Tankene som svirrer oppi hodet om dagen

Det er mye som skjer i mitt lille(?) hode om dagen. Noen ting jeg ikke velger å utgi på bloggen, men dette er noe jeg velger å skrive om fordi jeg føler å få det ut. Jeg blåser i om familien, venner, beskjente eller andre blir sure på meg for at jeg skriver dette. Dette er min blogg, jeg skriver hva jeg vil og jeg tenker på hva jeg skriver her før jeg poster det og det tror jeg folk forstår.

Noen har sikkert lest det jeg skrev om bestemor for en stund siden, og noen kanskje ikke. Hun var syk før konfirmasjonen min, og ble hentet i luftambulanse. Hun ble litt bedre og fikk lov å komme i konfirmasjonen min, men hun måtte tilbake dit rett etterpå fordi hun fikk bare komme ut på perm. Inn igjen på sykehuset og var der noen dager. Hun ble bedre og fikk dra hjem til seg selv igjen.

I går natt tror jeg det var kom hun på sykehuset igjen, fordi hun hadde fått en maske hun ikke fikk på seg ordentlig.
I natt vekte mamma meg ved 3-tiden, og jeg trodde det var morgen og at mamma skulle til legen sånn som hun skulle i dag. Neida, hun vekte meg og sa at bestemor hadde fått hjertestans så hun måtte dra til Drammen med en gang. Hun ville ta med seg onkel og fikk tak i han til slutt. Hun hadde glemt at brua der borte var stengt så da måtte hun kjøre opp igjen til seg selv og en annen vei. 

Jeg fortalte søster`n det og kusina mi det, siden de ikke hadde fått vite noe enda siden vi ikke ville ringe dem så seint på natta. Mamma lovde meg å holde kontakt med meg hele tiden, men mamma det er ikke noe galt i det jeg sier nå, men jeg skulle ønske jeg fikk høre ting fra deg og ikke alle andre som forteller hver sin sak. Kanskje du ikke har hatt tid til å ringe meg. Uansett, onkel ringte stefaren min og sa det var stabilt når klokka var rundt 7 i dag. Så fikk jeg høre det at hun var kommet i respirator. Bestemoren min jeg hadde før våknet ikke ut av respiratoren men derimot pappa overlevde det. Det er 50-50 prosent sjanse for at hun overlever og selvfølgelig håper jeg på det beste. Søster`n sa at de visste ikke hva utfallet ville bli når de vekket henne ut fra respiratoren sakte men sikkert, så fikk jeg høre at hun ikke var i respirator lenger og at hun pustet fint. Nå venter jeg bare på å få tak i mamma for å få høre alt ordentlig. 

Jeg har virkelig ikke lyst til å miste bestemor enda, egentlig ikke i det hele tatt. Jeg er så glad jeg har en bestemor som henne, og ingen er som henne. Jeg elsker deg bestemor, du er ALT for meg du å<3
/
Bestemor og meg


Meg-Oldemor- Bestemor- Mamma-Storesøster

 

 

Vi blogges =) <3
– Ann Helen