 4 tøffe, lange, triste og vonde år uten deg. 4år siden jeg så deg sist, du lå død i sykehus sengen, med et fint teppe over deg og et brennende lys ved siden av. Jeg husker det godt, du lå der helt stille uten noe som helst smerte. Det var både godt og vondt å se. Godt å se at du ikke hadde det vondt lenger, men utrolig vondt og forferdelig å se at du nå hadde dratt fra oss. Jeg tenkte :”Jeg får aldri se deg igjen, jeg får aldri snakka med deg igjen, jeg får aldri en klem av deg igjen, jeg får aldri høre gode og fantastiske ord om meg og søster`n”. Vi var der alltid for deg, vi stilte alltid opp. Nå får vi ikke gjort det lenger. Du får ikke sett lenger oppveksten våres, du får ikke sett hvor mye eldre og voksne vi har blitt. Vi har forandret oss enormt og jeg er helt sikkert på at om du hadde levd, så hadde du vært utrolig stolte over oss.
Jeg savner deg utrolig mye bestemor. Går ikke en dag utenom at jeg tenker på deg. Savnet etter deg kan ikke kureres, men minnene bevares.
Vi blogges =) <3
– Ann Helen